Sende en 9-åring alene over Atlanteren

Nei, det kunne ikke ramle meg inn i måneskinn å gjøre.

Jeg hadde ikke sendt min (snart) 9-åring alene, men det er mange faktorer som er med på å avgjøre det.

Under de forutsetningene du skisserer i HI kunne jeg nok ha gjort det.

Veldig usikker, kanskje 🙂


Det hender barn er klare som bare det, men plutselig når de står oppi det finner ut at de ikke var så klare alikevel - da er man plustelig langt hjemmefra.

Nei det hadde jeg ikke gjort.

Hyacinth skrev:

Er det sånn Jeg reiser alene-opplegg hvor man blir passet på av kabinansatte?

Ja, hele veien.

Lisa skrev:

Hvis man begrunner det i frykt for at flyet skal falle ned så blir det litt absurd synes jeg.

Jeg er enig med deg. Men jeg husker at jeg tenkte at det måtte ha vært fryktelig for gutten som fløy alene med Air France og ikke minst for foreldrene etterpå oag at jeg nok aldri skulle kunne gjøre noe slikt.

Legger til: Men vi kommer å gjøre det uansett, om han fortsatt vil neste sommer.

Lisa skrev:

Hvis man begrunner det i frykt for at flyet skal falle ned så blir det litt absurd synes jeg.

Selvsagt er det absurd. Flyskrekk er gjerne det. Jeg hadde ikke greid å slappe av i det hele tatt, om barnet mitt var på et fly over Atlanteren, og 7-9 timer er lenge å sitte med dødsangst på vegne av barnet sitt. Sånn sett så ville det gått lettere på kortere flighter, men jeg er fullstendig klar over at problemet sitter i mitt hode.

Jeg ble så overrasket da jeg så spørsmålet ditt at jeg måtte skjekke opp retningslinjene fra flyselskapene - fordi jeg var helt sikker på at barna måtte være eldre for å reise som UM internasjonalt, men det er altså helt OK. 🙂

Jeg ville ha latt min 9 åring reise, men kun med direktefly.

Ja, det ville jeg. Jeg synes det var skumlere å sende henne fire timer alene på rutebuss som åtteåring enn jeg ville syntes det ville være å sende henne fra Oslo til New York med kjente i hver ende. Man kan jo ikke gå av på feil sted, det er kabinpersonale som passer på osv.

Tallulah skrev:

Selvsagt er det absurd. Flyskrekk er gjerne det. Jeg hadde ikke greid å slappe av i det hele tatt, om barnet mitt var på et fly over Atlanteren, og 7-9 timer er lenge å sitte med dødsangst på vegne av barnet sitt. Sånn sett så ville det gått lettere på kortere flighter, men jeg er fullstendig klar over at problemet sitter i mitt hode.

Jeg har flyskrekk, men jeg er klar over at frykten min er irrasjonell, så det tok jeg med i betraktningen når jeg stemte. Jeg vet at å fly er trygt, så å stemme at jeg kunne ikke gjort det og ikke skjønne at andre kan gjøre det heller, blir helt merkelig i mitt hode hvis vi utelukkende snakker transportmiddel. At ungen ikke er klar, at en selv ikke er klar, at det blir for mange timer alene osv. blir noe annet.

Jeg hadde neppe gjort det. Jeg gjorde meg, som flere her, noen tanker rundt det etter at Air France-flyet styrtet. En flystyrt er jo usannsynlig, men det er mange ting som kan skje ombord som gjør at jeg ville vegret meg. Jeg ville tenkt på matforgiftning, massiv turbulens og denslags. Det er jo ikke farlig, men det kan være mange timer for en niåring å være alene på. Jeg husker bl a i fjor, hvor det skjedde et-eller-annet ombord på Continentals fly fra Oslo til NY hvor varmen i flyet gikk føyken, og folk følte de holdt på å fryse ihjel. De hadde ikke nok tepper ombord til å holde folk varme. Slike ting kan jo også skje.

(Og ja, jeg er dronningen av katastrofetanker. )

Jeg tror kanskje det kunne ha blitt aktuelt. Men nå er det fortsatt to år igjen til jeg har niåring, så det er vanskelig å sette seg inn i.

For oss er det aktuelt å la henne reise til kanariøyene alene. Men ikke enda. Uansett vil det nok for oss være lettere å finne noen hun kan sitte med som hun/vi kjenner litt, enn det det er for dere. Tror vi vil prøve en sånn løsning første gangen.

Ja, ut fra det du forteller om gutten og reisen, så hadde jeg fint sendt ham med fly alene.

Tallulah skrev:

Selvsagt er det absurd. Flyskrekk er gjerne det. Jeg hadde ikke greid å slappe av i det hele tatt, om barnet mitt var på et fly over Atlanteren, og 7-9 timer er lenge å sitte med dødsangst på vegne av barnet sitt. Sånn sett så ville det gått lettere på kortere flighter, men jeg er fullstendig klar over at problemet sitter i mitt hode.

Ja for all del, jeg skjønner utmerket godt hva du mener. Den risikoen jeg måtte ha vurdert og tatt alvorlig hvis det var snakk om så mange timer ville vært om jeg ville overleve den fysiske og mentale påkjenningen det utvilsomt ville ha påført meg 🙄

Lisa skrev:

Den risikoen jeg måtte ha vurdert og tatt alvorlig hvis det var snakk om så mange timer ville vært om jeg ville overleve den fysiske og mentale påkjenningen det utvilsomt ville ha påført meg 🙄

Jepp, samme her!

Pepper Lemon skrev:

Jeg hadde neppe gjort det. Jeg gjorde meg, som flere her, noen tanker rundt det etter at Air France-flyet styrtet. En flystyrt er jo usannsynlig, men det er mange ting som kan skje ombord som gjør at jeg ville vegret meg. Jeg ville tenkt på matforgiftning, massiv turbulens og denslags. Det er jo ikke farlig, men det kan være mange timer for en niåring å være alene på. Jeg husker bl a i fjor, hvor det skjedde et-eller-annet ombord på Continentals fly fra Oslo til NY hvor varmen i flyet gikk føyken, og folk følte de holdt på å fryse ihjel. De hadde ikke nok tepper ombord til å holde folk varme. Slike ting kan jo også skje.

(Og ja, jeg er dronningen av katastrofetanker. )

Jeg er også der. Jeg har for øvrig opplevd både svært kraftig turbulens, fyll og slosskamper på fly, og det er alle situasjoner som barn kan bli kraftig skremt i, uten at de har noen ved sin side som kan beskytte og trøste. Det er jo ikke slik at de har en flyvertinne som kun har som ansvar å sitte ved siden av dem.

(Nå skal det sies at barnet mitt var med under den kraftige turbulensen og hylte frydefyllt utover kabinen "Mamma, vi faller ned! Det kiler!" )

Jeg hadde ikke vurdert det med min tiåring, muligens med trettenåringen, men jeg syns det er veldig lenge og langt.

Hverken jeg eller min datter (ikke åtte ennå, men tviler på at ting endrer seg til hun blir ni) hadde taklet dette.

Men jeg vet at mange takler det.

Jeg ville nok kunne gjort det, forutsatt at jeg reiser alene-opplegget er kan brukes på så lange flystrekninger, at det ikke er snakk om flybytte og at barnet er reisevant. Faren for flystyrt er så minimal at den ikke kan være med som et vurderingsmoment. Andre forhold som kan oppstå (turbulens, forsinkelser osv) kunne vi snakket gjennom på forhånd og forberedt barnet på.

Det er ikke akkurat en spontan hoppe på-tur det er snakk om. Du og dere har tenkt gjennom det og slik jeg ser det ligger alt til rette for at det vil bli en vellykket tur.
Skal man støtt tenke krise og på alt som kan gå galt så er det ikke mye man kan finne på her i verden.

Ja det tror jeg. Selv fikk jeg reise til Spania tur retur som fjortenåring med flybytte i Barcelona og i Madrid. Og siden dette er nonstop og hvis han er komfortabel så hvorfor ikke? Hva er dere redde for?