Har sødmekrav til hva som er godteri endret seg på en generasjon?

Vesla elsker jordbær - og blåbær og bringebær osv....:)

Her må jeg begrense mengden, ellers hadde hun spist for mye rett og slett...Plukke markjordbær er ikke så aktuelt her oppe, men hun gleder seg til høsten når blåbærene kommer, og i fjor høst plukket hun alene så mye at det ble nok til en pai....:) Og at det var så mye til overs, sier litt om mengden som gikk i munnen samtidig...:)

Jeg har en som er allergisk mot det meste så har ikke maset på henne om å smake. Den andre elsker alt som er frukt og grønt, mer enn meg _nesten_. Eneste hun kan styre seg for er sukkererter, de elsker jeg Mine drikker ikke mye brus, mens jeg elsker det. Jeg tar gjerne sukker på ALT. Vannmelon, bringebær, jordbær, på sjokoladepuddingen Det gjør _ikke_ mine. De liker det ikke..

Jeg er nok unntaket som bekrefter regelen din 😮

Her elsker ungene jordbær, markjordbær, bringebær og blåbær.
Alt finnes i en grei omkrets rundt huset og de går stadig på sanking.
Spiser det uten sukker.

Barna våre elsker jordbær, markjordbær, blåbær og bringebær. Rips tror jeg kanskje ikke de har spist så mange ganger?

Vi har også hørt den "stakkars liten som må drikke vann", fra faren min. Jeg er oppvokst med at saft er tørstedrikk og har vel først i voksen alder vennet meg til å drikke mye vann (unntak under/etter trening, da har jeg alltid drukket vann). Så mine barn vokser vel opp med mindre sukker enn jeg har gjort, tror jeg.

Knotten hadde et år eller to der han ikke likte jordbær, men nå er det det beste han får sånn omtrentlig.
Han spiser det meste av frukt og bær, så passe at jeg ikke har tatt knekken på all villbringebæren i hagen for at han skal kunne gå og plukke. :edel mor:

Vi har masse bær i hagen hjemme og utenfor hyttedøren på begge fjellhyttene, så tilgangen er det ingenting i veien med.

Syrin skrev:

Mine ungar er glad i bær - av alle typar. Sjølv likte eg ikkje rips, og syns vel framleis det er litt surt.

Mi erfaring når det gjeld det søte er litt motsatt av trådstartar. Eg syns at besteforeldregenerasjonen vil ha det mykje søtare enn det vi har lært oss til. Min far (over 70) f.eks syns at jordbær utan sukker på ikkje er verdt å smake på ein gang. Han likar heller ikkje dei meir syrlege yogurtane. Og han syns synd på mine barn som må ete denne sure maten. Mine foreldre brukar mykje sukker på grauten, det skal knase i sukker i lefsene, etc etc. Kanskje det er slik at ein åt søtsaker sjeldnare før, men at dei var desto søtare.

Helt enig. Mine foreldre spiser jordbærene med sukker og fløte til, mens poden spiser dem bare. Og syltetøyet de koker er defintivt søtt, mens vi lager sukkerfritt frysetøy.

De bruker forøvrig også mer salt enn vi gjør.

De tre eldste barna mine er veldig glade i jordbær, på omtrent samme måte som meg vil jeg tro. Minsten får grøsninger av alle typer bær og frukt, og nekter å spise det. Jeg tror det har sitt opphav i at han har reagert allergisk på det, og er redd for at det skal klø i munnen. Heldigvis spiser han de fleste grønnsaker.

Mine er mer glad i jordbær enn hva jeg er. (Men jeg husker at noen av besteforeldrene mine måtte ha sukker og fløte på jordbærene for å spise dem. For min del så synes jeg at det bare er et marginalt tidsintervall med optimale bær og at ellers fortjener jordbærene balsamico og sukker for å komme til sin rett.)

Hehe, jeg har en sønn som liker søtt generelt, og jordbær spesielt. Så har jeg en sønn som ikke er så glad i søtt, heller ikke jordbær.

Kløver elsker jordbær. Det jorde jeg også som barn (nå også, da). Hun elsker også markjordbær, og gleden ved å finne dem! Der tror jeg mye av magien ved "skogens godteri" ligger. Jeg husker også at vi spiste gjøksyre i skogen, og "likte" det, selv om jeg aldri ville ha rørt det om jeg fikk det servert f.eks. sammen med middagen hjemme. Kløver har også fortalt at de har spist det på tur med barnehagen.
Jeg har aldri likt rabarbra og stikkelsbær, og bare vært måtelig glad i rips og solbær. Så jeg ser ingen forskjell mellom oss. Ikke at det er statistisk grunnlag i seg selv, da. Jeg tror også at noen er mer glad i søtt enn andre. Min mor er velsignet med en forkjærlighet for kapers og andre ekle, vonde ting. Hun spiser bare kake hvis etikette tilsier det.

Kanina skrev:

Min mor er velsignet med en forkjærlighet for kapers og andre ekle, vonde ting.

Mmmm, kapers!

Mine barn elsker alt av bær og spesielt bær de kan plukke selv. De spiser så mye markjordbær og blåbær de kan få tak i og spiser jordbær i et tempo jeg ikke trodde var mulig - får de valget mellom bær og snop velger de bær. Og dette er barn som liker sin snop, altså. Så jeg tror det handler om preferanser, ikke generasjoner.

Mine elsker å spise bær de kan plukke selv. Markjordbær, blåbær og bringebær.

Eldste og yngste elsker det, mellomste syns det er for surt.

Kunne ikke svare. Har ei som elsker jordbær, og en som ikke ville spist det (eller noen annen frukt ) for å redde livet. Han har dog begynt å like jordbærsyltetøy, så håpet er lysegrønt.

Lillesøster elsker bær, og er i ekstase om hun finner en blåbærtue eller får lov å plukke bær fra den meget beskjedne jordbæråkeren vår. Jeg tror hun er mer begeistret enn det jeg var.

Det ironiske er at hun egentlig ikke liker søte ting, syltetøy vil hun for eksempel ikke røre og hun sier pent nei takk om vi skulle by henne på skive med sjokade.

Milfrid skrev:

Kunne ikke svare. Har ei som elsker jordbær, og en som ikke ville spist det (eller noen annen frukt ) for å redde livet. Han har dog begynt å like jordbærsyltetøy, så håpet er lysegrønt.

Godt å høre at man ikke er alene. I disse tider, når frukt helst skal være hovedsnacks på alle fronter, er det nærmest flaut å ha et barn som virkelig grøsser av det. Høres ut som det er noe i veien med oppdragelsen, at han har fått velge mellom smågodt og banan, liksom. Syltetøy inngår forresten i det han neppe ville spist for å redde livet.

Niobe skrev:

Helt enig. Mine foreldre spiser jordbærene med sukker og fløte til, mens poden spiser dem bare. Og syltetøyet de koker er defintivt søtt, mens vi lager sukkerfritt frysetøy.

De bruker forøvrig også mer salt enn vi gjør.

I går fikk vi bringebær og blåbær med melk og sukker til dessert hos svigers. Verken storebror (han ble strengt tatt ikke tilbudt det, heller) eller jeg ville ha sukker på bærene våre og svigerfar måtte spørre flere ganger (og neste klype seg i armen, virket det som ) mens vi spiste, for å forsikre seg om at jeg ikke bare koketterte.

Tyttebærsyltetøyet svigermor lager er også så søtt at poenget med noe syrlig til kjøttkakemiddagen i praksis blir borte.

Sybil skrev:

Ungene mine elsker jordbær og markjordbær! Vi tredde de på strå (det vokser over alt hos mine foreldre) og jeg fikk skikkelige flashbacks til barndommen

Samme her. 🙂

daffy skrev:

Hypotesen min er at hverdagsmaten og drikken barn spiser i dag er søtere enn før, og at sukkerkravet til hva som er "godteri" har økt.

Det stemmer i alle fall ikke for mitt vedkommende, oppvokst som jeg er med saft og brus og sjokade og masse godteri - og lassevis av sukker på jordbæra. Jeg stemte at ungene har omtrent samme forhold til jordbær som jeg hadde. Jeg elsket det, og de elsker det, men de spiser det som regel "bart" - i motsetning til meg, som brukte melk og MYE sukker i barndommen.