Julegavesosiologi

....så et program om dette 1.juledag fra UK, herlig sarkasme over julens mange fallgruver. Tydelig at det er litt av en kunst å treffe blink med gaver. En av de spurte vedgikk at han likegreitt hadde sendt en gave i retur med beskjed om at den var totalt uønsket

Hvordan er dette i de tusen hjem? Hva er tanken bak en gave som mottakeren finner meningsløs?

Jeg kan ikke fordra julegaver pr. definisjon, jeg kan ikke fordra alt bullshit'et om at "det er ikke gavene som er poenget, da!", når det jo så opplagt er det, jeg synes det er forferdelig å høre voksne mennesker sutre over julegaver, og jeg FIKSER ikke frasen "man kan risikere å få".

Noen gjør det sjarmerende og hyggelig, men det er ikke den generelle stemningen man opplever når man observerer dette utenifra. Langt derifra.

Sånn.

Gavegiving er en vanskelig skikk. Men når den virker, er det så hyggelig at jeg synes det er verdt det.

Det er vel ikke mange som med viten og vilje kjøper en gave som mottakeren finner meningsløs, men det er nok ikke alltid giver og mottaker har lik oppfatning av hva som er en fin gave. I dag var jeg hos en venninne som sukket oppgitt over å få perlehøner til jul, dvs. en gave som går til Care. Jeg synes slike gaver er en bra ting og har selv gitt bort geiter.

Julegaver: nok en ting vi kan bekymre oss over og analysere ihjel 🙂

Voksne som sutrer over gaver har jeg eller ingen tålmodighet med. What's wrong with people??

Jeg er så heldig at de få voksne jeg gaveveksler med er både oppegående, hyggelige og høflige - og gaveutvekslingen er som en følge av dette en 100% hyggelig affære.

Men man må jo analysere en hel del for å gi vellykkede gaver. Og med en gang du har analysert, har du også investert følelser og engasjement. Og dermed blir tærne lange. Og så har du det gående.

(Til orientering har jeg stort sett bare fått gaver jeg ble veldig glad for til jul i år.)

Når gaven jeg får er en tydelig skivebom, da er det på tide å slutte med gave-bytting. En tydelig indikasjon at vi heller bør prioritere å tilbringe tid sammen.

Jeg har en veldig fin omgangskrets. De blir glad for det jeg gir, og de gir ting jeg blir glad for. Men så er jeg ikke vanskelig å tilfredsstille heller: Jeg blir glad for bare det faktum at noen har husket på meg i år igjen.

Jeg synes virkelig ikke at gaver til meg er viktig i jula. Min største glede er å se at ungene koser seg så innmari med det de får. Og så var det skrekkelig gøy da jeg virkelig traff innertier med gave til min far i år. Jeg forsøker å glede meg mer over de gavene som treffer enn de som ikke traff.

Det eneste er at jeg blir litt lei når vi får pyntegjenstander. Vi har ikke slikt stående fremme og dermed blir ikke gaven brukt. Jeg har begynt å regifte sånt til noen jeg tror har større nytte av det enn oss.

Benzo skrev:

Det er vel ikke mange som med viten og vilje kjøper en gave som mottakeren finner meningsløs, men det er nok ikke alltid giver og mottaker har lik oppfatning av hva som er en fin gave.

Tja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Vi har fått dokost, badetøfler fra Nille og i år fikk vi jammen en oppvaskkost og oppvaskduker. Jeg kan ikke se at noen kan kategorisere det som fine gaver. I grunnen så synes jeg det er bedre at barna får gaver enn oss voksne.

En litt fin oppvaskebørste og oppvaskekluter hadde jeg faktisk satt pris på.

Heldigvis er hverken min familie eller svigerfamilien noe særlig til store gaver i julen. Kun de allernærmeste (Dibmann, 1997 og 2003 for meg) får litt dyre gaver, for de andre går det i konfekt, hjemmelaget syltetøy o.l.

Lille Foo skrev:

Når gaven jeg får er en tydelig skivebom, da er det på tide å slutte med gave-bytting. En tydelig indikasjon at vi heller bør prioritere å tilbringe tid sammen.

Veldig godt poeng. Jeg har faktisk flere venner jeg har avtale om å ikke bytte julegave med. Vi bestemmer heller at vi skal gå ut sammen. Enten bare på kafé, eller på restaurant. Fine fine julegaven.

Vi fikk faktisk to pakker med toalettpapir med nisser på i år. Greit det, for det er noe som blir brukt i det minste

Ellers prøver jeg alltid å analysere den som skal få gave, slik at jeg har litt forhåpninger om å treffe. Det er dessuten alltid morsommere å gi enn å få.

Ying skrev:

Tja. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Vi har fått dokost, badetøfler fra Nille og i år fikk vi jammen en oppvaskkost og oppvaskduker. Jeg kan ikke se at noen kan kategorisere det som fine gaver. I grunnen så synes jeg det er bedre at barna får gaver enn oss voksne.

Søsteren min fikk det samme som dere i år og ble veldig glad for det.
Så man er forskjellig.

Zoë skrev:

Voksne som sutrer over gaver har jeg eller ingen tålmodighet med. What's wrong with people??

Jeg er så heldig at de få voksne jeg gaveveksler med er både oppegående, hyggelige og høflige - og gaveutvekslingen er som en følge av dette en 100% hyggelig affære.

Samme her. Heldigvis. Ellers tror jeg at jeg hadde kuttet ut hele gaveutvekslingen temmelig kjapt. Jeg syns ikke barn heller har lov å sutre over gaver.

Lille meg skrev:

Veldig godt poeng. Jeg har faktisk flere venner jeg har avtale om å ikke bytte julegave med. Vi bestemmer heller at vi skal gå ut sammen. Enten bare på kafé, eller på restaurant. Fine fine julegaven.

Vi har minimalisere gavene maksimalt. Kjøper ikke til søsken, kun til nevøer/nieser, og vi har bare ett vennepar vi bytter gaver med. Men jeg elsker å kjøpe gaver da, og kjøper skikkelige ting til de som får - forsøker å tenke h a de liker og ønsker. Når man kommer ned på "må kjøpe noe fornå kjøpe noe"-nivå er de på tide å revurdere.

Jeg har gitt opp å få kuttet ut gavene til de voksne. Men jeg skulle ønske vi kunne gjøre det, det hadde vært veldig greit å kunne kjøpe litt dyrere ting til ungene istedenfor.

Men oppvaskbørster og kluter er ikke så dumt da. Det og ting som kan spises. Det er veldig mye bedre med ting man får brukt enn en nipsgjenstand til skapet. Ellers synes jeg det er veldig hyggelig at folk husker oss enten de bommer eller treffer på gavefronten.