Alene på tur med toåring

Jeg hadde aldri gjort det med eldstemann. Det er mulig det er han som er årsaken til at jeg synes minsten er rolig? Eldstemann tok jo pusten fra alle da han var på den størrelsen, klatret opp på ting som var vesentlig høyere enn seg selv, kastet seg uti uten å tenke og løp fortere enn lynet. Ja, og lekte gjemsel. Det har imidlertid gått over så til de grader.

Hattifnatten skrev:

Hos oss er det motsatt Katta. Eldstemann har knapt hatt et blåmerke i sitt liv.
Minstemann klatrer på alt og stuper uti det meste uten hemninger.

Eldstemann hos oss har heller aldri hatt blåmerker. Han har aldri (eh jo en gang og da var han sjokkskadd) slitt hull på klær. Men det sto ikke på innsatsen, det var bare ekstrem kroppskontroll på en liten gutt. Minsten derimot tryner både her og der så jeg har tenkt gjennom hva jeg skal si hvis barnevernet kommer mer enn en gang.

Jeg ville dratt, men jeg har hatt to-åringer som har vært greie på tur da. Det er selvsagt forskjell på barn slik sett, og forskjell på hva man synes er pes eller ikke.

I øyeblikket ser jeg på muligheter for å få selskap av skolebarna istedenfor. Eller kanskje jeg bør dra et helt annet sted.

Jeg blir direkte uvel bare av tanken på å reise på "ferie" alene med mine to 09-gutter. Det hadde ikke blitt mye ro, fred og idyll, gitt...

Jeg ville i alle fall ha hatt med meg et annet voksent menneske som man kunne snakke i hele setninger med.

Med eldste ville jeg sagt et gledesstrålende ja da hun var to! Enkleste turist i hele verden, passe skeptisk til at hun ikke gjorde farlige ting, passe sjenert til at hun holdt seg hos oss, hun prøvde ikke stunts, stakk ikke av osv. Jeg reiste mase med henne, buss, tog, fly, båt, null problem.

Den toåringen vi har nå vil jeg nesten ikke ha med på butikken. Hun er klin kokos apekatt, høyt, lavt, ikke redd for noe, stikker gjerne av, klatrer, hopper og er helt vill. Til syden med henne alene? Nei, aldri i livet!

gajamor skrev:

Ett barn? Ingen søsken h'n kan krangle med? Høres ut som himmelrik...

høres deilig ut.. selv om min 2 åring er aktiv så er det grusomt aktivt med begge mine sammen. en om gangen er det greit.
Min 2 åring sover og fra 19-07 og 2 timer på dagen. ser for meg det hadde vært deilig med bare han..:D og velg et sted som har et inngjerdet barnebassengområde kanskje?

Jeg ser for meg meg og gullungen på 2. Det hadde ikke blitt mye ferie for min del hvertfall.

Jeg hadde gladelig dratt med mine da de var to år - men jeg har nok valgt strandliv og ikke bassengliv. Der er det mer som kan være spennende utenom vannet også.

Jeg hadde ikke gjort det. Vi dro på ferie da minsten var 1,5, og han var helt grusom å ha med seg på ferie. Likte ikke sand, vann, basseng eller sol. Ville bare være inne og leke med biler. 😀

Med min 2-åring hadde det blitt kaos.

Jeg hadde reist, uten tvil. Med kun en unge så blir det jo ferie uansett. 😀

Med vår toåring hadde det vært kjempekoselig. 🙂 Vi var faktisk på et sånt all inclusive-hotell da han var noen måneder over to, og mannen var syk deler av uken, så Poden og jeg var ganske mye bare oss to. Det var veldig hyggelig og fint. (Ja, ikke at mannen var syk, da, men Poden og jeg hadde det veldig fint.) Vi lånte en bærbar DVD-spiller som han kikket på på flyturen, og han har alltid vært veldig grei å fly med.

Jeg kunne ha gjort det med snuppa, men aldri i livet med knerten.

Snuppa har kunnet sitte på restaurant hele livet. Hun enten prater med oss eller tegner. Knerten var og er høyt og lavt (og han var bare helt på normalen i forhold til andre 2-åringer). Knerten var 2,5 da vi var på ferie i sommer. Å reise som eneste voksen med ham hadde ikke blitt mye ro. Når de blir 3 kan de sendes i bamseklubb et par timer om dagen.

Katta skrev:

I øyeblikket ser jeg på muligheter for å få selskap av skolebarna istedenfor. Eller kanskje jeg bør dra et helt annet sted.

Det er lenge siden du var her. Og lillebror hadde digget plutten. Ikke noen basseng i nærheten heller.

Eg hadde aldri gjort det, men det er ut i frå min kapasitet, mitt tolmod og mine barns elendige sovehjerte. Samt at dei begge har vore komplett ute av stand til å sysselsette seg i fem minuttar åleine.

Så lenge han er forholdsvis rolig så kan det nok bli fint.
Men jeg glemmer aldri sydenturen da minste var to år, det var virkelig et mareritt. Startet med fire timers hyling på flyet til Gran Canaria, og slik fortsatte hun til vi var hjemme i Norge igjen.

Jeg hadde glatt dratt på ferie med en hvilken som helst toåring. En voksen vs. et barn, det er jo fortsatt mann-til-mann-oppdekning, ikke soneforsvar.