Større risiko for skilsmisse om mannen gjør mer husarbeid?

Candy Darling skrev:

Herre. Etter 9 foreldremøter og like mange høst- og vintergrupper i verste Little Manila har jeg enda til gode å møte en au pair i slike settinger. : datapunkt:

De hevder at noen skoler har egen avkrysning for at au pairen kommer på foreldremøter. Men nevner beleilig nok ikke navn. Alternativt

Jeg lurer på hva skolen tenker om meg. Det er mannen som møter på alt. Absolutt alt. Nå sitter han og drikker kaffe med de andre foreldrene på trinnet.

Katta skrev:

Jeg lurer på hva skolen tenker om meg. Det er mannen som møter på alt. Absolutt alt. Nå sitter han og drikker kaffe med de andre foreldrene på trinnet.

De tenker nok at du er bare minutter fra skilsmisse. 0

Polyanna, ikke bli nervøs om du noengang skulle havne ute på den norske landsbygda ved en feiltagelse. Det finnes intelligent liv der.

Sikker?

Polyanna skrev:

Men stort sett så skiller de seg jo ikke. I hvert fall langt sjeldnere enn oss likestilte, velutdannede byboere.

Polyanna skrev:

Ja. Om man er av typen som er happy med hus bygd på tomten bak mor og fars hus, gift med en fra nabobygda, jobb som ikke krevde en utdanning man måtte reise hjemmefra for å få, charterferier og bare det, og altså å leve tradisjonelt med deltid, ta mest av husarbeidet, ta mest av alt med barna, etc., så er man heller ikke typen som "lykkemaksimerer", ønsker seg "mer", leter etter "den enda større kjærligheten", lurer mye på om "er dette alt"? Man slår seg lettere til ro med det man har, rett og slett, tror jeg. GROVT forenklet.

Jeg tror du har rett i at dette er grovt forenklet, for jeg ser ikke helt hvordan det første du skriver står i motsetning til det siste? At noen trives der de er født og oppvokst, finner kjærligheten og slår seg ned uten å måtte ta opp skyhøye lån i banken, utelukker vel ikke "oppgradering" i form av vanskelige bøker, meningsfull jobb og givende dager? Jeg skjønner ikke hvorfor karrierejag, lange arbeidsdager, lite tid sammen med barna, skyhøye boutgifter og overprisede hotellferier skal utklasse deltidsarbeid (som gjerne lar seg gjøre når man har fått tomt gratis!), tid med barna, telttur i skogen og solslikking i syden? Er det det kulturelle du mener mangler i siste scenario?

Her gjør mannen alt husarbeidet, og jeg er hovedforsørger. Kan bli spennende å se hvor lenge vi varer da.

Skremmern skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor karrierejag, lange arbeidsdager, lite tid sammen med barna, skyhøye boutgifter og overprisede hotellferier skal utklasse deltidsarbeid (som gjerne lar seg gjøre når man har fått tomt gratis!), tid med barna, telttur i skogen og solslikking i syden?

Veldig enig med deg.

Hvis jeg skjønner Poly riktig, så er det ikke snakk om hva som utklasser hva. De som er fornøyd med ting som de er og alltid har vært, er naturlig nok mer tilbøyelig til å ikke ønske endring (kanskje inkludert skilsmisse). Hypotesen er at det er en opphoping av disse blant par med tradisjonell kjønnsfordeling, og det tenker jeg er en rimelig forutsetning. Det er også sannsynlig at det er flere av disse blant dem som forblir på hjemstedet sitt enn blant dem som bryter opp og drar til storbyer. Ikke minst fordi det der er økonomisk mulig å opprettholde at ikke begge jobber.

Det er virkelig ikke noe galt med å være enkel å glede, aka mye lykkelig, altså. Jeg er enkel selv, selv om jeg trenger det urbane livet for å gjøre det.

Gode kaffesjapper, Xich Lo og Karpe Diem med gode venner, fin jobb og en ny Kindle, så er jeg hæppimøffin!

Jeg er tydeligvis ikke urban nok. :aner ikke hva Xich Lo er:

rine skrev:

Jeg er tydeligvis ikke urban nok. :aner ikke hva Xich Lo er:

Vietnamesisk restaurant midt i sentrum av hovedstaden, sier google. Med gode anmeldelser.

Candy Darling skrev:

Hvis jeg skjønner Poly riktig, så er det ikke snakk om hva som utklasser hva. De som er fornøyd med ting som de er og alltid har vært, er naturlig nok mer tilbøyelig til å ikke ønske endring (kanskje inkludert skilsmisse). Hypotesen er at det er en opphoping av disse blant par med tradisjonell kjønnsfordeling, og det tenker jeg er en rimelig forutsetning. Det er også sannsynlig at det er flere av disse blant dem som forblir på hjemstedet sitt enn blant dem som bryter opp og drar til storbyer. Ikke minst fordi det der er økonomisk mulig å opprettholde at ikke begge jobber.

Men gjelder det bare bygder? Hva hvis man er fra en by, og Norge har ingen store byer sånn egentlig, er man "enkel" hvis man slår seg ned og blir værende i byen man er født og oppvokst i?

Skremmern skrev:

Men gjelder det bare bygder? Hva hvis man er fra en by, og Norge har ingen store byer sånn egentlig, er man "enkel" hvis man slår seg ned og blir værende i byen man er født og oppvokst i?

Men du kan da ikke ekstrapolere den veien? Det er større sjanse for at du er tradisjonalist hvis du velger å slå deg ned i nabohuset til foreldrene dine enn hvis du flytter til en annen by. Uavhengig av land og by, sånn sett, men jeg er ganske sikker på at fenomenet er hyppigst i småbyer og på bygda. Det er også ganske logisk, siden det gjerne er jobb og studier som får folk til å flytte i første omgang, og det er det mest av i større byer.

Og igjen sier du enkel som om det betyr at man er litt dum, mens Poly snakket om "enkel å glede"?

Når det er sagt, så er det som nevnt mange her jeg bor som har besteforeldre i skolekretsene, så det finnes småbygder i storbyer også. Og noen av dem er ganske tradisjonelle, noen har flyttet tilbake mer ved en tilfeldighet - som i Lillesand. Vi snakker bare om den statistiske opphopningen.

Jeg tror alle som skriver "litt enkel" egentlig mener litt dum, men jeg kan jo ta feil.

Altså, jeg kan godt dra den lenger også, hvis jeg vil pusse på meg halve FP. Jeg tror også man blir mer kunnskapsrik og opplyst av å reise og flytte og ha jobb utenfor hjemmet og ha boksirkler og se eksperimentelt teater og av og til opera. Ergo kan man godt påstå at sannsynligheten for at du er oppegående er større hvis du bor i en større by enn i en mindre by - det er en utmerket VG-måte å fremstille det på.

Problemet med den slags tankeraljering er at det er langt større spredning innenfor gruppene enn forskjellen i snitt mellom gruppene, så det sier i realiteten ingenting om enkeltpersoner, enten de bor her eller der. Det finnes mange dumme folk i Oslo og mange utrolig skarpe og oppegående på Radøy.

Skremmern skrev:

Jeg tror alle som skriver "litt enkel" egentlig mener litt dum, men jeg kan jo ta feil.

Litt enkel i hodet er en ting, men det var ikke slik Polyanna brukte enkel.

Kanskje Radøy var å trekke det litt langt.


: dukker:

Edit: jeg tør jo ikke en gang å la denne stå. Jeg proklamerer herved at jeg tullet nettopp fordi jeg tilfeldigvis kjenner fornuftige mennesker på Radøy.