Er du kristen?

rine skrev:

Jeg tror hun mente at det er respektløst å si/skrive det, ikke å mene det.

Men det gir jo ingen mening? Det er et direkte og generelt spørsmål jeg svarer på - det er jo opprettet en egen tråd om dette. Jeg ville aldri sagt det direkte til en som var kristen - det hadde vært respektløst.

safran skrev:

Men det gir jo ingen mening? Det er et direkte og generelt spørsmål jeg svarer på - det er jo opprettet en egen tråd om dette. Jeg ville aldri sagt det direkte til en som var kristen - det hadde vært respektløst.

Jeg aner ikke om Ekorn er kristen, altså, men noen i tråden er det jo. Jeg kan godt skjønne at de kan føle seg støtt over at man sammenligner Gud/Jesus med nissen. Hvis du skjønner at det er respektløst å si det til en kristen IRL, er det vel ikke noe vanskeligere å skjønne at folk her inne også kan føle det slik?

Jeg er ateist.
Det var fullstendig uaktuelt for meg å døpe barna mine eller å gifte seg i kirken. Jeg synes det er utrolig hyklersk om man ikke tror. Når det gjelder barnedåp, er jeg mot det uansett hva man tror. I mine øyne burde det være en aldersgrense for å melde seg inn i et trossamfunn.

Snippa skrev:

Jeg er ateist.
Det var fullstendig uaktuelt for meg å døpe barna mine eller å gifte seg i kirken. Jeg synes det er utrolig hyklersk om man ikke tror. Når det gjelder barnedåp, er jeg mot det uansett hva man tror. I mine øyne burde det være en aldersgrense for å melde seg inn i et trossamfunn.

Men om dette var veldig veldig viktig for den du skulle gifte deg med? Hvorfor skal da ditt "livssyn" være så mye viktigere en partnerens? Vil det ikke være like hyklersk å tvinge gjennom f.eks. en humanetisk vielse på en som er kristen? Det er der jeg ramler ut. Jeg synes human etisk forbund er vel så "religiøst" som enhver annen religion, så det var liksom ikke noe alternativ her i gården.

Dåps-affæren har vi løst med at han ble døpt, men skal få bestemme 110% selv når det kommer til konfirmasjon - uten påvirkning fra både den ene og den andre.

rine skrev:

Jeg aner ikke om Ekorn er kristen, altså, men noen i tråden er det jo. Jeg kan godt skjønne at de kan føle seg støtt over at man sammenligner Gud/Jesus med nissen. Hvis du skjønner at det er respektløst å si det til en kristen IRL, er det vel ikke noe vanskeligere å skjønne at folk her inne også kan føle det slik?

Det kan godt hende at noen vil føle seg støtt over at gud og jesus blir sammenlignet med nissen. Likevel er det en enorm forskjell i å skrive det i en generell tråd med spørsmål om man er kristen, og det å si det i en samtale man har på tomannshånd med en som faktisk er kristen. Jeg skriver i en generell tråd om mitt syn. Og mitt syn er faktisk at det ikke er noen forskjell på nisser og guder. De eksisterer ikke. Jeg tror på vitenskapen.

D'Arcy skrev:

Men om dette var veldig veldig viktig for den du skulle gifte deg med? Hvorfor skal da ditt "livssyn" være så mye viktigere en partnerens? Vil det ikke være like hyklersk å tvinge gjennom f.eks. en humanetisk vielse på en som er kristen? Det er der jeg ramler ut. Jeg synes human etisk forbund er vel så "religiøst" som enhver annen religion, så det var liksom ikke noe alternativ her i gården.

Dåps-affæren har vi løst med at han ble døpt, men skal få bestemme 110% selv når det kommer til konfirmasjon - uten påvirkning fra både den ene og den andre.

Jeg hadde ikke giftet meg med noen som krevde at jeg gifta meg i kirken, nei. Jeg hadde heller ikke krevd at noen giftet seg med meg noe annet sted. Jeg har dog litt problemer med å tro at jeg ville hatt et seriøst forhold med noen som var såpass troende at det ville vært et stort problem om jeg ikke ville gifte meg i kirken. Jeg tror faktisk at forholdet hadde tatt slutt før vi kom til den diskusjonen.

Snippa skrev:

Jeg hadde ikke giftet meg med noen som krevde at jeg gifta meg i kirken, nei. Jeg hadde heller ikke krevd at noen giftet seg med meg noe annet sted. Jeg har dog litt problemer med å tro at jeg ville hatt et seriøst forhold med noen som var såpass troende at det ville vært et stort problem om jeg ikke ville gifte meg i kirken. Jeg tror faktisk at forholdet hadde tatt slutt før vi kom til den diskusjonen.

Han krevde absolutt ingenting av meg men jeg skjønte at dette var viktig for han. Som sagt - for meg som ateist spilte det overhodet ingen rolle for meg hvor jeg fikk ringen på fingeren, så da kunne jeg like gjerne gjøre det der som her. Han er ikke så troende at det er et problem, for å si det sånn. Men vi holder oss unna religions-diskusjonene. Jeg respekterer hans greie og han respekterer min. Funker som bare juling.

Miss Norway skrev:

Eller om hvor mange som likevel gifter seg i kirken? (Det synes jeg nemlig er skikkelig dobbeltmoral - kirkegulv og orgel skal man ha, og så himler man av det som presten sier etterpå.)

Mannen min ville gifte seg i kirken, jeg ga i grunnen f i hvor jeg giftet meg så han fikk gjennomslag for det. Vi var to stykker om å bestemme, og han fikk viljen akkurat der. Men så er jeg jo ikke ateist heller da, hadde både jeg og mannen vært det hadde vi nok ikke valgt kirken nei.

Jeg er ikke kristen. Jeg tror for øvrig ikke på engler, energier, krystaller eller julenissen heller. Tror på vitenskapen og det holder for meg.
Jeg har derfor valgt å ikke konfirmere meg eller gifte meg i kirken. Drømmemannen deler mitt livssyn, så barna våre har selvsagt ikke blitt døpt.
Jeg kan godt forstå de menneskene som forelsker seg i noen med et annet livssyn enn de selv har. Jeg hadde likevel aldri kunnet f.eks. gifte meg i kirken, det ville jeg opplevd som krenking av mitt livssyn og min integritet.

Jeg er kampateist selv også, og det hadde aldri vært aktuelt å bli sammen med noen som ikke var ateist. Det hadde ikke vært mulig å komme til en enighet hvis partneren for eksempel syntes det var viktig å døpe barna, eller gifte seg i kirken. (Det uansett hadde blitt kræsj på så mange områder at forholdet antakelig hadde gått dunken i løpet av veldig kort tid)

Jeg er kristen, og det hadde ikke falt meg inn å gifte meg/døpe barnet mitt i kirken om jeg ikke var det. Det synes jeg er manglende respekt for hva dette faktisk innebærer. Det høytidelige for meg ligger i hva det innebærer, ikke i alt det materielle fjaset og "det er tradisjon".

Niobe skrev:

Nå er kristen tro først og fremst knyttet til troen på at Jesus er Guds sønn, døde for våre synder og vant over døden. Man kan tro på Gud uten å være kristen.

Jeg er kristen.

Det er det jeg ser på som kristen også, jeg er kristen.
Dem sier att gud kommer til og dø ut med dem gammle, men den menigheten jeg går i er det flest unge barnefamilier og selvfølgelig eldre også.

Jeg er ateist. Det ligger i ordets betydning at jeg på det sterkeste benekter guddommelig eksistens, og at jeg faktisk mener at de som tror tar feil. Religion har oppstått i en tid da mennesket ble selvbevisste og bevisst på store sammenhenger uten de nødvendige redskapene for å forklare bde fenomener de opplevde i verden. Det moderne samfunnet har vitenskapen, og det er langt mere hold i enhver vitenskapelig forklaring enn hva som finnes i religionen. Jeg støtter den mest plausible verdensforklaringen, og der spiller ikke guder noen rolle.

Albertine skrev:

Jeg er ateist. Egentlig ganske utrolig ettersom jeg var blodkristen på ungdomsskolen.

Jeg synes ikke det er utrolig. Jeg hadde ikke vært en så overbevist ateist som jeg er i dag om jeg ikke hadde flirtet kraftig med katolisismen i min sene ungdom. Jeg har lest bibelen også, og var ivrig kirkegjenger i en liten periode før jeg begynte å tenke mer over det hele og sakte men sikkert beveget meg i helt motsatt retning. Jeg søkte en identitet som ung, prøvde kristendommen men fant ut at det ble helt feil for meg. Nå, mange mange år senere, vet jeg at det er feil for alle andre også- de har bare ikke helt skjønnt det ennå.

Olympia skrev:

Nå, mange mange år senere, vet jeg at det er feil for alle andre også- de har bare ikke helt skjønnt det ennå.

Akkurat det samme sa min tante, som var Jehovas Vitner (og det samme sier vel de fleste som er dypt religiøse). Gaad som jeg misliker de bladene!

Ikke kristen her.

Jeg skjønner deg godt, Hatti. Jeg er ikke kristen selv men reagerer altså negativt når folk er direkte hånlige mot de som tror, jeg synes det er ufattelig respektløst. Folk må huske på at ingen VET med sikkerhet hva som er sant eller ei, og at de som tror tror like mye på det de tror på, som ateister IKKE tror (for en setning). Altså begge leire er jo like overbevist, og det blir bare tullete å sitte der og preke om at man selv sitter på den hele og fulle sannhet når faktisk ingen av oss gjør det.

Men respekterer alle kristne de som ikke tror? Ser de på ateisme som et fullverdig livssyn? Ignorerer de misjonsbefalingen og lar folk ha et annet livssyn i fred? Nå er jeg "saklig" og lar være å trekke inn kriger i religionens navn og holder det på det mer personlige en-til-en-planet. Jeg har vært i miljøer hvor det er de aktivt, personlige kristne som er i flertall, og det var ikke akkurat det jeg opplevde, for å si det sånn. Og ja, jeg vet at kristne er like forskjellige som alle andre mennesker, men det er vanskelig å ikke generalisere bittelitt når vi snakker om troende vs. ateister.