Hvor gamle bør barna være når man kan reise på ferie i en uke alene?

Hva sier dere om alder når det er greit å være alene hjemme i ukedagene, men bor hos noen annen i helgen når foreldrene er borte en uke? Dette gjelder en fornuftig herremann. Det er ikke noen hast for oss å reise bort, men jeg kom plutselig på tanken at om ikke så mange år så kan vi nok gjøre dette og det føltes utrolig befriende å kunne ta en uke et varmt sted i feb/mars eller november.

Jeg flyttet selv påhybel da jeg var 15,5 år og er nok preget av det. Mellombror ville ikke være med til syden etter konfirmasjonsalder og var da hjemme alene en uke. Hadde gode naboer og venner som så til han. Han hadde bevist at han font kunne være alene hjemme og komme seg på skolen slik at han slapp å overnatte borte.i fra den alderen var han og Lillesøs hjemme i helger alene, hun var da ni.
Nå reiser vi til syden i februar og for første gang er ikke Lillesøs med, hun er hjemme med mellombror. Blir nok en fin uke for alle.

Problemet er vel ikke gutten deres, men «de andre» som vet om og evt. inntar huset. Søndag til torsdag høres mer fornuftig ut i første omgang.

Pamina skrev:

Problemet er vel ikke gutten deres, men «de andre» som vet om og evt. inntar huset. Søndag til torsdag høres mer fornuftig ut i første omgang.

Ja, så absolutt, problemet er fremst andre.

Han har vært alene hjemme en fredag-lørdag når vi har vært på hytten (30 min unna) og han hadde tidlig kamp dagen etter. Han fikk ikke lov å ha venner hjemme da og det hadde han ikke heller. Vi var klare for å dra hjem (dvs selvsagt ikke noe vin på en av oss den kvelden, vi var invitert til naboene på hytten). Han er opptatt av å ikke legge seg for sent når han må stå opp 7 for kamp, så vi følte at det var greit den gangen. Vi hadde også informert foreldrene til hans «gjeng» så de visste at det ikke var OK at ungdommene deres dro til oss. Men å være borte ellers i helger er vi ikke komfortable med, foreløpig har han vært nødt å bli med oss til hytten og heller ta med seg venner.

Pelenmannen har en bror som bor 2 km unna, Herremannen har store søsken og fettere/kusiner som bor nært og vi har venner (med litt yngre barn) der han skulle være varmt velkommen å overnatte fredag til søndag om vi er på reise. Jeg føler at vi har hatt et tøft år (eller egentlig tre) med alvorlige sykdommer og tøffe tak på jobb og det skulle være veldig greit å ta en ukes jobbpause og litt voksentid et varmt sted.

Kommer veldig an på barnet.

Jeg reiste fra mellomste da han var 16. (Lagde forresten en tråd om det den gangen, og mener å huske at flertallet mente noe annet da enn de gjør nå.) Han hadde tante og besteforeldre i nærheten hvis noe skulle skje, men jeg regnet ikke med det, og alt gikk greit. Verken han eller vennene hans var typen som festet, og det var jo midt i ferien, så de fleste var bortreist. Han er dessuten enda mer fornuftig enn meg, og det sier ikke lite.

Søsteren derimot... jeg reiser bort alene regelmessig nå, men jeg har aldri vært borte fredag eller lørdag kveld. Jeg tror ikke det vil skje noe her hjemme, hun har sett nok fester som har gått over styr til å unngå det, men hun har ikke helt hatt evnen til å forutse problemer. Nå som hun er fylt 18, og absolutt virker eldre og klokere, tror jeg nok at jeg lar være å tenke på ukedager neste gang jeg drar.

Jeg er jo «heldig» som er skilt og ungene er hos faren to uker og hos meg to uker.
De er nå 17 og 13 år og hvis jeg er borte over natten kommer mine foreldre og bor sammen med dem.
Det har hendt noen få ganger den siste tiden at de har vært alene over en natt fordi jeg har vært på jobbreiser.

Jeg ville ikke latt min 18-åring ha ansvar for en da 11-åring. Så bare oss foreldre blir det ikke på mange år. I alle fall ikke i uka uten barnevakt som kan være her.

På videregående har jeg ikke lenger oversikt over vennegjengen på samme måte. Foreldrene deres igjen har jeg stort sett ikke kontakt med så noe avtaler der går ikke. Jeg kunne spurt naboer om å holde et øye med om det fåregår noe og være villige til å hjelpe hvis ungdommen trengte det. Men jeg vil ikke legge noe ansvar over på dem.

Mine barn har vært alene en ukedagnatt med skole begge dager, men ville ikke reist fra i helga. Det er helt reelt som Gina sier, når det skjer er det oftest ikke unga i huset som har invitert, det er noen som har hørt av noen. Jfr egentlig den andre tråden om å fortelle fortrolige opplysninger til ektefelle. Det er jo de som kommer i avisa. Fester som går galt fordi gjester som er bedt er dritings ringer man ikke avisa for.

Det er køddne folk fra møblerte hjem. Vet feks en markedssjef som var pen i tøyet som stumpa røyken i teppet og når han endelig fikk utkastelse, rammet han den inn og hengte den opp på do. Endel synes champagne skal ristes og sprutes. Gjerne så dyrt som mulig. Man kan ikke se og vite før man målløs er vitne, alltid. Tenker en 16-åring ikke bør settes i en situasjon å sperre veien for slamper med poser som brøyter seg vei.

Så er det også veldig ofte sånn at når politiet ringer foreldrene, kan de ikke kjøre, de har drukket, de er på hytta, i syden eller synes generelt at ungdommen bare får ordne det selv. Min beskjed til mine ungdommer er at jeg kommer alltid.

Jeg er ikke venner med naboene mine, vi er bekjente, og tenker jeg vanskelig kan be fremmede passe mine unger (det synes jeg de gjør når de er bakvakt) og hvis de sa ok, ville jeg ikke stolt helt på at de visste hva de sa ja til, eller en gang at de ville agert - eller vært hjemme - hvis/ når noe skjer. Folk har veldig forskjellig oppfatning av hva som er greit/ ikke greit mht fest og grensen mellom «moro» og «ute av kontroll». Det ser vi både på holdning til alkohol, til musikk kveld/ natt på fest mm. Også blant voksne.

Da kan jeg fortelle at min eldste (13) har overnattet hos venninne i natt (også 13), der foreldrene er bortreist i bryllup på annen kant av landet, og storesøster (18) og kjæresten (19) er hjemme.

Hun har ikke kommet hjem enda, så jeg har ikke hørt noe om hvordan det gikk, men jeg har ikke fått bekymrede meldinger heller (noe som kommer veldig kjapt fra mi jente, som er en bekymret sjel) eller blitt kontaktet av politiet. Forhåpentligvis ble de ikke invadert av russen, og forhåpentligvis står huset deres fortsatt.

Foreldrene reiste med nattoget da, som går kl 23:20, så det var nok ganske seint da de dro. Og jeg lar henne nok ikke være alene hjemme ei hel helg (eller uke) på veldig lenge enda. Men sammen med venninne, med 18 år gammelt søsken, når vi bor i gangavstand, ei enkelt natt, det går helt fint for meg.

Men i verste fall kunne jo storesøs med kjæreste startet et kjempeparty etter at foreldrene hadde dratt, eller stukket på byen og overlatt 13-årignene til seg selv og tilfeldighetene (eller enda verre - dratt med seg dem også), eller de kunne kringkastet situasjonen over hele cyberspace. Man vet jo aldri.

Jeg har litt samme tilnærming som Røverdatter. Ungene får tillit inntil det motsatte er bevist, gradvis økt frislipp hvis det går bra de første gangene, innstramming hvis jeg blir i tvil. Så gradvise overganger til full selvstendighet som mulig. Mens jeg hele tiden ser an ungene og hva slags typer de er. Jeg kan ikke bestemme meg på forhånd at fra en bestemt alder, den datoen, så skal det være greit å være alene.

Jeg tror dere misforstår noe hvis dere tror det er manglende tillit til egne barn som er utslagsgivende for å følge politiets anbefalinger (og trygling!) i Oslo-området.

Men Pelen, det du skisserer med et par ukenetter alene med trygge folk lett tilgjengelig, og så helg hos vennefamilien, det høres helt greit i mine ører.

Maverick skrev:

Jeg tror dere misforstår noe hvis dere tror det er manglende tillit til egne barn som er utslagsgivende for å følge politiets anbefalinger (og trygling!) i Oslo-området.

Nei, jeg har forstått at det gjelder andre rundt. Men det er en del av det.

Pelen skrev:

Hva sier dere om alder når det er greit å være alene hjemme i ukedagene, men bor hos noen annen i helgen når foreldrene er borte en uke? Dette gjelder en fornuftig herremann. Det er ikke noen hast for oss å reise bort, men jeg kom plutselig på tanken at om ikke så mange år så kan vi nok gjøre dette og det føltes utrolig befriende å kunne ta en uke et varmt sted i feb/mars eller november.

Jeg tror jeg kunne vært komfortabel med å la 16-åringen være «alene» på denne måten, hvis han syntes det var greit selv. Altså at han dro til venner eller tantefamilien på fredag og ble der til søndag kveld.

Mulig vi ville avtalt at han enten spiste middag hos tante/onkel en dag eller to i løpet av uken også, eller at de stakk innom et par ettermiddager, bare for å sjekke inn og sikre at alt var i orden (og at han spiste noe annet enn pizza ).

Og uten å undervurdere faren for invaderende festing generelt, så tror jeg sjansen er en del mindre når vi bor i leilighet midt i en bygård, og når ungen har en veldig liten «perifer bekjentskapskrets» fordi han går på en veldig liten skole, og det rett og slett ikke er så mange som vet hvem han er, bortsett fra dem han faktisk kjenner. (Og de han kjenner, er fredelige og pålitelige ikke-festende geeks.)

My skrev:

Nei, jeg har forstått at det gjelder andre rundt. Men det er en del av det.

Hvordan da, mener du?

Maverick skrev:

Hvordan da, mener du?

At om barnet virker å være til å stole på eller ikke har noen betydning? Jeg ville vært mer skeptisk til å la en ungdom jeg ikke stolte på snakket sant, eller en ungdom jeg minstenkte for å kunne invitere til fest være alene hjemme, enn en ungdom som det har vist seg fort varsler fra om noe skjer, holder seg til sannheten, ikke forteller andre at hen skal være alene, og ikke liker fest. Selv om jeg vet at sjansen er til stede for at noe kan skje uansett. Sannsynligheten er mindre, rett og slett. Selv en ravende gal ungdomsgjeng på desperat jakt etter et sted å være vil trolig heller gå et sted de vet det ligger an til fest, enn et sted hvor det sitter to intetanende 15-åringer i pysjen og ser på film. Og det største problemet (her i alle fall) er fester som kommer ut av kontroll, der det kommer mange både budne og ubudne gjester, og det utarter seg. Og der er der dette med tillit til eget barn kommer inn.

Det er mye som påvirker sannsynligheten for at et hus blir invadert og ramponert når foreldrene reiser bort. Beliggenhet, ungdomsmiljø, ungdommens omgangskrets, ungdommens egen adferd, i forhold til bruk av sosiale media og tilbøyelighet til selv å oppsøke festing eller evne til å stå imot press, voksenpersoner i umiddelbar nærhet, og mye annet. De fleste situasjoner i det virkelige liv er dessverre irriterende kompliserte og sammensatte. Man kan ta alle forholdsregler for å være på den sikre siden, men det kan også være veldig begrensende, og i mange tilfeller overkill. Så får hver enkelt vurdere hvor de ønsker å legge sikkerhetsnivået, og hvor store sjanser man skal ta. Det kan gå veldig galt, og det kan gå helt fint. Eller noe midt i mellom, som gjør at man justerer og strammer inn litt. Og det er mange ting som spiller inn. Derfor må hvert tilfelle vurderes individuelt, det er vanskelig å sette en generell regel. Og noen ganger vil man gjøre en feilvurdering. Det er nesten uunngåelig. Og det å ha som utgangspunkt at en ungdom vil lyve og drikke når dette er utenkelig for vedkommende er også en feilvurdering (som kan være ganske ødeleggende). Ikke bare motsatt.

Hvilket nivå jeg kommer til å legge meg på, og hva jeg kommer til å tillate, er litt for tidlig å si enda, for problemstillingen har foreløpig ikke vært aktuell. Akkurat nå er vi inne i en periode som er veldig rolig i vår skolekrets (og de nærmeste), i følge rektor på ungdomsskolen og politiet. Det er lite festing blant ungdommene, og politiet har ikke hatt mange saker her. Andre deler av byen er mye mer belastet. Men dette går i bølger, og det har vært perioder med mye bråk og tull i dette området også, der man måtte være mye mer på vakt, og det kommer garantert igjen. Krysser fingrene for at det vil fortsette å være rolig til jeg har fått alle mine tre igjennom.

Med 5 barn i veldig ulik alder (4 - 22 nå), har det flere ganger skjedd at ikke alle har vært med på turer. Jeg synes det ville være rart å tvinge 19-åringen til å være med resten av familien på både ferier og helgetur på hytta, f.eks. Samtidig ville det vært svært begrensende for familien om vi ikke kunne dra noe som helst sted før han flyttet hjemmefra. Vi har ved flere anledninger latt de eldste være hjemme hvis de har hatt sommerjobb og vi andre har vært på ferie. Både 19-åringen og 22-åringen har også passet alle småsøken hjemme en gang hver, når vi foreldre har vært på helgetur.
Begge mine eldste har hatt jobber som har innebåret mye jobbing i ferier, og jobbing mer eller mindre hver lørdag. Det har ikke gjort at resten av familien aldri har dratt på hytta en helg.

Maverick skrev:

Jeg tror dere misforstår noe hvis dere tror det er manglende tillit til egne barn som er utslagsgivende for å følge politiets anbefalinger (og trygling!) i Oslo-området.

Mulig jeg misforstår noe, men det handler vel om tillit når man tror at eget barn vil fortelle til minst en person, som igjen forteller videree, at h*n er hjemme alene?

Feks. i det Skilpadda skisserer så mener jeg men kan risikovurdere like greit på egenhånd selv om Oslo-politiet advarer mot et problem som pågår i samme område, men i helt andre miljøer og sammenhenger enn hennes sønn kommer bort i.

Jeg tenker iallefall at når man velger å følge politiets anbefaling her, så er det fordi man opplever en reelt, høy risiko. Og da bør man jo ta grep der etter. For oss som ikke opplever en reellt høy risiko, så må det være greit å gjøre egne vurderinger.

Nå er det jo diskutert opp og ned i mente, og det kommer tydelig frem at folk bor veldig forskjellig, har forskjellige barn og søskenkonstellasjoner. Vi har barn på 14 og 17 og vurderte en uke alene hjemme i sommer. Nå endte det opp med at 17 åringen dro til Oslo og da syntes jeg ei uke ble for lenge for 14 åringen. Dro senere på sommeren ut ei langhelg (dro etter arbeid på fredag og kom hjem søndags kveld)l. Dette på oppfordring fra ungene - de liker godt å være alene. Vi har ikke slekt i nærheten som kan se etter ungene eller være bakvakt.

Erfaringen med fester i Trondheim (lav erfaring riktignok) er at det er slik Apan beskriver - det er ingen "skiller". Ungdommene kan dra på fest "overalt", det er ikke slik at de på Strinda ikke kan dra til Byåsen. Tror det går på skolesammensetningen i vgs. Det er også mye slutt på privatfester. Mange som leier lokaler og tar betalt for inngang, flere "offentlige" fester (russearrangementer, skoleball) og flere "utefester". Utefestene er jeg veldig lite begeistret for - det å rave rundt ved et vann driting ... nei, jeg liker det ikke. Politiet her i byen advarer mot "utefestene" og en del arrangementer, feks sender politiet ut (via skolene) avbefalinger om ungdomsskoleelever å være på marinene i russtiden.

Ja, utefestene har jeg også hørt er det største problemet. Der er det jo også totalt uoversiktlig, og ting skjer.

Nå vet jeg ikke så mye om festvanene til vgs-elevene, har bare kommet til u-skolen enda. Antar jo at de er temmelig mobile, og de videregående skolene har jo elever fra hele byen, og er ikke inndelt i skolekretser som ungdomsskolene, så hvor man befinner seg har trolig ikke så stor betydning, når det først er fest på gang.

Men det er alltids en og anna hjemmefest som kommer ut av kontroll, der politiet må gripe inn, også blant ungdomsskoleelevene, i følge rektor. Ikke mange, men noen i løpet av et år, som også skolen får varsel om. Da dreier det seg først og fremst om bortreiste foreldre, og hjemmeværende ungdom som inviterer til fest, der det også kommer ubudne gjester og ting eskalerer. Men fikk ikke inntrykk av at det er veldig utbredt med ungdomsgjenger som trasher rolige hjemmekvelder. Men man har selvsagt aldri noen garanti.