Streikerett?

Polyanna skrev:

oslo78: Den biten med å belønne kompetanseløft bedre, hva tenker du om den?

(Resultatbasert avlønning er kjempevanskelig, altså. Selv hos oss, der inntjening og innsalg kan regnes ned per person. Nøkkelen er å finne en noenlunde balanse mellom flere elementer. Ikke bare trynevurdering, ikke bare resultater)

Den biten er jeg 100% enig i. Enkelt, forutsigbart og uten trynefaktor.

rine skrev:

Hvis du tjener så mye på en uviktig jobb, skulle det vel egentlig bare mangle. Jeg har absolutt 0 i sympati for folk som betaler mye i skatt. Det er en grunn til at de gjør det.

Som aC sier, jeg sutrer ikke, jeg konstaterer at selv "uviktige" jobber faktisk bidrar, og at lønnsforskjellene utjevnes kraftig i dette landet. Selv synes jeg så klart at jobben min er viktig og givende, selv om jeg jobber i det private. Og nå vet jeg ikke helt hvor mye jeg har skattet, da, jeg innrømmer at jeg spissformulerte litt.

(og du mener virkelig at en som tjener mye skal skatte 50 % mens du skatter 36 %? Ikke av den siste kronen, men totalt? )

Katta skrev:

Hvorfor er dette med resultatlønn så vanskelig i det offentlige egentlig? Da tenker jeg ikke provisjonsbasert av typen selger, men slik det gjøres i mange bedrifter hvor resultatet ikke er så godt målbart. Evaluering skjer sammen med nærmeste leder, og hva slags evaluering man får spiller inn på lønnsdannelsen. Altså gjør man en ekstra innsats og får øverste rating, får man noe mer i lønnstillegg eller bonus neste år enn de som "bare" svarer til forventingene.

Jeg skjønner heller ikke dette. Jeg har 50 % av min lønns- og incentivutvikling på resultater, resten er på personlige mål. De skal være objektive og kvantifiserbare, men like fullt på meg personlig. Det må da være mulig å finne personlige mål, sammen med sin leder, som skiller de gode, interesserte, dedikerte lærererne fra de som bare snur overhead-bunken fra år til år.

Det vanskelige er at det krever god og tydelig og tilstedeværende og kompetent (som i lederkompetanse) ledelse...

Det er jeg enig i. Min høyt ukvalifiserte synseerfaring er at det ikke alltid er de beste lederne som blir rektorer rundt omkring. De må også evalueres og måles og kompetanseheves (og om nødvendig skiftes).

Scarlett skrev:

(og du mener virkelig at en som tjener mye skal skatte 50 % mens du skatter 36 %? Ikke av den siste kronen, men totalt? )

Neppe, for hun skatter neppe 36 % selv. Hun mener forhåpentligvis marginalskatt.

Polyanna skrev:

Det vanskelige er at det krever god og tydelig og tilstedeværende og kompetent (som i lederkompetanse) ledelse...

Jeg tror ikke det bare er det som er vanskelig. For hver gang det blir snakk om resultatlønn for lærere, blir det en debatt om "de gode lærerne" som i "de som får klasser med resultater" som skal få mye mer enn de andre og at det vil skape et elendig arbeidsmiljø og skoler som ikke ønsker problemelever etc. Men jeg tenker at det er fullstendig irrelevant for kvaliteten på en lærer om klassen får snitt på 3 eller 6 på nasjonale prøver for å ta det som eksempel. Poenget må være hvordan vedkommendel lærer har taklet diverse utfordringer og evt øket klasseresultatet i forhold til tidligere år.

Som eksempel på at elevenes karakterer er helt håpløst som mål: min kjemilærer på videregående var en helt håpløs pedagog. Han var av typen som leste fra boka og snudde bunken fra året før. Så fikk han opp 6 av oss i muntlig. Man kan si mannen hadde flaks. De seks som toppet snittresultatet på skolen kom opp, og da er det ikke så rart at snittet ble et sted mellom 5,5 og 6. Det kan imidlertid være en stor bragd å få en klasse gjennom med ståkarakter og hvor faktisk alle elevene fullfører. En eller annen form for målsetting og resultatmål ved nærmste leder er det eneste som duger tror jeg.

Det er ikke lønna som gjør at jeg tviler på om lærerjobben er det riktige for meg. Det er antallet elever i klassene, ressurstilgangen og alle spe.sped.-tilfellene som ikke får spes.ped.-oppfølging. Jeg hadde gjerne droppet lønnsøkning et par-tre år, hvis det betydde at jeg fikk klasser på 25 elever istedenfor 30. Eller hvis de tyngste adferdstilfellene fikk plass på spesialskole, slik både de, foreldrene og skolen ønsker.

Scarlett skrev:

(og du mener virkelig at en som tjener mye skal skatte 50 % mens du skatter 36 %? Ikke av den siste kronen, men totalt? )

.

allium skrev:

Neppe, for hun skatter neppe 36 % selv. Hun mener forhåpentligvis marginalskatt.

Marginal meg her og marginal meg der. Sa jeg ikke lenger framme i tråden at jeg er dårlig med tall?

Men jeg mener at en som tjener mye bør skatte mer enn en som tjener lite. Ikke slik at alle skal sitte igjen med det samme til slutt, men for å utjevne litt. Hvis man ønsker å ha et offentlig tilbud, må man også ha non som jobber der, og siden det visstnok er vanskelig å betale oss ordentlig, synes jeg der er greit at vi sitter igjen med litt av det vi tjener.

Scarlett skrev:

Det er jeg enig i. Min høyt ukvalifiserte synseerfaring er at det ikke alltid er de beste lederne som blir rektorer rundt omkring. De må også evalueres og måles og kompetanseheves (og om nødvendig skiftes).

Hvem som helst kan bli rektor, dessverre.

gajamor skrev:

Det er ikke lønna som gjør at jeg tviler på om lærerjobben er det riktige for meg. Det er antallet elever i klassene, ressurstilgangen og alle spe.sped.-tilfellene som ikke får spes.ped.-oppfølging. Jeg hadde gjerne droppet lønnsøkning et par-tre år, hvis det betydde at jeg fikk klasser på 25 elever istedenfor 30. Eller hvis de tyngste adferdstilfellene fikk plass på spesialskole, slik både de, foreldrene og skolen ønsker.

Helt enig!

rine skrev:

Marginal meg her og marginal meg der. Sa jeg ikke lenger framme i tråden at jeg er dårlig med tall?

Men jeg mener at en som tjener mye bør skatte mer enn en som tjener lite. Ikke slik at alle skal sitte igjen med det samme til slutt, men for å utjevne litt. Hvis man ønsker å ha et offentlig tilbud, må man også ha non som jobber der, og siden det visstnok er vanskelig å betale oss ordentlig, synes jeg der er greit at vi sitter igjen med litt av det vi tjener.

Men om alle hadde skattet 25 %, hadde fremdeles en som tjener 1 mill fremdeles skattet veldig mye mer enn en som tjener 250.000, ikke sant? 😛 Og vi utjevner mye mer enn det, siden vi ikke har flat skatt. Jeg mener bestemt at jeg skatter mer enn 50 øre av den siste kronen jeg tjener; når jeg får et lønnstillegg på 10.000,- får altså felleskapet mer enn jeg selv på bunnlinjen. Jeg blir sikkert arrestert hvis jeg tar feil, men langt unna er det ikke.

rine skrev:

Og så er det jo ikke sånn at de fleste som tjener mye fryder seg over å bidra til fellesskapet. Da hadde de vel neppe stemt Høyre hele hurven? 😉

Øy! Jeg stemmer SV og betaler toppskatten min uten å rynke nesa det aller minste. Ok - jeg har ikke millionlønn, men jeg tjener mer enn en lærer altså.

oslo78 skrev:

Og hvordan skal man måle resultater? Nasjonale prøver? Faglig nivå? Ja - fint, men hva med den læreren som etter iherdig innsats klarte å få slutt på en vanskelig mobbesak (les andre tråder på forumet, dette er også en viktig bit av en lærers jobb). Hva med den som trådde støttende til da kollegaen på trinnet ble syk, men som på grunn av denne sykdommen ikke maktet å få trinnet høyt opp på nasjonale prøver? Hva med den læreren som fikk jentemiljøet i klassen opp og stå igjen etter noen vanskelige år? Osv, osv. Sumasumarum kan man alltid finne en grunn til at noen fortjener høyere lønn. Og sumasumarum kan rektor derfor alltid argumentere for at akkurat de hun (jeg skriver hun ja) liker best fortjener lønnstillegg - og altså andre ikke gjør det.

Trynetillegg, trynetillegg og atter trynetillegg. Og det skaper et arbeidsmiljø som er elendig. Og et slikt arbeidsmiljø bidrar minst av alt til et godt læringsmiljø.

Øh.
I det private har vi altså det sånn at det settes individuell lønn. Der er det faktisk sånn at noen er humørspredere. Noen tar over oppgavene til en som er syk. Noen involverer seg sterkt i andre ting enn de rene oppgavene man har.

Likevel klarer vi altså veldig fint å sette individuell lønn. Det er ikke mer å si enn at dette er fullt mulig for lærere også. Selvsagt kan man vurdere læreres kvalitet akkurat slik som man kan med alle andre yrkesgrupper. Jeg tror det er læreres frykt for at noen skal få mer enn seg som stopper dette. Blandet med for mange inkompetente rektorer.

Og sånn konkret - dersom en lærer har hatt mer mobbesaker enn normalt og dermed ikke har klart å prioritere læring høyt nok - javel. Da må denne læreren underveis når dette skjærer seg kreve mer ressurser. Det må varsles om at nå stuper kvaliteten fordi jeg prøver å holde lille Carl fra å gå i strupen på lille Ali. Kan noen holde Carl mens jeg underviser klassen?

Hvis skolen så ikke setter inn slike ressurser og læreren må gjøre det selv så viser da læreren til dette ved lønnsvurderingen. På samme måte som jeg vil si fra at teknsike problemer med pc-en min ved en anledning gjorde at et prosjekt jeg satt på ikke ble ferdig.

Har man en klasse med større utfordringer enn andre så setter man sammen med sin leder mål for denne klassen. Man sier faktisk ikke at alle elever i Norge skal ha 4 i norsk for at læreren skal øke i lønn. Det man sier er at man lager et system for å vurdere klassens sammensetning etter feks kartleggingsprøver i alle fag på starten av året. Og da kan man med erfaring ganske godt si hva som er forventet av denne klassen innen sommerferien neste år. Så måler man og ser om målet ble nådd på våren. Har det skjedd noe spesielt som er grunnen til at så ikke skjedde så vurderer man om dette skal få innvirkning på lærerens lønn eller ei.

Carl og Ali. :knis:

smifjes: gode tankar, men umulig i praksis. Då må ein i så fall få heilt andre finansieringsmodellar og ein felles arbeidsgjevar/skuleeigar.

Alfa skrev:

smifjes: gode tankar, men umulig i praksis. Då må ein i så fall få heilt andre finansieringsmodellar og ein felles arbeidsgjevar/skuleeigar.

Kvifor det?

Alfa skrev:

smifjes: gode tankar, men umulig i praksis. Då må ein i så fall få heilt andre finansieringsmodellar og ein felles arbeidsgjevar/skuleeigar.

Det er lett å bare si at det er umulig. Kan du forklare hvorfor man må ha en felles skoleeier for eksempel? Hvorfor er det ikke mulig å kartlegge hver klasse på høsten og vurdere lærerens resultater på våren - sett i sammenheng med komplikasjoner som er kjent? Det er dette man gjør i det private og man trenger ikke et felles organ som eier alle ingeniørbedrifter av den grunn altså.

annemede skrev:

Kvifor det?

Fordi så lenge kommuner og fylkeskommune har ulik økonomi, og lokal- og fylkespolitikarar og byråkratar som legg dei økonomiske- og innhaldsmessige rammene vil det vere forferdeleg vanskeleg (umulig i praksis, trur eg) å finne gode prinsipp for lokale lønnsforhandlingar. Både kva som skal prioriterast, korleis det skal lønnast og kven som skal få. Med ein meir sams politikk, finansiering og praksis vil det vere langt enklare.

Alfa skrev:

Fordi så lenge kommuner og fylkeskommune har ulik økonomi, og lokal- og fylkespolitikarar og byråkratar som legg dei økonomiske- og innhaldsmessige rammene vil det vere forferdeleg vanskeleg (umulig i praksis, trur eg) å finne gode prinsipp for lokale lønnsforhandlingar. Både kva som skal prioriterast, korleis det skal lønnast og kven som skal få. Med ein meir sams politikk, finansiering og praksis vil det vere langt enklare.

Og hvordan i alle dager ble dette det aller minste relevant i forhold til å vurdere lærere som individer?

Mener du at dersom det ikke er en lik sats for hele landet så kan man ikke det? En ingeniør i Hedmark tjener altså radikalt forskjellig fra en ingeniør i Stavanger. Både i offentlig og privat sektor. Jeg kan ikke se en eneste grunn til at det skal være unaturlig at lærere lider samme skjebne?

Og jeg kan ikke se at ulike kommuners økonomi skal være det minste relevant i forhold til å lønne lærere individuelt heller.

smilefjes skrev:

Det er lett å bare si at det er umulig. Kan du forklare hvorfor man må ha en felles skoleeier for eksempel? Hvorfor er det ikke mulig å kartlegge hver klasse på høsten og vurdere lærerens resultater på våren - sett i sammenheng med komplikasjoner som er kjent? Det er dette man gjør i det private og man trenger ikke et felles organ som eier alle ingeniørbedrifter av den grunn altså.

Tidsbruksutvalet sin rapport er ein god peikepinn på kvifor det er svært vanskeleg. Korleis i alle dagar skal t.d. ein lærar i vgs kunne kartlegge og dokumentere 5 klasser på hausten saman med leiar, legge planar for denne og evaluere og dokumentere den i etterkant, i tillegg til alt anna som ein allereie ikkje har tid til å gjere?

Alfa skrev:

Tidsbruksutvalet sin rapport er ein god peikepinn på kvifor det er svært vanskeleg. Korleis i alle dagar skal t.d. ein lærar i vgs kunne kartlegge og dokumentere 5 klasser på hausten saman med leiar, legge planar for denne og evaluere og dokumentere den i etterkant, i tillegg til alt anna som ein allereie ikkje har tid til å gjere?

Jeg tar som en ren selvfølge at en klasse får et opplegg tilpasset seg slik den har krav på etter loven.

Dette kan man ikke gi uten å sjekke hvor i landet klassen ligger. Ergo er del én av jobben gjort. På slutten av året skal man måle utviklingen og kunnskapen på nytt - der er del to.
Læreren har som alle andre medarbeidersamtale - der er vurderingen en naturlig del av denne.