Streikerett?

Jeg ville ikke gått under en rigg som 20 lærere hadde hengt opp, samme pokker'n hvor gode de er i hoderegning.

Det er sikkerhet med maaaange utropstegn etter, erfaring, ansvar for andres liv og helse, fysisk svært utfordrende, og kjipe arbeidstider. Ufattelig kjipe arbeidstider.

kie skrev:

Når man jobber med mennesker, og spesielt mennesker i en sårbar fase av livet og i en setting der ressursene er for få, så er nettopp dette med at man tar seg tid fordi "man nå er et menneske" ganske systematisk i seg selv.

Joa - men det blir ikke ubetalte femtitimersuker av dette. Blir det såpass så må man faktisk si nei.

(Og jeg snakker om både nordsjøriggerne og "mine" riggere nå, altså. Bare at mine streiker jo aldri.)

rine skrev:

Å sperre vei med trakor ble faktisk gjort meget nylig som en reaksjon på landbruksoppgjøret, Floksa. Det er ikke alle som tar slike hensyn, i alle fall.

Pft, det der var jo bare en pytteliten spontan fille aksjon. 50 traktorer er ingenting.

smilefjes skrev:

Ok.

Jeg er litt lei av dette regnestykket etterhvert så jeg har lyst til å klore litt i det - er det ok?

Hvor mye er det å bo på gården verdsatt til? Og hvor mye av disse 580.000 mener regnskapsføreren deres at andre bruker på å bo? Hvor mye er energi som dere også har bakt inn i bedriften deres på gården?

Jeg har en familie på fire. Jeg vil si vi har ålreit standard. Men vi har faktisk ikke på langt nær 580.000 per år i forbruk. Ikke om jeg regner med energi, boliglån og renter, mat, klær og ferier heller.

Jeg er ingen regnskapsfører så jeg kan ikke svare deg i detalj altså
Det er en (god) grunn til at vi bruker en regnskapsfører. Men slik jeg har forstått så er dette et tall som er fult ut sammenlignbart der ting vi har fordeler av er regnet inn. Disse tallene er også godtkjente av budsjettnemda for landbruket (tror jeg) og er med som grunnlag for inntekts vurderingen i landbruket. Det er altså alt vi har brukt penger på som ikke går inn under drifta (mat, klær, ved til eget bruk, strøm til bolighus, internett, fordelen av egen melk, bil, utgifter til bolighus, ferie, hund, osv osv)

rine skrev:

aC:

Ellers så fortjener de sikkert lønna si, spørsmålet blir jo om de fortjener så mye mer lønn enn mange andre grupper med mye lengre utdannelse (og like viktige jobber, slik jeg ser det, i alle fall.)

Men hva er "viktige" jobber da?
Og hva er de uviktige jobbene, for ikke fortjener god(?) lønn?
Siden vi er i ferd med å spore av uansett.

Jeg har ikke telt timene, men min opplevelse av det da jeg vokste opp i et lærerhjem var at de alltid i mer eller mindre grad hadde lærerhatten på. Det var retting, telefoner hjem på kveldstid, konferansetimer, foreldremøter, planlegging av neste dags undervisning, oppdatering i tillegg til mer krevende deler av jobben. Altså i de tilfellene det var snakk om mobbing, krise i elevens nære familie, død i elevens nære familie, spesielle behov, alvorlig sykdom, varierende grad av omsorgssvikt, begynnende ungdomskriminalitet osv.

Altså: Det var MYE og lærerhatten var på store deler av tiden, selv om det var sent en tirsdagskveld. Jeg har flere minner om mamma der hun sitter ved kjøkkenbenken med rettebunker enn at hun sitter og ser på tv, for å si det sånn. Og jeg husker at jeg pleide å være med hjem til noen familier og leke med barna der mens mamma hadde konferansetime hjemme hos foreldrene. En enkelt dag som 17. mai var jeg som regel den som ikke hadde foreldrene mine i nærheten mens de fleste andre jo hadde både mødre og fedre der. Men mamma hadde jo sin egen klasse å ta vare på. Slike ting.

Nå skal det jo kanskje også sies at hun var lærer på en stor skole der det var mange traumatiserte barn, stor sosial nød osv. Og da må man kanskje være et medmenneske i ganske stor grad ganske ofte. Jeg tror det er ganske ofte her i landet at når alt annet svikter, så er det en lærer som gir det lille ekstra. Mat til ungen som kommer fra et hjem der de ikke har nok mat, arveklær etter egne barn til eleven som mangler sko og bukser osv. For det er jo noe med at sikkerhetsnettet har noen huller og slitasje der saksbehandlingstid, saksbehandlingsfeil, dårlige norskkunnskaper osv. får konsekvenser og da er det jo den som har ungen foran seg som tar tak.

Man snakker om at streik går ut over uskyldige tredjeparter, men også en del av de andre tingene som funker for å øke lønna i andre yrker, ville ha gått ganske kraftig ut over uskyldige tredjeparter.

kie skrev:

Jeg har ikke telt timene, men min opplevelse av det da jeg vokste opp i et lærerhjem var at de alltid i mer eller mindre grad hadde lærerhatten på. Det var retting, telefoner hjem på kveldstid, konferansetimer, foreldremøter, planlegging av neste dags undervisning, oppdatering i tillegg til mer krevende deler av jobben. Altså i de tilfellene det var snakk om mobbing, krise i elevens nære familie, død i elevens nære familie, spesielle behov, alvorlig sykdom, varierende grad av omsorgssvikt, begynnende ungdomskriminalitet osv.

Altså: Det var MYE og lærerhatten var på store deler av tiden, selv om det var sent en tirsdagskveld. Jeg har flere minner om mamma der hun sitter ved kjøkkenbenken med rettebunker enn at hun sitter og ser på tv, for å si det sånn. Og jeg husker at jeg pleide å være med hjem til noen familier og leke med barna der mens mamma hadde konferansetime hjemme hos foreldrene. En enkelt dag som 17. mai var jeg som regel den som ikke hadde foreldrene mine i nærheten mens de fleste andre jo hadde både mødre og fedre der. Men mamma hadde jo sin egen klasse å ta vare på. Slike ting.

Nå skal det jo kanskje også sies at hun var lærer på en stor skole der det var mange traumatiserte barn, stor sosial nød osv. Og da må man kanskje være et medmenneske i ganske stor grad ganske ofte. Jeg tror det er ganske ofte her i landet at når alt annet svikter, så er det en lærer som gir det lille ekstra. Mat til ungen som kommer fra et hjem der de ikke har nok mat, arveklær etter egne barn til eleven som mangler sko og bukser osv. For det er jo noe med at sikkerhetsnettet har noen huller og slitasje der saksbehandlingstid, saksbehandlingsfeil, dårlige norskkunnskaper osv. får konsekvenser og da er det jo den som har ungen foran seg som tar tak.

Man snakker om at streik går ut over uskyldige tredjeparter, men også en del av de andre tingene som funker for å øke lønna i andre yrker, ville ha gått ganske kraftig ut over uskyldige tredjeparter.

Floksa skrev:

Jeg er ingen regnskapsfører så jeg kan ikke svare deg i detalj altså
Det er en (god) grunn til at vi bruker en regnskapsfører. Men slik jeg har forstått så er dette et tall som er fult ut sammenlignbart der ting vi har fordeler av er regnet inn. Disse tallene er også godtkjente av budsjettnemda for landbruket (tror jeg) og er med som grunnlag for inntekts vurderingen i landbruket. Det er altså alt vi har brukt penger på som ikke går inn under drifta (mat, klær, ved til eget bruk, strøm til bolighus, internett, fordelen av egen melk, bil, utgifter til bolighus, ferie, hund, osv osv)

De får nå være godkjent hvorsomhelst, Floksa. Jeg har uansett ikke igjen på langt nær 580 k etter skatt per år. Så vi bruker vesentlig mindre, og vi er ikke fattige i forhold til andre folk og forbruker ikke veldig lite sammenlignet med folk flest.

Og såvidt jeg kan skjønne så har du 350k å bruke etter at boligen er betalt? Det er ganske romslig.

smilefjes skrev:

Jeg har en familie på fire. Jeg vil si vi har ålreit standard. Men vi har faktisk ikke på langt nær 580.000 per år i forbruk. Ikke om jeg regner med energi, boliglån og renter, mat, klær og ferier heller.

Jeg synes ikke at 580.000 i forbruk er så enormt mye. Hvis dette skulle tilsvare en vanlig arbeidstaker, så tilsvarer dette et forbruk på 290.000 i året. De fleste av oss bruker jo all lønna vår på forbruk slik det ville ha blitt regnet i et regnskapsbyrå vil jeg tro? (Vi synes jo vi er flinke hvis vi betaler ned på lånet, men jeg tror ikke det er annet enn forbruk rent regnskapsmessig? Eller? )

smilefjes skrev:

De får nå være godkjent hvorsomhelst, Floksa. Jeg har uansett ikke igjen på langt nær 580 k etter skatt per år. Så vi bruker vesentlig mindre, og vi er ikke fattige i forhold til andre folk og forbruker ikke veldig lite sammenlignet med folk flest.

Og såvidt jeg kan skjønne så har du 350k å bruke etter at boligen er betalt? Det er ganske romslig.

Nei, det er jo det jeg prøver å si, det er INKLUSIVE bolig.
Privat forbruk er lik det om kommer inn minus det du sparer hvert år.
I skattbar intekt er vi langt under 100.000 samlet, men det er ikke et tall man kan regne med.

Floksa skrev:

Nei, det er jo det jeg prøver å si, det er INKLUSIVE bolig.
Privat forbruk er lik det om kommer inn minus det du sparer hvert år.
I skattbar intekt er vi langt under 100.000 samlet, men det er ikke et tall man kan regne med.

Jeg har ikke i nærheten av 580k i forbruk i året på min familie - inkludert bolig.

smilefjes skrev:

Jeg har ikke i nærheten av 580k i forbruk i året på min familie - inkludert bolig.

580.000 delt på 2= 270.000 etter skatt.
ER ikke gjennomsnittslønna i Norge ca 400.000 før skatt?

580.000 for en familie på 2 voksene og 3 unger er ikke så gæli regnet altså. Det er ssb sitt tall. At dere ligger langt under er jo fint for dere. Vi gjør også det og vi oppfatter oss IKKE som fattige!!! Det vi ønsker er en økt inntektsmulighet slik at vi kan ivareta gården som bedrift på en bedre måte.

Det som er et av problemene våre, hvordan man enn snur og vender på det, er at man ikke kan gjøre kollektive løft. Hvis du får 10 kroner og jeg får 10 kroner og kjøpmann Berg får 10 kroner og Floksa får 10 kroner, så koster plutselig brødet 10 kroner mer. Foff.

Hvis vi skal løfte hele offentlig sektor (ok, da, hele kvinneandelen av den) uten å utjevne den fra noen andre (for det er dét UNIO sier, ikke sant? De skal ha mer ekstrapenger, ikke så mye utjevning som motparten tilbyr?), da hever vi konsumprisindeksen og har et nullsumsspill. Eller? :ikke sosialøkonom:

Min lønn er knyttet til konsumprisindeksen, så hvis alle sykepleiere og lærere får generelt lønnstillegg vil det indirekte øke min lønn også, på sikt, og dermed har alle samme reallønn. Det må andre mekanismer til for å utjevne lønnsforskjeller, og markedsmekanismene har vist seg utrolig effektive i privat sektor. Hva som skal gjøres i offentlig sektor vet jeg ikke, men jeg kan bare ikke se at det vi gjør i dag uansett virker?

smilefjes skrev:

Jeg er altså ikke helt enig.

Den viktigste grunnen til at en ingeniør tjener noe mer enn en lærer er at ingeniører har krevd mer lønn opp gjennom. Det er ikke slik at noen har sagt at ingeniører er så fine - vi gir dem mer penger. Det er sånn at ingeniører selv har sagt at de vil ha mer. Og at de dessuten har et privat marked å gå til dersom de ikke får mer. Dermed må det offentlige da konkurrere på pris for å få tak i ingeniører.

Om lærere og sykepleiere hadde sagt det samme måtte det offentlige konkurrert på pris om disse også. Men - de sier jo ikke det. De går der og jobber. Og da er det heller ikke der noen som kommer og vil betale dem mer enn man må.

Ingeniører har krevd mer lønn ja, og fått det fordi det ikke går ut over andre om de får mer i lønn. Når jeg krever mer lønn sier ordføreren at da må hun ta fra budsjettet til sykehjem og aldersboliger, skoler og barnehager, og da må mange lide fordi jeg vil ha mer lønn. Ergo jobber jeg for den lønna jeg har og tenker at jeg kan nå ikke ødelegge for velferden til mange andre. Mulig jeg er den eneste som tenker sånn, men tviler på det. Og jeg blir behandlet som om jeg var en annenrangs forsørger. Jeg må forsørge meg selv og to barn på den inntekten jeg har. Jeg tjener litt over trehundre tusen i året og av det skal jeg betale først skatt, så 11000 kroner måneden i boutgifter pluss mat, klær, fritidsaktiviteter, reiser, telefon, nrk lisens, forsikringer, medisiner, legeutgifter, frisør, tannlege osv osv. Jeg klarer meg, men det er søren ta meg ikke mye til overs.

Scarlett skrev:

Det som er et av problemene våre, hvordan man enn snur og vender på det, er at man ikke kan gjøre kollektive løft. Hvis du får 10 kroner og jeg får 10 kroner og kjøpmann Berg får 10 kroner og Floksa får 10 kroner, så koster plutselig brødet 10 kroner mer. Foff.

Nå er vi på linje her. Jeg har argumentert for dette under forhandlingene hvert år. Det er ikke vi som skal opp i lønn, men alle andre som bør gå ned i lønn

Floksa skrev:

Nå er vi på linje her. Jeg har argumentert for dette under forhandlingene hvert år. Det er ikke vi som skal opp i lønn, men alle andre som bør gå ned i lønn

Se der har vi en streik jeg hadde støttet (enda mer) helhjertet!

Hvis du tenker konkurransedyktighet med utlandet, er det ingen tvil om at du har rett Floksa. Vi burde kanskje gå ned i lønn hele gjengen, og de med høyest lønninger mest.

Men det er nok noen økonomiske ulemper med den ordningen også...

Floksa skrev:

580.000 delt på 2= 270.000 etter skatt.
ER ikke gjennomsnittslønna i Norge ca 400.000 før skatt?

580.000 for en familie på 2 voksene og 3 unger er ikke så gæli regnet altså. Det er ssb sitt tall. At dere ligger langt under er jo fint for dere. Vi gjør også det og vi oppfatter oss IKKE som fattige!!! Det vi ønsker er en økt inntektsmulighet slik at vi kan ivareta gården som bedrift på en bedre måte.

Jeg snakker om min familie. Vår inntektssituasjon ser ikke slik ut i det hele tatt.

smilefjes skrev:

Jeg snakker om min familie. Vår inntektssituasjon ser ikke slik ut i det hele tatt.

Men det ville jo vært rart om ssb skulle brukt tallene fra akkurat din familie og sagt at det var gjennomsnittet?
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil?