Liker du å være på stranda?

Jeg trives godt på stranda med ungene. Tar med gode underlag, parasoll, god mat, masse kaldt drikke, lesestoff og er gjerne der i mange timer. 🙂

Elsker strandlivet.

Jeg skulle ønske at jeg elsket strandlivet, men jeg føler meg veldig lite hjemme der.

Karamell, både du eg og har jo store nok ungar til at dei kan vere i vannkanten aleine? En sitte jo berre nokre meter unna?

Jeg har aldri vært noe glad i strandliv. Før vi fikk barn, tilbragte vi som regel mesteparten av sydenferier på tavernaer eller i bil / på moped på sightseenig. Men i fjor fikk jeg en aha-opplevelse i den henseende. Hvis stranden er rolig og det ikke er mer enn max 20-30 mennesker der, og det er gode solsenger med store parasoller, er det slett ikke dumt med strandliv. Ungene elsker vann, og med UV-klær på, isbutikk i nærheten og god drikke til mor og far, er det faktisk deilig. Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg soler meg ikke, og avkler meg til bikini bare når jeg skal bade. Solhatt og store solbriller må også til, jeg sitter aldri i direkte sol. Akkurat et slikt sted fant vi i fjor, og på lørdag drar vi dit igjen.

Jeg hater stranda, men det er på grunn av sanden som havner overalt.
Dersom jeg kan være på svaberg ved ferskvann elsker jeg å gå nesten i nettoen og bli brun og fin, bade og nyte livet.

Jeg elsker å bade, men hater å sole meg. Jeg har absolutt ikke tålmodighet til det.

Haugtussa skrev:

Karamell, både du eg og har jo store nok ungar til at dei kan vere i vannkanten aleine? En sitte jo berre nokre meter unna?

Kommer an på stranden. Den vi bruker mest er det først "strand" (egentlig litt sand og mye stein) og så mark bakover. De fleste bruker marken til å ligge på og det er et stykke unna vannkanten ja. Uansett vill jeg aldri satt meg og lest en bok -vips er de ute og balaserer på svabergene ved enden av stranden og der storebror er, er lillebror også.

Jeg liker forsåvidt å være på stranden, men er ikke noe glad i å få sand overalt. Foretrekker derfor å være ved et bassen:) Elsker sol og varme.

Varm sand mellom tærne, plukke fine skjell og steiner, vasse i vannkanten med barna. Å jo jeg liker stranda!:) Nå sprader jeg ikke rundt i bikini, men gjerne med en solkjole på.
Alene uten unger er det nydelig å ligge på magen på et teppe og la sola varme kroppen og bare slappe av mens man hører på havet.

Ok det var kanskje litt vel romantisk, jeg får sand overalt jeg også men det tåler jeg. Eneste grunn til at jeg rømmer fra stranda måtte være klegg, mygg eller veps, eller strandløver som sjekker (men dette skjer ikke i hjemlige trakter, kun på "sydenferier)

Jeg elsker stranden vår, lite folk, oversiktelig, masse krabber og herlig sand når man kommer ut i men ikke sand på selve stranden slik at vi slipper sand overalt.

Så det er bare å rigge seg til med parasoll, tepper, mat, drikke og snacks og bare nyte livet mens storegutt fanger krabber i vannkanten og lille frøken styrer med sitt

Gerbera skrev:

Når jeg er skikkelig "brun", er jeg det som andre karakteriserer som blek, eller hvit. Men, jeg har aldri fått farge de 37 første årene jeg har levd, så jeg forventer ikke noe mirakel denne sommeren heller.

Kan nok signere alt dette. Men jeg synes det er OK å være på stranda, altså. Hvis det ikke er så lenge, og hvis jeg kan sitte i skyggen å lese, eller ligge og duppe ute i sjøen.

kokosbolle skrev:

Jeg må innrømme at jeg liker norske strender bedre enn sydenstrender, sånn generelt.

Det gjør egentlig jeg også. Såfremt det er varmt nok da. Jeg liker lukten av norsk sjø, og synes det er gøy å finne kråkeboller, sjøstjerner og alt sånt. (Ja, Milfrid, jeg ligger fort på magen og fanger creatures selv om jeg er uten barn. 😛) Og så liker jeg kombinasjonen av sand og gress, slik at det går an å slippe unna sandpeset innimellom. Men samtidig synes jeg det er deiligere å bade i Middelhavet eller hva det nå skulle være, fordi det er så mye varmere.

De beste dagene i året er når jeg kan ta med meg ungene på stranda "vår" og nyte dagen. Det er ei lita og oversiktlig strand der vi damene setter oss ned med hver vår solstol, og ungene får med seg bøtte og spade ned til sanda. De er opptatt flere timer med borger og slott.
Har alltid med mat, drikke og snacks. Og dopapir. 😛

Jeg misliker å være på stranda i Norge. I sydligere land hvor oddsen for å møte naboen er adskillig mindre er det noe helt annet.

Har alltid likt strandliv, men de senere årene har jeg blitt litt mer kresen. Foretrekker nå gress og basseng. Jeg liker jo havet, men det er deilig å slippe saltet som klebrer seg til kroppen.

I dag har vi hatt første "stranddag" på friluftsbadet i nærheten her. Et stooort gressområde med flere basseng. Toalettene kunne vært pusset opp og jeg savner en ordentlig restaurant. Da hadde det vært perfekt.

Strandlivet er herlig. Ligge og høre på bølgesus og måkeskrik. Jeg blir fort brun, og har ingen kjempekomplekser som gjør at jeg ikke vil gå i bikini. Bruker gjerne en kaftan, eller tunika, over bikinien hvis jeg må ut på lengre ekspedisjoner.

Morella skrev:

Jeg misliker å være på stranda i Norge. I sydligere land hvor oddsen for å møte naboen er adskillig mindre er det noe helt annet.

I sommer skal vi til Tenerife med begge brødrene mine med familie og foreldrene våre. Jeg gruer meg til å fly rundt i bikini sammen med de. Mamma gruer seg hun og, men hun gjør det fordi hun synes hun er så stygg og tynn, jeg fordi jeg er så feit.

Anne C skrev:

I sommer skal vi til Tenerife med begge brødrene mine med familie og foreldrene våre. Jeg gruer meg til å fly rundt i bikini sammen med de. Mamma gruer seg hun og, men hun gjør det fordi hun synes hun er så stygg og tynn, jeg fordi jeg er så feit.

Noterer meg at jeg aldri skal finne på å reise på ferie med noen andre.

Anne C, er det slik at ferieopplevelsen din faktisk blir forringa av desse tankane?