Feminist?

Nebbia skrev:

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det. Hvorfor bruke begrepet feminisme om et fenomen som allerede har et kjønnsnøytralt og fungerende ord - nemlig likestilling? Ellers i samfunnet har man gått bort fra kjønnsladede betegnelser som barnehagetante, flyvertinne, sykesøster osv, og da synes jeg det er på sin plass å bruke et kjønnsnøytralt ord for å beskrive et fenomen som nettopp understreker at rettigheter skal være kjønnsnøytrale.

Jeg synes også ordet feminisme virker utdatert på lik linje med barnehagetante og flyvertinne.

him skrev:

Min ryggmargsrefleks er: 😕

Jeg opplever at for meg personlig er likestilling en så integrert del av meg og mitt private liv at jeg veldig sjeldent tenker på det. Jeg har alltid hatt det slik. Likestilling var rett og slett ikke et tema da jeg vokste opp, faren min jobbet først og da var moren min hjemme, men da han sluttet å jobbe var han hjemme og gjorde det som var nødvendig der. Mannen min har heller aldri gjort noen forskjell på oss på grunn av kjønn, han har vært stolt av meg de gangen jeg har tjent mer, jeg har aldri opplevd å bli (negativt) forskjellsbehandlet på skole eller i jobb fordi jeg er kvinne.

Tro det eller ei, Him, men det finnes arbeidsplasser hvor kvinner automatisk tjener mindre enn menn. Og er det ikke rart at vi ofte skryter sånn av flinke pappaer (f.eks alenepappaer) eller menn som "hjelper til" hjemme. At kvinner gjør slikt arbeid blir rett og slett sett på som en selvfølge.

Travolta skrev:

Tro det eller ei, Him, men det finnes arbeidsplasser hvor kvinner automatisk tjener mindre enn menn. Og er det ikke rart at vi ofte skryter sånn av flinke pappaer (f.eks alenepappaer) eller menn som "hjelper til" hjemme. At kvinner gjør slikt arbeid blir rett og slett sett på som en selvfølge.

Ikke hos oss.

Glitter har et veldig godt poeng når hun legger til ordet "verdensbasis". Hvis vi løfter blikket fra norsk middelklasse og ser kjapt på antallet kvinner som dør pga. dårlig fødselsomsorg, land der kvinner ikke har stemmerett eller juridiske rettigheter, land der jenter ikke får utdanning osv. osv. så er feminisme særdeles lite "utdatert".

Men hvorfor ikke kalle det ekvillisme? For poenget er jo likestilling/likeverd?

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Sitron skrev:

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Jeg støtter ulike organisasjoner som jobber innen ulike områder i Afrika, ja.

Sitron skrev:

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Hvorfor skulle man måtte det? Det er da ingen som forlanger at Shirin Ebaidi er mest opptatt av Darfurkonflikten liksom?

Man jobber jo mest med sitt eget miljø og sin egen kultur, selv om en feminist neppe synes det er riktig at kvinner i Afrika skal være undertrykket. Men jeg vet ikke, det er flere minutter siden jeg var feminist.

Teofelia skrev:

Jeg putter menns rettigheter til for eksempel normal arbeidsdag og familieliv inn i feministbåsen min, jeg. :enkel og løsningsorientert:

Og jeg er selvsagt feminist og stolt av det.

Er min ryggmargsrefleks. Men jeg likte godt begrepet ekvilist.

him skrev:

Min ryggmargsrefleks er: 😕

Jeg opplever at for meg personlig er likestilling en så integrert del av meg og mitt private liv at jeg veldig sjeldent tenker på det. Jeg har alltid hatt det slik. Likestilling var rett og slett ikke et tema da jeg vokste opp, faren min jobbet først og da var moren min hjemme, men da han sluttet å jobbe var han hjemme og gjorde det som var nødvendig der. Mannen min har heller aldri gjort noen forskjell på oss på grunn av kjønn, han har vært stolt av meg de gangen jeg har tjent mer, jeg har aldri opplevd å bli (negativt) forskjellsbehandlet på skole eller i jobb fordi jeg er kvinne.

Mener du med dette at siden du personlig aldri har opplevd noe annet enn likestilling så behovet for arbeid for likestilling i samfunnet rundt deg uinteressant/irrelevant eller hva nå enn 😕 skulle bety?

Ellers synes jeg ekvilist høres ut som et fint begrep. Jeg har aldri hørt det før.
Likevel forundres jeg over at begrepet feminist fører til himling med øynene. Er det en himling med øynene over selve begrepet - eller himles det med øynene fordi man ikke ser behov for å fortsatt ha kvinnesak på agendaen, alternativt at man ikke anerkjenner den enorme jobben som er gjort for kvinners rettigheter de siste hundre årene?

Jeg hørte ordet ekvilist for noen år siden (jeg antar at det var Veronal som introduserte det på NM?) men siden glemte jeg begrepet, og har lenge tenkt på å sende Veronal en PM og spørre. Nå trenger jeg ikke det. Jeg ser poenget med at feminisme også gavner menn, men har som sagt lenge følt på at det blir feil for meg og bare kalle meg feminist. De siste årene synes jeg faktisk at jeg har vært mer engasjert i forhold til menns rettigheter i forhold til likestilling, enn kvinners. (Selv om en del god del menn sikkert ikke føler behovet for mitt engasjement på deres vegne.) Skal vi få menn mer på banen i forhold til dette, så tror jeg også at ordet feminisme er feil å bruke. Jeg forbinder vel egentlig likestillingsbegrepet med kvinners rettigheter selv om det ikke ligger et spor av feminisme i selve ordet.

Jeg blir veldig stolt når de eldre damene eller de unge jentene i partiet kaller meg feminist, for det er et skikkelig kompliment. Når eldre menn kaller meg det, så betyr det selvsagt at de synes jeg er en sjefete vanskelig bitch.

Min mor synes feminister er fryktelige og er egentlig litt redd sånne damer, for de er Vanskelige og Krevende. Jeg er oppvokst på gård med ekstrem kjønnsbasert arbeidsdeling, med en far som aldri har utført primæromsorg eller husarbeid og en mor som aldri har nærmet seg noe motorisert. Å riste av seg de holdningene til kjønn som jeg er innpodet i fht hvem som kan gjøre hva, hva som er "naturlig" i fht kjønn og få inn Analalysen har vært en lang vei. Men nå sitter det i ryggmargen.

Å være feminist handler strengt tatt bare om å se og anerkjenne at det finnes urettferdighet som følger kjønn, og gjerne å ønske å gjøre noe med det. Så spesielt vrient er det ikke.

Sitron skrev:

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Kvinnefronten har noen supre prosjekter i Afrika, bla. på Zanzibar i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund.

Feminist og stolt av det. Selvsagt!

De aller fleste gangene noen har kalt meg feminist, har det blitt brukt som en slags ed, i mangel på bedre argumenter. Derav himlingen.

Jeg er feminist og stolt av det.

I likhet med Teofelia mener jeg at det å kjempe for kvinners og menns rettigheter er to sider av samme sak. Kjemper man for det ene vil man også automatisk kjempe for det andre.

Og ja, Scarlett, jeg tror at du er litt naiv og godt vant. Det er ingen tvil om at for mange menn og kvinner i Norge er det en lang vei igjen før likestilling er naturlig.

Travolta skrev:

Tro det eller ei, Him, men det finnes arbeidsplasser hvor kvinner automatisk tjener mindre enn menn.

Ja, det er jeg klar over. Jeg er også klar over mye annen urettferdighet i verden, men jeg engasjerer meg ikke i alt. Jeg oppfattet også spørsmålet dithen at dette var et personlig spørsmål, og ikke et spørsmål om hva vi mente om likelønn? Jeg er selvfølgelig for likelønn, noe annet hadde vært helt fjernt for meg.

Zoë skrev:

Mener du med dette at siden du personlig aldri har opplevd noe annet enn likestilling så behovet for arbeid for likestilling i samfunnet rundt deg uinteressant/irrelevant eller hva nå enn 😕 skulle bety?

Jeg mente at jeg hadde blitt veldig overrasket hvis noen kalte meg en feminist. Jeg oppfattet at Veronal spurte om våre personlige preferanser og ikke hva vi mente om likestilling generelt.

Blå skrev:

I likhet med Teofelia mener jeg at det å kjempe for kvinners og menns rettigheter er to sider av samme sak. Kjemper man for det ene vil man også automatisk kjempe for det andre.

Dette kjenner jeg meg ikke helt igjen i. Jeg har f.eks lagt merke til at enkelte kvinner er for likelønn og likestilling på kvinners premisser, og som samtidig er i mot at fedre skal ha sterkere rettigheter når det gjelder foreldrepermisjon, omsorg for barn etter samlivsbrudd og lignende. Menn eller gutter som trer inn på typiske feminine områder får høre det (litt sånn godslig mobbing), og gjerne da fra kvinner som kaller seg feminister. Det er ikke få ganger folk himler eller er særdeles imponert fordi mannen min klarer å sette bilder i album, eller lage kort. At han er knakende flink til komplisert legobygging og rørlegging er det få som lar seg imponere av. Pysjamas på menn er visstnok også veldig upassende har jeg skjønt etter å ha lest en tråd her på FP om temaet, jeg lar meg forbause, det må jeg innrømme.

Ved å kjempe for kvinners rettigheter blir menn automatisk tvunget inn i ukjent landskap. Jeg mener allikevel at det i seg selv ikke er en kamp for menns rettigheter.

Irma, jeg er enig i noen av betraktningene dine, men ikke alle. Jeg mener at etter samlivsbrudd så er det ikke fedres rettigheter som bør styrkes, men barnas. I dag er eierskap til barn altfor fokusert, og barnets skjebne lagt for lite vekt på.

Men at menn skal få være hjemme lenge i permisjon for eksempel er to fluer i ett smekk - det er bra for både far og barn, og bør også være bra for mor. Likedeling av foreldrepermisjonen ser jeg vel ikke som helt naturlig før vi også kan fordele bekkenløsning, barseltid, ammeproblemer og denslags mellom foreldrene. Det er nå engang noe annet med mor enn med far i den mest kritiske babyfasen. Men absolutt lengre pappaperm. Mye lengre.