1. Arthur Conan Doyle: The Memoirs of Sherlock Holmes
Det er slående hvor mye det er persongalleriet og ikke så mye historiene som har holdt Sherlock-universet i live. Mycroft. Moriarty. Jeg elsker The Diogenes Club.
2. Charles Dickens: Oliver Twist
Vel, vel, det er kanskje grunn til å holde seg til seinere Dickens. Satiren er grovmalt og personene flate. Men jeg likte arme Nancy.
3. Caitlin Moran: How to Be a Woman
Fantastisk! Den er så morsom at man nesten ler seg i hjel. Den formulerer feminismen på en måte som er både sylskarp og så enkel at selv, eh, mor kan forstå det. Eller far. Og dessuten er det gjemt en aldeles nydelig liten oppvekstroman der inne også. Jeg har aldri lest noe sannere og kulere om å være tenåringsjente.
4. Arthur Conan Doyle: His Last Bow
Disse siste novellene er kanskje de fineste?
5. Cormac McCarthy: The Crossing
Langsom, elegisk og filosofisk om ung gutt som blir voksen ved å miste alt han har i Mexico. Flere ganger. Litt i lengste laget, men historien om ulven er intens og vakker, og slutten samler opp trådene og gjør at jeg nok må lese den siste boka i Border Trilogy også.
6. Michael Chabon: The Yiddish Policemen’s Union
Jeg elsker etterordet om hvordan Chabon fikk ideen til et jødisk Alaska fra parløren Say It In Yiddish (av den store lingvisten Uriel Weinreich med kone, no less!). For hvor ville man trenge en sånn? Overbevisende og utrolig lite påtrengende gjennomført alternativt univers, komplett integrert, inntrengende plott og det beste persongalleriet jeg har vært borti på lenge.
7. Dorothy L. Sayers: Busman’s Honeymoon
Skilpadda leste den, og da måtte jo jeg også! (Lurer på hvor mange ganger jeg egentlig har lest den.) Jeg elsker Superintendent Kirk som blir «immensely tickled» av Peter og Harriets sitatleker!
8. Neal Stephenson: Cryptonomicon
«Ujevn» er vel ordet vi leter etter her. Lawrence Waterhouse er ubetalelig, og alt om kryptografi er gøy, men jeg er bare måtelig engasjert i det moderne persongalleriet. Dessuten kan jeg ikke fordra de fiktive ministatene. Og den er Altfor Lang – kapitlet om den rette måten å spise Capt’n Crunch på, f.eks.
9. Daphne du Maurier: Rebecca
Morsomt gjensyn med en favoritt fra tenårene, jeg hadde aldri lest den på engelsk før. Kjærlighetshistorien virker definitivt mindre tiltrekkende nå (uææ, det eksilet deres etter at Manderley brenner ned!), men det nifse og tvetydige er mye tydeligere for meg.
10. Douglas Adams: The Restaurant at the End of the Universe
«Old structural linguists get very angry when young structural linguists go on about it. Young structural linguists get deeply excited about it and stay up late at night convinced that they are very close to something of profound importance, and end up becoming old structural linguists before their time, getting very angry with the young ones.»
11. F. Scott Fitzgerald: The Great Gatsby
Sparer til diskusjonstråd!
12. Jennifer Egan: A Visit from the Goon Squad
«Time swings / like a wrecking ball into things», for å si det med Magnetic Fields. Veldig bra gjennomført myldrebok som handler om nettopp tid og tidens ofte, men ikke alltid, knusende effekt. Gjennomført overraskende og rørende hvilke historier som blir plukket opp, og hvilke segmenter. Sikkert 20 romaner i en, komprimert og utbrodert, fortettet og utelatt.
13. Suzanne Collins: The Hunger Games
Glefs! Godt gjennomført og drivende spennende dystopi med engasjerende hovedperson.
14. Suzanne Collins: Catching Fire
Enda mørkere, fortsatt spennende.
15. Suzanne Collins: Mockingjay
Faktisk ordentlig interessant om diktaturers dynamikk, og den går mye lengre enn jeg hadde trodd i å traumatisere hovedpersonene.
16. Jasper Fforde: The Woman Who Died a Lot
Hurra, Thursday Next er tilbake i godt slag og for det meste som seg selv! Veldig mye morsommere enn den forrige (selv om jeg for så vidt tror at de tingene som irriterte meg med den forrige var 100 % intendert av forfatteren, den vrangpeisen).
17. Ian McEwan: Enduring Love
Man venter jo å bli lurt etter å ha lest Atonement, og boka er da også på sitt beste når man mister enhver tillit til jeg-fortelleren og ikke aner hva som er sant lenger.
Toffskij
57k innlegg
Jeg er enig i at det ikke skjer så mye, men det er noe med personene og med miljøskildringene som tiltaler meg og som får meg til å lese dem om igjen.
