Hva leser du nå? Tråd tre

Toffskij skrev:

Dodie Smith: I Capture the Castle.

Elsket den!

Nå leser jeg Becky Chambers: The Long Way to a Small, Angry Planet.

Fra biblioteket har jeg lånt Petina Cappahs Ut av mørket, skinnende lys, med undertittelen Dr. Livingstones siste reise.

Den var ikke noe for meg og er nå levert tilbake til biblioteket. I steden har jeg begynt på Jules Vernes Reisen til jordens indre, i 2018-oversettelsen gjort av Tom Lotheriton, direkte fra fransk, og med masse spissfindigheter og ironi. Man må ikke finne på å lese de gamle oversettelsene som er gjort via engelsk. De er stort sett grusomme på alle vis, inklusive hærverket mot originalene.

Ønskeleselista mi er på tre A4-sider. Målet nå for tiden er å lese de bøkene nærmeste bibliotek har. Da får jeg bok og gåtur samtidig. Nå holder jeg på med En halv gul sol av Chimamanda Adiche (Nigeria). Noen her inne anbefalte den for en (lang?) stund siden. Fascinerende, interressant, morsom og lærerik.

Chimamanda Adiche? Name go on list.

Ikke lest noe av vedkommede, men har lest litegrann annen moderne nigeriansk litteratur. De skriver jo en hel haug med bøker der (kanskje ikke så rart siden det er to hundre millioner folk).

Jeg likte En halv gul sol så godt at nå har jeg startet på novellesamlingen Kvelningsfornemmelser av samme forfatter. Den første novellen var absolutt lesverdig så denne boka fortsetter jeg på.

Kjøkkenskriveren: Jeg har lest lite utenfor den (nord)vestlig litteratursfæren. Nesten litt flaut.

Jeg tror det var et tips herfra, nå leser jeg på All Families are Psychotic av Douglas Coupland.

Sally Rooney: Beautiful World, Where Are You. (Etter et irsk vorspiel med Maeve Binchy.)

Hva syns du Toffskij? Selv tror jeg ikke en seriøs bok er noe for meg nå.

Jeg fikk The Last Man av Mary Wollstonecraft Shelley i posten i går. Tegneserien "Y: The Last Man", løst basert på boka har jeg lest før. Apokalypser og slikt liker jeg å lese om, så lenge det er fantasi.

Strå skrev:

Hva syns du Toffskij? Selv tror jeg ikke en seriøs bok er noe for meg nå.

Det er ikke Rooneys beste (men man kan jo ikke forlange at noen skal skrive noe bedre enn Normal People!), og den er også, hm, mer krevende enn de to første. Men jeg ble veldig engasjert etter hvert når jeg skjønte hva hun faktisk drev med, den er bra, altså.

Nå leser jeg Lucy Jago: A Net for Small Fishes. Er ikke helt overbevist.

Jeg har begynt på tegneserien "Sagaen om Thorgal - Vikingen fra stjernene" av Rosinski og Van Hamme. Jeg er litt spent på om serien er noe for meg.

Et lite lass av bøker leser jeg akkurat nå.

Høyt av Erika Fatland
Vi er fem av Mattias Faldbakken
Klara og solen av Kazou Ishiguro
My year of meats av Ruth Ozeki

Eg les den siste om Hillesvåg-gjengen, av Tore renberg. Eg elskar måten han skriv på, og skildringane.

Jeg leser også den siste om Hillevågs-gjengen. Lenge siden jeg leste de foregående, men jeg kommer inn i det. Leser også Stein Torleif Bjella, Fiskehuset og Anja Røyne, Varm klode, kaldt hode.

Two of Swords av KJ Parker.

Ekstremt typisk Parker. Antiheroisk (men ikke edgelord grimdark) fantasy med lite eller ingenting av direkte fantasy-elementer, men derimot ekstra mye kompetente men kyniske personer, intrigemakeri, konspirasjoner, skjulte agendaer, og selvfølgelig pre-moderne krigføring med mye fokus på utstyr og spesielt beleiringsteknikk.

Tradisjonen tro leser jeg Booker-vinneren; Damon Galgut: The Promise.

Jeg leser Langsom Ild av Paula Hawkins, hun som skrev Piken på Toget. Skrytt opp i skyene, burde ha hett Langsom Pine.

Viktoria Kielland Mine menn og Abid Raja Min skyld.

Den første gidder jeg egentlig ikke fullføre, jeg skjønner ikke handlingen og synes det er bare tulleskriving :er ikke sånn superkulturell:. Den siste er en historie som gjør stort inntrykk, som burde være pensum for alle som jobber med noe som har med integrering å gjøre, og som alle burde lese for å forstå litt av hvilken spagat man kan komme til å stå i som tokulturell.

Strå skrev:

Jeg har begynt på tegneserien "Sagaen om Thorgal - Vikingen fra stjernene" av Rosinski og Van Hamme. Jeg er litt spent på om serien er noe for meg.

Mnei, den er ikkenfor meg. Manuset og tegningene er fransk/belgisk fra 1970-tallet. Den henger for langt etter i kvinnesyn, egentlig er alle figurene enten snille eller slemme.

Iver Mysterud sin "Håp ved demens og alzheimers sykdom - hva alle bør vite" er mer riktig nå.