Hvem bryr seg?

Jeg har grepet inn noen ganger og i tilfellene her håper jeg at jeg hadde grepet inn. Jeg er ikke så veldig redd for å gripe inn i seg selv.

Det finnes situasjoner hvor jeg ikke automatisk hadde grepet direkte inn og jeg har opplevd å gripe inn i et tilfelle jeg ikke burde gjort det (men det visste jeg ikke da).
Da blir det indirekte inngripen ved å ringe politi.

Livløse folk på gata håper jeg at jeg hadde reagert på. Ikke alltid godt å vite hvem som sover og hvem som er livløs, så om en person lå livløs på en benk kunne jeg antatt at vedkommende sov.

Å stoppe alene for å hjelpe bil i mørket er noe jeg har blitt nervøs for.
Jeg har stoppet en gang og lånt bort startkabler til en gjeng skumle mc-menn med masse tattiser. Det var småskummelt, men det gikk jo bra.

Jeg bryr meg visstnok litt for mye noen ganger, i følge poden. Han er elve år da.

Sist var da jeg skulle handle en blomst til en venninne, så stod det en jente foran meg i køen og skulle kjøpe en knøttliten potteplante. Potten som var på kostet selvfølgelig ekstra, og jenta hadde ikke råd. Jeg bad de sette den på min regning i stedet. Jeg tenker meg ikke om i slike settinger og handler som regel på impuls. Har dratt opp en gutt fra et badebasseng engang, for jeg var sikker på at han var i ferd med å drukne. Han ble veldig forskrekket, så tror han egentlig bare dykket litt. Men bedre å gjøre det engang for mye enn for lite.

97.01% ville grepet inn. Det fårn si! Noe sier meg ''Nei'' gjengen holder seg ute fra tråden:P

Ja, jeg er ganske sikker på at jeg ville grepet inn. Særlig i situasjonen med jentene.

Jeg ville nok ha alliert meg med en til ang å snakke med mannen som sov på bakken. rett og slett fordi jeg ville vært litt redd for at han skulle være agressiv.

Jeg ville nok nølt litt ang å kjøpe yoghurt til gutten. Av hensyn til moren. Men jeg ble veldig rørt over de som faktisk kjøpte den. Og så at jenta var rørt selv også. Jeg klarer lett å sette med inn i hvordan det oppleves for moren å ikke ha råd til noe så lite som en 4-pack med yoghurt. Jeg har vært der selv. Men likevel, usikker på om jeg ville grepet inn. Men jeg hadde nok bekymret meg lenge og vel for hvordan det gikk med denne lille familien.

Mirasol skrev:

Folk som ligger rett ut på gata...mer usikker dessverre, men ville nok fått med meg noen å sjekke opp. Men å gå bort til fremmede alene, vel der kommer frykten inn igjen. Også er det som han ene sa, noen steder så er dette blitt "normalt". På mitt hjemsted ville jeg reagert umiddelbart, men i Oslo...? Synd, men sant dessverre.

Marla Singer skrev:

Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert. Hva tenker du sannsynligvis vil skje med deg om du går bort og sjekker at alt er ok? Det minner meg om dette oppslaget i BT, hvor en bergenser påstår at hun hadde blitt ranet om hun falt og slo seg i Oslo. () Hva om personen som ligger der trenger hjelp?

Som sagt, frykten for selv å bli utsatt for noe. Jeg ville nok ha reagert, men fått hjelp av andre istedenfor å gå bort alene, som også f.eks. den gravide damen i programmet gjorde.

Pelen skrev:

Jeg tror, dessverre, at det er stor forskjell om man hjelper noen som kræsjer, faller i bakken eller hva som nå måtte skje om det er normale mennesker. Er det alkoholikere eller narkomane så tror jeg folk hjelper til i mye mindre grad.

I dette tilfelle, fra programmet, så kunne det oppfattes at han var noe av ovenstående ettersom han lå under/ved en parkbenk. Da tror jeg folk generelt er rimelig dårlige på å hjelpe til.

Det stemmer nok helt klart i mitt tilfelle. En som ligger på en benk vil jeg tenke at gjør det mer for å hvile ut/av egen vilje, og at man i større grad forstyrrer/kan bli utsatt for en oppfarende og aggressiv adferd enn en som ligger på gata. I eksempelet i programmet lå han på gata, men foran en benk, og da ville jeg vært mye mer tvilrådig enn om han lå midt i veien/langs kanten uten en benk tilstede tror jeg.

Ruslebiffen skrev:

Jeg sjekker ikke alle jeg går forbi som ligger på parkbenker etc. Ligger de på gaten eller fortauet gjør jeg det, men ligger de på en benk skal jeg innrømme at jeg ikke tør å sjekke. De kan være sovende og bli aggressive av å bli vekket.

Noen er jo uten fast bopel, og da tenker jeg at det er bedre at de kan slappe av i fred når de endelig har funnet en benk, enn om annenhver person skal komme bort og bry seg. Da ville hvertfall jeg ha blitt irritert. Om jeg var i den situasjonen så ville jeg sikkert lagd meg et "Ikke forstyrr"-skilt da. 😛

Så det ikke jeg. Jeg glemte det. Men jeg tror jeg er en person som bryr seg.
Er ikke lenge siden jeg gjorde det heller, da jeg var ute og trillet vogn. Barneskoleelever på vei hjem der en gutt ble slått gjentatte ganger av ei jente. Og til slutt revet over ende ved veien. Da jenta slo en gang til og jeg var rett ved dem nærmest ropte jeg at man slår ikke andre. Ble muligens litt ovverumplet av denne ivrige damen disse barna, da det viste seg at de involverte barna var søsken. Men det så ille ut, og gutten som ble slått ga virkelig uttrykk for at det ikke var ok, helt til han sa at hun var søsteren hans. Jaja. Bedre med en gang for mye enn en gang for lite da.

Mjau skrev:

Så det ikke jeg. Jeg glemte det. Men jeg tror jeg er en person som bryr seg.
Er ikke lenge siden jeg gjorde det heller, da jeg var ute og trillet vogn. Barneskoleelever på vei hjem der en gutt ble slått gjentatte ganger av ei jente. Og til slutt revet over ende ved veien. Da jenta slo en gang til og jeg var rett ved dem nærmest ropte jeg at man slår ikke andre. Ble muligens litt ovverumplet av denne ivrige damen disse barna, da det viste seg at de involverte barna var søsken. Men det så ille ut, og gutten som ble slått ga virkelig uttrykk for at det ikke var ok, helt til han sa at hun var søsteren hans. Jaja. Bedre med en gang for mye enn en gang for lite da.

Bra du reagerte allikevel mener jeg. Man slår ikke andre gjelder også selv om det er egne søsken man slår! Det prøver jeg hvertfall å prente inn i mine barn, selv om de ikke er enige! Tror det hadde hatt mye mer effekt om en utenforstående brydde seg slik du gjorde.

Det er jo ikke bedre å slå et søsken?!

Jeg griper ikke inn alltid om jeg ser noen liggende på bakken eller en benk, men jeg stopper og ser om de puster. Grunnen til st jeg ikke alltid vekker vedkommende er fordi de kan være narkomane som blir sure fordi jeg avbryter rusen, eller uteliggere som vil sove. Men jeg har aldri opplevd at folk som ligger midt på gaten, faller eller får et illebefinnende ikke blir hjulpet i Oslo, eller andre steder. Og hvertfall ikke ranet.

Med erting og knuffing ser jeg an situasjonen og enten griper inn eller ringer politiet om jeg er redd for å bli angrepet selv. Jeg har sldri observert noe som det klippet viser, men håper da jeg hadde grepet inn.

Downfall skrev:

97.01% ville grepet inn. Det fårn si! Noe sier meg ''Nei'' gjengen holder seg ute fra tråden:P

Jeg stemte nei, men jeg har faktisk skrevet et par innlegg. Så det så! 😛

Mye av grunnen til at jeg stemte nei er fordi jeg har egentlig aldri vært i en situasjon der jeg har hatt valg om å gripe inn eller ei. Det har vært et par ganger der det har vært folk som muligens har vært dårlige. Men da har det vært andre mennesker i nærheten.

Jeg må innrømme at jeg har blitt enda mer redd for å eventuelt gripe inn etter at jeg flyttet til England. Det er jo helt andre forhold her enn i bittelille Norge. Voksne mennesker har blitt skadet og til og med drept når de har snakket til ungdommer ...
Men jeg håper og tror at jeg har fått litt mer bein i nesa nå som jeg har egne barn. Jeg ga i hvert fall tydelig beskjed til ungene i gata som bråkte noe innmari en sommerkveld mens jeg prøvde å legge tvillingene.

Lokalavisen har i dag en sak om at flere ringte om en beruset mann, og at han ble bragt hjem. Folk bryr seg. Takk og lov.

Jeg griper inn i alt mulig. Jeg takler svært dårlig å se på urett. Jeg får sånn urinstinkt tror jeg. Jeg går i mellom slossing og jeg, uansett hvor store de er. Jeg er nok miljøskadd etter å ha vært dørvakt på et av byen vannhull.

Jeg stemte ja, og har grepet inn ved et par anledninger. Da har det imidlertid vært yngre barn, ikke ungdommer. Jeg håper og tror jeg hadde grepet inn også om det gjaldt store barn og ungdommer, og lurer på hvordan jeg hadde taklet det om de da gikk løs på meg verbalt, slik skuespillerne i videosnutten gjorde. Jeg hadde muligens vært mindre diplomatisk og mer vred enn de sindige personene som grep inn i denne situasjonen.

Jeg griper inn, har gjort det og vil gjøre det igjen. Hvis jeg ser folk som har falt om og jeg har mistenkt rus har jeg ringt etter hjelp. Slosskamp mellom voksne har jeg ikke vært vitne til siden jeg jobbet som servitør for ørten år siden. Da måtte jeg gripe inn siden jeg var alene på jobb og strengt tatt fungerte som servitør og "dørvakt". Jeg ville nok ikke ha grepet inn selv hvis jeg nå hadde sett voksenvold, da hadde jeg ringt politiet. Jeg gjør ikke noe hvis folk ligger på benker.

Downfall skrev:

97.01% ville grepet inn. Det fårn si! Noe sier meg ''Nei'' gjengen holder seg ute fra tråden:P

Trodde du at du menget deg med gjennomsnittet her på forumet? :jez:

Nei, vi er nok av et litt edlere folkeslag!

I dag "grep jeg inn" da de hadde blåst inn til skolen. Jeg så en gutt som sto igjen alene i skogen da de andre hadde løpt inn. Jeg gikk bort og spurte om ikke han også skulle gå inn og spurte samtidig om det var noe galt, han så litt fortvilt ut. . Det viste seg at han ikke greide å løpe inn, stakkaren satt fast med ene foten i gjørma. Jeg gikk bort og dro han løs. Hadde sikkert kommet seg løs etterhvert, men han satt godt.

Nå ville trolig de fleste hjulpet en liten skolegutt i nød da.

Stakkars liten. Ikke bare satt han fast, men han turte ikke rope om hjelp heller.

I dag grep jeg inn! Ble vitne til at en buss kjørte på en bil. Hele siden på bilen ble ripet og bulket opp (kom HØYE skrapelyder) og fører av buss viste GROV uforstand (kjørte helt utvilsomt med overlegg på rødt lys). De måtte kjøre litt bortover for å skrive skademelding og de andre vitnene forsvant. Jeg og moren min gikk etter og ga nummerene våre til den veldig fortvilte bileieren. Han var kjempetakknelig. Gir en bra følelse å kunne hjelpe noen. 🙂

Jeg har grepet inn i situasjoner lik mobbesituasjonen vist på TV mange ganger, både på jobb og på fritiden. Lærerrefleksen slår inn når jeg ser barn/ungdommer som ikke har det bra, og jeg tenker ikke, jeg bare gjør. Det som er skremmende, er hvor forundret barna blir over at en fremmed griper inn. Det virker som om de tror seg usett så lenge det ikke er kjente voksne i nærheten. Jeg har brutt opp situasjoner der og da, og de gangene jeg har klart å fiske navn og/eller skole ut av noen av de involverte, har jeg også ringt skolen og informert om hendelsen i etterkant. Uansett om jeg ikke får gjort noe med saken i etterkant, tenker jeg at jeg har sendt et viktig signal til offeret om at han/hun ikke bør finne seg i behandlingen, og kanskje, om enn mindre sannsynlig, et signal til mobberne om at oppførselen ikke er akseptabel.

Når det gjelder sovende folk på benker, er jeg ofte så naiv at jeg tror de sover ut rusen. Person på bakken ville jeg nok sjekket.