Vi lånte duker av alle besteforeldrene. Det viste seg at alle hadde et lite lager arvede damaskduker.

Jeg hadde en idé om å stryke dem (de var rullet, og brettet pent), men det strøk jeg raskt fra lista. Det var egentlig ganske fint med duken litt "røff".
Vi hadde hvite duker, hvite tallerkner, vinglass og blå servietter med den japanske bølgen på. Hiawata er veldig opptatt av Japan. Servietten lå flatt oppå tallerkenen, siden den hadde et lite brettevennlig motiv. Jeg kjøpte mørkeblå bordkort på papirbutikken i Norway Design, og skrev på dem med hvit tusj. I tillegg hadde jeg brukt vinteren til å brette origamitraner.

Jeg hadde sett for meg at det skulle være et familieprosjekt, men det ble et mammaprosjekt. De var i mangefarget origamipapir, og det lå en trane på hver serviett, noen hist og her på bordet, og noen oppi blomsteroppsatsene. I tillegg hadde jeg tre og tre kubbelys i ulik høyde og farge (variasjoner over rødt, blått og turkis) samlet på fat på hvert bord.
Til blomster hadde vi også samlet sammen familiens glassvaser, og i hver av dem var det en epleblomstkvist (dette var jo i slutten av mai), samt noe småblomster som vi plukket i skogen rett utenfor lokalet. Moren min er flink med blomster, så jeg satte bort alt slikt til henne.
Jeg ønsket ikke å kjøpe masse nytt, det er ikke veldig ofte jeg har bruk for damaskduker til 40 pers, og det var også veldig hyggelig å bruke så mye som allerede var i familien.
Jeg prøvedekket en kuvert hjemme en ukes tid i forveien, og prøvde ut ulike varianter av plassering av serviett osv. Vi hadde buffet, og hadde bare en tallerken. Jeg prøvde med liten brødasjett også, men fikk det ikke til å se ok ut med det vi hadde.