Jeg tror samfunnet vårt har kapasitet til å ta i mot mange, mange, mange flere enn det som gjøres nå. Det ble gjort av Vesten under/etter Vietnam-krigen, og det førte ikke til sivilisasjonssammenbrudd noe sted. Konflikter, javisst. Klart det vil være konflikter. Det tåler vi, det ordner vi.
Ellers tror jeg ikke det at flyktninger vil videre til Tyskland fremfor Ungarn, handler så mye om at de er kravstore. Den syriske befolkningen er relativt velutdannet og man kan gå ut fra at de som har kommet så langt også er mer ressurssterke enn snittet. Klart de orienterer seg. Klart de heller vil til et land hvor de vet de får bli enn til et hvor de ikke aner, og som dessuten er beryktet for fremmedfiendtligheten sin. Klart de heller vil til et land som ordner hurtige familiegjenforeninger enn ett hvor de kan bli sittende i årevis før de kanskje får hentet familien som de etterlot i et eller annet høl av en leir i Tyrkia eller Libanon.
Dugnadsånden som viser seg i Norge nå, tror jeg man skal spille på. Mye av den vil forsvinne etter hvert. Det å renske skapet for brukte klær man vil donere, handler nok gjerne like mye om eget behov for å føle at man bidrar med noe som det handler om å dekke reelle behov. Men likevel vil det nok føre til at flere er positive over tid, at flere bidrar over tid med ting som kan fremme integrering og at flere går og sier hei til den nye naboen til tross for hijab, hudfarge og språkforskjeller.
Og selvfølgelig vil måten de mottas på, ha noe å si for om folk velger å etablere seg på bitteknøttsteder rundt i Norge i stedet for å søke til byen så fort som mulig. Flere flyktningeguider, flere nettverkstiltak, lære av Vinje i Telemark hvor de har drevet superintegrering av somaliere - den vanskeligst integrerbare gruppen Norge har mottatt mange av, og i størst mulig grad ut og bort med holdningen om at "de" burde ha en annen standard enn "oss" for hva som er bra nok.
Selvfølgelig får vi det til.
shute
6,8k innlegg