Hva synes dere om navnesminke?

Monsoon skrev:

Jeg bruker navnesminke. (Engelskvennlig stavemåte, som jeg kaller det.) Og nekter å følge Elgfrid/Bjørgulf/Kari/Ola-moten.
.

Jeg er enig med deg. Jeg har et helt ordinært stavet navn på datteren min, men hun har et navn som kan brukes over hele verden, og som uttales så og si likt over hele verden. Jeg er tilbøyelig for å mene at det er like latterlig med så ur-norske navn at de kun passer, og kan uttales i Norge, og som vil hemme barnet dersom de skulle finne på å bo andre steder senere i livet, som å putte på alskens bokstaver for å gjøre navnet finere eller mer annerledes. Eks. Vår, Solveig, Brage, Balder, Ask m.m.fl.

I barnehagen til datteren min finnes ei Indiana og ei Africa. De er helnorske. DET synes jeg er virkelig sære navn, og helt unødvendig å kalle barnet sitt.

Jeg synes Linn-Barbie er sååååå fint!!

Enhjørning skrev:

Kan en eller begge foreldre være polske, tro?

Nei ikke det jeg vet.

Flubby skrev:

Hva er galt med blomsternavn?

Men Løvetann? Veldig spesielt altså....

Jeg har et blomsternavn, i hvertfall som nick.

Men jeg ser også at navnet mitt oppfattes som navnesminket, det har jeg aldri tenkt over. 😕

Elin skrev:

Jeg er enig med deg. Jeg har et helt ordinært stavet navn på datteren min, men hun har et navn som kan brukes over hele verden, og som uttales så og si likt over hele verden. Jeg er tilbøyelig for å mene at det er like latterlig med så ur-norske navn at de kun passer, og kan uttales i Norge, og som vil hemme barnet dersom de skulle finne på å bo andre steder senere i livet, som å putte på alskens bokstaver for å gjøre navnet finere eller mer annerledes. Eks. Vår, Solveig, Brage, Balder, Ask m.m.fl.

Jeg har et urnorsk navn og har bodd utenom Norges grenser, helt uten å føle meg hemmet.

Jeg føler meg heller ikke hemmet når jeg omgås utlendinger i Norge som har navn som for meg er fremmedartede og eksotiske.

Burde man i alle verdens land følge engelsk-amerikansk navneskikk?

jane skrev:

Navnesminke. Nå har jeg hørt det også.

Det samme tenkte jeg, før jeg leste innleggene i tråden, men ser nå at jeg har navnesminket min eldste sønns navn ved å "fornorske" det til med en K i begynnelsen i stedet for en C.

Jeg har også et navn som fungerer dårlig på engelsk, men har aldri følt meg hemmet av det. Jeg kan ikke helt se hva som er så latterlig ved å bruke norske navn, med eller uten særnorske bokstaver, de er jo en del av kulturen og historien vår!

Jeg ser for øvrig heller ikke på navn med f. eks østeuropeisk stavemåte som sminket, det er jo naturlig å bruke den stavemåten som er vanlig der man kommer fra, tenker jeg.

Myrull skrev:

Jeg har et urnorsk navn og har bodd utenom Norges grenser, helt uten å føle meg hemmet.

Jeg føler meg heller ikke hemmet når jeg omgås utlendinger i Norge som har navn som for meg er fremmedartede og eksotiske.

Burde man i alle verdens land følge engelsk-amerikansk navneskikk?

Hjertens enig.

Gutten min har et heilnorsk navn, selv om han er født i Frankrike og kommer til å bo her iallfall til han blir så gammel at han selv kan velge bosted. Så langt har jeg aldri opplevd at det har vært noen belastning for ham, snarere tvert imot.

Mange vanlige franske navn er vanskelige å uttale riktig dersom man ikke snakker fransk (Guillaume, Antoine, Arnaud, Françoise, Nadège...), men franskmenn lar da ikke være å bruke dem av den grunn.

Hattifnatten skrev:

Jeg drømte en gang i livet om å hete Fallon.

NEI, NEI, NEI ... det er nemlig jeg som er Fallon. Du kan få være Chrystal eller noe.

Tjorven skrev:

NEI, NEI, NEI ... det er nemlig jeg som er Fallon. Du kan få være Chrystal eller noe.

Nå navnesminket du Krystle unødig.

Elin skrev:

I barnehagen til datteren min finnes ei Indiana og ei Africa. De er helnorske. DET synes jeg er virkelig sære navn, og helt unødvendig å kalle barnet sitt.

Du syns navnene er så sære at det er unødvendig for andre å kalle barna sine det?

Jeg vil bare ha sagt at selv om jeg bidrar i slike tråder, selv om jeg syns at noen navn er undelige og rare, så syns jeg det er helt okay at foreldre kaller barna sine det.

Enig med bæret!

Høh - skulle jeg ha kalt meg Mammaratsi, lizzom???

Vesla og jeg har stum h i andrenavnet vårt, som for øvrig også er det samme. For meg så føles det mest naturlig å skrive det slik, da jeg selvfølgelig er mest vant til dette. Hva andre mener om det, er meg knakende likegyldig. Det har heller aldri kostet meg en kalori og si at det er navnet med h.

Gubbelure har en y der andre har i eller j - han har overlevd han også . Verre er det med etternavnet, da vi har en mer sjelden -endelse enn vanlig...

For å være helt ærlig synes jeg det er greit at det er en utvikling i navnetrendene, så får heller noen av de som velger trauste navn tro at de er klokere enn andre. Likevel må jeg innrømme at visse sammensetninger skurrer, men man venner seg da til det meste.

Kan det forresten være så mange som halvparten av befolkningen i Norge som "må" stave sitt navn, tro (iberegnet etternavnet)?

...og vognskilt - slutt å mobbe, da!!

Elin skrev:

Jeg er enig med deg. Jeg har et helt ordinært stavet navn på datteren min, men hun har et navn som kan brukes over hele verden, og som uttales så og si likt over hele verden. Jeg er tilbøyelig for å mene at det er like latterlig med så ur-norske navn at de kun passer, og kan uttales i Norge, og som vil hemme barnet dersom de skulle finne på å bo andre steder senere i livet, som å putte på alskens bokstaver for å gjøre navnet finere eller mer annerledes. Eks. Vår, Solveig, Brage, Balder, Ask m.m.fl.

Og her har du navnene til begge døtrene mine.

Vi kjenner noen med barna Lindah, Ihne og Idah og Noa. Jeg må innrømme at jeg har fnist av dem mange ganger.

Hattifnatten skrev:

Enkelte på Lista mener nok det.

Kanskje vi burde byttet navn hele gjengen? Jeg drømte en gang i livet om å hete Fallon.

Jeg tror jeg også ønsket å hete noe sånn da jeg var liten.

Det er jo viktig å ha respekt og forståelse for navnevalg. Selv om jeg personlig ikke liker et navn, så vet jeg ikke bakgrunnen til at andre velger litt sære eller rare navn til sine barn. Smaken er jo som baken.

Det finnes jo regler for hva slags navn en kan gi barna og man bør jo ta hensyn om navnet er et tydelig "mobbenavn". Men det er ikke alltid man kan forutse slike ting heller.

Jeg har nylig måtte bytte navn på ene jenta mi som er rullestolbruker. Navnet hun hadde medførte at hun ble mobbet. Hun het Emma, og ble kalt for "HemmaEmma" og "Emma er hemma" av andre barn, både i barnehagen og hjemme. Hun tok seg veldig nær av det. Det var helt tydelig.

Hun er skolejente til høsten og ved å bytte navn nå, så tror jeg hun vil bli spart for en del mobbing og erting på skolen. Hun ville bytte navn selv også, så det har gått helt fint. Det er flest voksne som har reagert med rare kommentarer pga. valget jeg tok.

Elin skrev:

Jeg er tilbøyelig for å mene at det er like latterlig med så ur-norske navn at de kun passer, og kan uttales i Norge, og som vil hemme barnet dersom de skulle finne på å bo andre steder senere i livet, som å putte på alskens bokstaver for å gjøre navnet finere eller mer annerledes. Eks. Vår, Solveig, Brage, Balder, Ask m.m.fl.

Alle disse er da veldig enkle å uttale. Det finnes absolutt norske navn som kan være en utfordring å uttale for mange utlendinger - navn med J, eller kj-lyd, for eksempel - men disse eksemplene dine er jo veldig enkle. Hvor i verden er det "hemmende" å hete Ask, for eksempel?