Gruffetråden 13

Vi har også en kjeller og et stort uthus som skulle vært ryddet, hvor vi "bare" kunne rydde, kaste og gi bort. Nei, det er ikke vanskelig, men jeg har likevel ikke ork til å ta fatt på det. Det er så mye, mye jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre med, vi må trolig leie en container, jeg har lite energi, og jeg HATER å bruke den lille energien jeg har på noe så drit kjedelig som å rydde. Rydding er faktisk det kjedeligste jeg vet. Tilfredsstillelsen av å ha gjort det er ikke nok til å veie opp for det negative ved å gjøre det, så den eneste motivasjonen er at det er nødvendig. Men ikke nødvendig nok til å sparke meg i gang. Jeg gruffer bare hver gang jeg må dit for å lete etter noe, men det er heldigvis fort glemt når jeg begynner å tenke på andre ting.

Vurderer å invitere Madicken og Agenten på dugnad.

Det er jo ikke dumt å gruffe Malama. På ingen måte! Og rydding og system er en prioritering og et arbeid, og det prioriteres av og til vekk, og da blir det ofte uoverkommelig. Det er ikke enklere av å bo sammen med mange andre rotere, som heller ikke prioriterer dette, og når barna er i en fase der både klær og leker vokses fra, så blir det kaos hos mange!!

Vi har flyttet, det er en tvang av dimensjoner til å gå gjennom alt man har og lage system. Det er veldig pes! Men det blir jo veldig bra da, til slutt. Men man skal jo leve oppi dette og, og man kan ikke alltid rekke over alt. Men du trenger at alle du bor sammen med bidrar. I alle fall til å opprettholde systemet, men også rydding/kasting. Men det tar tid! Lang tid.

Man kan absolutt gruffe over eget rot!
vi skal ha container til våren enten mannen min vil eller ei! Det har vi hatt før og da får vi det faktisk gjort. men det må bli etter årsoppgjøret 😉 (Som i hans tilfelle egentlig varer ut juni, men det er en mellomperiode en gang etter påske håper jeg.)

Etter årsoppgjøret er et kjent tidsbegrep, men for vår del er det tidligere ferdig. Selve årsoppgjøret er nok jeg ferdig med til mars, men en del ekstra annet i mars, men til påske regner jeg med at det har normalisert seg for oss begge.

For jada, vi er to som sitter med årsoppgjør nå.

Men til våren er det det en plan om en container ja

Malama skrev:

Rydd, kast og gi bort. Dritt vanskelig. (Det er vel det som gjør dette til gruff. Alle andre synes det er enkelt. )
Men nødvendig.

I feel you Synes også det er vanskelig å kvitte meg med ting, derfor er huset fullt....Trenger å gjøre et skikkelig raid, men har jo aldri tid.

Jeg tenker også container og sette av en helg/uke og bare få det gjort. Vi har bodd i huset vårt i nærmere 20 år og det har kommet mye mer inn enn det har forsvunnet ut.

Slenger meg i klubben om rydding. Nå har jeg en tom pappeske i den ene boden hvor jeg har begynt å samle ting og tang til vårens loppemarked. Det hjelper litt, vi har og mye vi må gå gjennom, men det er kjedelig å gjøre.
Også kjenner jeg godt igjen dette med leker som skal ut av huset og plutselig vil barna leke med de igjen.

Malama skrev:

Hadde det vi vært enkelt, penkelt så hadde det ikke vært som det er.

Ulike årsaker gjør at det ikke er enkelt. Både volum, plass, folka, kapasitet osv. Jeg skjønner at det må gjøres og vi er på en måte i gang.

Men gruff, ja, for det føles heftig og nærmest uoverkommelig. Slett ikke enkelt, penkelt.

Det er vel Nettop det og når det blir så mye vil det føles uoverkommelig. Vi har jo ikke like mye som dere overalt og derfor er det nok lettere å rydde, men jeg har full forståelse for at ikke alle synes det er lett.
Jeg vet også at vi alltid kommer til å ha mye på mørkeloftet for jeg vil ikke gi bort alt av leker og klær, noe vil jeg beholde, forøvrig veldig glad for det når vi fikk små i hus igjen , vi hadde både biler, duplo og togbane vi kunne ta ned.

Jeg har flyttet så mye de siste årene at jeg har fått redusert kraftig på ting jeg har. Det er definitivt lettere å organisere og ha det ryddig med færre ting, men det er en tung prosess.

Madicken skrev:

Du skriver at dere har loftet fullt av leker ingen bruker lenger. Begynn der, selg det eller gi det bort på Finn.

"Selg det eller gi det bort på finn" krever at man har overskudd til å i det hele tatt legge det ut på finn. Å legge ut på finn innebærer å ta bilder og skrive en OK tekst. Deretter skal man finne en passende pris (hvis man skal selge) eller eventuelt velge å gi det bort. Hvis man velger å skulle gi bort populære ting eller å selge ting for billig, så vil man oppleve et ras av finn-meldinger, som i seg selv er slitsomt. Og så må man begynne å avtale når ting skal hentes. For ikke å snakke om irritasjonen når folk absolutt skal begynne å prute på ting som i utgangspunktet er lagt ut svært billig.

input foreslo for noen uker siden at man kunne ta kontakt med noen som kjøper dødsbo. Jeg har tenkt tanken selv tidligere, og har også latt den tanken modne mer hos meg den siste tiden, men jeg tror ikke det vi bør kvitte oss med har stor nok verdi. Kanskje en bruktbutikk kunne være noe? Ellers er vel loppemarked en sikker vinner for å kvitte seg med brukbare ting man vil gi bort.

007 skrev:

Det er jo et valg man tar: enten leve med rotet eller gjøre noe med det. Og om det er vanskelig å gi bort eller kaste, så er det ikke så vanskelig å rydde.

Hva mente du egentlig med å skrive dette? Er dette en personlig betraktning av hvordan ditt liv er, eller mener du at det på et generelt grunnlag ikke er så vanskelig å rydde? Det er mulig du ikke mente det sånn, men jeg oppfattet det i alle fall som en veldig kjip bemerkning. Jeg sliter med å både leve i rotet, å gjøre noe med det og å få ryddet. Så er det selvsagt slik at når jeg ikke får til å rydde, så må jeg leve i rotet, men det betyr ikke at dette på noe som helst vis er et aktivt valg.

Jeg synes også det er vanskelig å rydde. For det første er vi tre rotekopper og for det andre kan ingen av oss rydde bort noe - da glemmer vi det. Så medisiner, enkelte matvarer (frukt fx), fjernkontroller, fikledingser, viktige papirer, headset/gamingutstyr, hobbygreier … det må rett og slett stå fremme. Og det er det å rydde rundt dette som blir så vanskelig. Ikke er vi minimalister heller.

Men nå har jeg endelig begynt med matskapet. Alt vi bruker av matvarer står jo på benken. Jeg blir aldri en som tømmer mel etc over i egne bokser for estetikken (hallo, det kommer jo ferdig emballert), men nå øyner jeg et håp om å finne igjen kjøkkenbenken i alle fall. Og å rydde matskapet betyr å kaste utgått. Fem år gammelt mel og sånn. Suppeposer kjøpt en gang da kidsa var adskillig mindre enn de er i dag. Jeg gidder ikke engang å finne ut om det er brukanes. For andre hadde det tatt en time, men jeg innvilger meg å kunne ta litt nå og da.

Forøvrig ga jeg bort alle dukker leeenge etter at eldste hadde sluttet å leke med dem. Hun synes fortsatt det er dumt. Blir 17 i år. Ikke fordi hun skal leke med dem, men jeg ga jo bort barndommen hennes! Og minsten (16 i år) savner fortsatt «tuteskuten» (en sparkesykkelgreie med tre hjul i ren plast) som jeg ga bort da han var 6 … Så det er ikke alt vi ikke ser som vi glemmer!

Jeg klarer ikke å holde orden på eget rom. Det er kleshaug på kleshaug.

Trikset vi gjorde, var masse hyller på vaskerommet, med trådkurver, så går rene klær rett fra snora til den enkeltes trådkurv, klær er sjeldent ute av vaskerommet før det er på en kropp. Så er ikke vaskerommer vårt så fint - men det er veldig funksjonelt.

Pga denne tråden har jeg tatt av sengene, støvsuget to soverom og ryddet og lagt bort klær til Fretex eller lignende i to av kleshyllene mine. Mannen skal få legge på de to nevnte sengene som ble tatt av i dag (våre). Jeg var i gang med å støvsuge soverom tre da støvsugertingen gikk tom for strøm. Vi har vaskehjelp hver 14. dag, men kun på hovedrom og bad, så soverom, bod og under trapp eller aldri prioritert ryddet. VMinus de gangene vi har container eller jeg tar et tak. Mannen er den som tar et tar i uteområdet, han er en ivrig gressklipper og liker av løvetann om ikke annet. Vi er alle en lat, rotete gjeng med for mye ting og ikke så veldig stor bolig.

Malama: det er vel en frist 30. juni (noe om børsnoterte?) som gjør at mannen min har det travelt i juni. Men han har det ikke så travelt nå som da han var ung og underordnet.

Mitt problem er hvor klærne havner etter de har vært på kroppen, ikke etter de er vasket.

Elise skrev:

Mitt problem er hvor klærne havner etter de har vært på kroppen, ikke etter de er vasket.

Det er vel fordi du tenker på miljøet, og ikke vasker oftere enn nødvendig.

Karamell skrev:

Malama: det er vel en frist 30. juni (noe om børsnoterte?) som gjør at mannen min har det travelt i juni. Men han har det ikke så travelt nå som da han var ung og underordnet.

Mulig det ja, har ikke børsnoterte der jeg jobber (har kunder stort sett innen det firvillige) og mannen jobber med regnskap i selskapet han er ansatt i, og de ble tatt av børs i fjor eller noe. Men omorganiseringen og ansvarsfordelingen som har skjedd siste året harbikie gitt ham den avkastningen han hadde forventet i årsoppgjøret så det er litt travelt nå.

For min del er det årsoppgjør som skal være ferdig til generalforsamlinger i mars ( via revisor)

Kan jeg gruffe over en ting til, så er det de politikerene som synes at "vi skjønner at det er mye jobb og tar mye tid, så vi setter fristen til 1.1.23" ikke er å ta innover seg at det tar tid, når dette bestemmes etter sommerferien i 2022. Frist til nyttår 2024 ja, da hadde det vært god tid . Under et halvt år på å stifte en haug nye as, og alle de tingene som følger med er ikke sånn helt fort gjort. Og det er de som har hatt langt større utfordringer enn disse ( Grunnet regjeringens bestemmelse om at det ikke er lov å ha flere barnehager i samme as lenger) vel og merke var regnskapet avdelingsført, men det er ikke gjort i et knips å formelt dele det opp likevel.

Så når 2022 er levert til revisor så er det bare å ta fatt på inngående balanse for 2023 for alle de nye selskapene....

Karamellmannen er revisor da. 😉 Partner på gammeldagan. 😀

Da kommer den jobben etter vår ja. Når jeg har levert fra meg til revisor så kan jeg likesom puste ut.

Lille meg skrev:

"Selg det eller gi det bort på finn" krever at man har overskudd til å i det hele tatt legge det ut på finn. Å legge ut på finn innebærer å ta bilder og skrive en OK tekst. Deretter skal man finne en passende pris (hvis man skal selge) eller eventuelt velge å gi det bort. Hvis man velger å skulle gi bort populære ting eller å selge ting for billig, så vil man oppleve et ras av finn-meldinger, som i seg selv er slitsomt. Og så må man begynne å avtale når ting skal hentes. For ikke å snakke om irritasjonen når folk absolutt skal begynne å prute på ting som i utgangspunktet er lagt ut svært billig.

input foreslo for noen uker siden at man kunne ta kontakt med noen som kjøper dødsbo. Jeg har tenkt tanken selv tidligere, og har også latt den tanken modne mer hos meg den siste tiden, men jeg tror ikke det vi bør kvitte oss med har stor nok verdi. Kanskje en bruktbutikk kunne være noe? Ellers er vel loppemarked en sikker vinner for å kvitte seg med brukbare ting man vil gi bort.



Hva mente du egentlig med å skrive dette? Er dette en personlig betraktning av hvordan ditt liv er, eller mener du at det på et generelt grunnlag ikke er så vanskelig å rydde? Det er mulig du ikke mente det sånn, men jeg oppfattet det i alle fall som en veldig kjip bemerkning. Jeg sliter med å både leve i rotet, å gjøre noe med det og å få ryddet. Så er det selvsagt slik at når jeg ikke får til å rydde, så må jeg leve i rotet, men det betyr ikke at dette på noe som helst vis er et aktivt valg.

Hvis man ser helt generelt på det så har man 2 valg.
Rydde i rotet eller leve med det.
At det fins 874 variasjoner over typ aktive valg er klart, men det er sjukt vanskelig å tenke alle forbehold og hvissomatte når man kommenterer.
Jeg tenker at vi alle godt av å ikke kjipe kommentarer så raskt, og å ikke lese alt med vrangbriller på

Man har valget mellom å leve med det eller å gjøre noe med det ja, det skjønner alle. Men det er ikke det samme som at det å rydde er lett. Det er vel den kommentaren som blir litt teit. Har man ikke overskudd til å ta fatt på det så er det alt annet enn lett. Spesielt når det er så mye at det virker helt uoverkommelig.