Finansdepartementet har eksplodert!

Norsk media er forsiktige og flinke, generelt sett. Mye annerledes å se i utenlandsk presse. Ingen tvil om det.

Jeg synes Norsk media gjør en god jobb!
NRK Super blir til NRK3 19.30 hver dag.

Malama skrev:

Norsk media er forsiktige og flinke, generelt sett. Mye annerledes å se i utenlandsk presse. Ingen tvil om det.

Enig med deg. Bildene fra utenlandske medier er mye verre.

Daisy skrev:

Jeg synes også media har formidlet på en nøktern og fin måte uten spekulasjoner.
Jeg er så trist i dag. Våknet opp til et forferdelig tall. Mine tanker går til alle pårørende.

Det var en periode i går det var mye ubekreftet, men jeg forstår kaoset...


Har lest litt i lokalavisene fra områdene jeg har bodd i, og her er et eksempel på noe jeg skrev i går,om at mediene absolutt bør tenke over Vær Varsom-plakaten i denne horrible tiden.

"Men vi blir ikke skremt så lett, vi fortsetter ferien, avslutter Hansen."

Jeg tror ikke denne personen faktisk mener at de ikke ble skremt, når de hadde plukket opp sjokkskadede barn fra vannet, sett lik som fløt i vannet, og lå på land.

Akkurat som en av ungdommene som ble intervjuet i går kveld, der avslutningen var noe som "nå vil jeg bare hjem til familien og kose meg"..

Alle forstår jo at de berørte er i sjokk, og absolutt ikke kommer til å kose seg når de kommer hjem, eller at de kommer til å klare å nyte ferien. Men, det er ikke sikkert man vil se disse intervjuene igjen, når man begynner å bearbeide alt som har skjedd.

Jeg har jobbet i mediene tidligere, men skjønner også det blir vanskeligere og vanskeligere å holde til informasjon tilbake, når man ved et kjapt nettsøk får vite bruddstykker, lenge før man får bekreftet sannheten.

Nettpublikasjoner har gjort deskens jobb kritisk og feil blir begått, helt åpenbart. De siste fem årene har mediehusene måttet forandre seg dramatisk.

Blondie skrev:

Jeg så det aktuelle innslaget på TV2 og er full av beundring over han som valgte å vente med å si tallet til han var helt sikker på at det var bekreftet.

Akkurat den lille nølingen gjorde stort inntrykk på meg, faktisk. Tenk hvor lett det hadde vært å rapportere direkte et dødstall som på det tidspunktet var sensasjonelt! I stedet holdt han hodet kaldt og ba om bekreftelse nettopp fordi det var så oppsiktsvekkende. Han virket ganske preget, og jeg kjente skrekken godt i magen akkurat da.

Zulu skrev:

Akkurat den lille nølingen gjorde stort inntrykk på meg, faktisk. Tenk hvor lett det hadde vært å rapportere direkte et dødstall som på det tidspunktet var sensasjonelt! I stedet holdt han hodet kaldt og ba om bekreftelse nettopp fordi det var så oppsiktsvekkende. Han virket ganske preget, og jeg kjente skrekken godt i magen akkurat da.

Jeg tenkte også det samme, virket som om han fikk hakeslepp over at det var så ille, og hvem visste vel da at tallet skulle mer enn 10-dobles. 🙁

Ja, jeg har frysninger fremdeles. Jeg har forøvrig alltid hatt stor respekt for Stoltenberg, men både Fabian Stang og Erna Solberg har imponert meg stort dette døgnet. Det hadde jeg ikke trodd for et par dager siden.

85 bekreftet fra Utøya

Sneglo skrev:

85 bekreftet fra Utøya

...og hvor mange flere blir det?


Grøss!

Mamarazzi skrev:

...og hvor mange flere blir det?


Grøss!

Ja si det 🙁



Noen som har sett noen tall på savnede?

Det blir ikke opplyst om tall på savnede.

I dag tidlig ble jeg klar over at barnet til en jeg kjenner var på Utøya, det var vanskelige timer til vi fikk melding om at h*a av fysisk uskadet. Pårørende reiste over fjellet i natt.
Tenker på dem, og alle andre som er rammet.

Dette er helt uvrikelig. antallet døde tilsvarer halve bygda jeg bor i, det er vanvittig.

Uff, det ble plutselig mye nærmere dette. Sønnen til en bekjent av oss var savnet i flere timer, men ble til slutt funnet med skuddskade og punktert lunge. Han er nå operert og utenfor livsfare, men som faren sa: Skuddskaden er det minste problemet. Kameraten til tantejenta og søskenbarnet mitt er fortsatt savnet og skal sist ha blitt observert da han forsøkte å svømme i sikkerhet. 🙁

92 personer er til nå bekreftet omkommet, og tallene kommer nok dessverre til å stige med tanke på at søkene ikke er ferdige og at det ligger mange kritisk skadde på Ullevål. Jeg klarer ikke å tenke klart i dag, går bare rundt og surrer.

Nå er jeg så sliten. Jeg griner og griner, mistet helt fatningen. Har hatt en venninne hos meg. Snakket og snakket. Jeg forstår ikke dette, at noen kan gjøre noe sånt. Jeg føler meg tåplig så reagerer så sterkt, jeg kjenner ingen nære som er berørt, men likevell så reagerer jeg så sterkt.

Forferdelig. Det føles litt surrealistisk at dette helvetet har utspilt seg i såpass kjente trakter fulle av barndomsminner.

Jeg griner jeg også, amo. Flere ganger i dag. Jeg begynte i morges da jeg hørte det overveldende tallet på døde, og har bare fortsatt utover dagen, selv om ingen av mine nære er rammet. Nå fant jeg akkurat denne lista over overlevende i kaffebloggen - og blei veldig glad for å se et kjent navn på den. Så nå griner jeg litt igjen. Jeg kjenner strengt tatt ikke vedkommende så godt, men tidligere elever er nå liksom litt barna mine, da - selv når de har glemt meg for lenge siden.

Jeg tror det er mange som reagerer sterkt på dette og det er ikke rart. Dette er jo en helt annen virkelighet enn den vi er vant til å forholde oss til.

4-5 savnede, såvidt jeg forstår.

Dette er jo rett og slett noe som ikke er mulig å ta helt inn over seg, synes jeg. Det er bare helt absurd. Reaksjonene mine er forsinket, jeg ble rett og slett bare kald, og skjønte ikke hvorfor mannen syntes det var noe å fortelle sine foreldre om, det at kusina mi var på utøya. hun hadde jo kommet i land... (vi er på ferie hos svigermor, og jeg fikk ikke bekreftet st hun var der før hun også var bekreftet i land, en av de som svømte tidlig)

En eller annen gang midt i pizzaen gikk det litt mer opp for meg (jeg vet ikke om jeg er sulten eller mett, men jeg er ferdig, sa jeg bare) og i dag er jeg nummen. Hvordan skal man reagere? Hvordan tar man inn over seg at over åtti ungdommer er massakrert, og at Oslo er bombet? Jeg vet ikke. Jeg vet bare ikke. Så jeg gir ungene en ekstra klem, og sier at jeg elsker dem, at de er det kjæreste jeg har.

Jeg danset en kinn mot kinn dans med Peder isted.. og hvisket i øret at jeg var glad i han. Og da var det utrolig deilig med to smålubne hender rundt halsen min, og en stemme som hvisket "gla i dæ" tilbake..

1,5 time fikk han holde på. Med to våpen. Fy faen, så sykt, så sykt. Jeg får ikke gjort noenting i dag.