"Guttungen og Jentungen"

Brenda skrev:

Jeg får litt "rar" følelse når noen omtaler levende barn som englebarn. Det er sikkert ikke galt, men jeg forbinder engelbarn med døde barn. Men det er godt mulig jeg er litt rar/sær.

Du er i alle fall ikke alene om å tenke den tanken. Jeg tok opp noe lignende en tid tilbake.
Jeg kaller mannen for gubbe til tider, og han repliserer med kjerring, helt fint så lenge det sies i en spøkefull tone oss i mellom. Lille har mange kosenavn, men ikke jentungen.

Brenda skrev:

Jeg får litt "rar" følelse når noen omtaler levende barn som englebarn. Det er sikkert ikke galt, men jeg forbinder engelbarn med døde barn. Men det er godt mulig jeg er litt rar/sær.

Er ikke det et resultat av internett og forum/websider? At man i den forbindelse deler mer informasjon om nettopp det å miste et barn, og har fått en del begrep av ulik art knyttet til tematikken. Da jeg vokste opp var i alle fall englebarn ensbetydende med snille barn.

Dronningen skrev:

Er ikke det et resultat av internett og forum/websider? At man i den forbindelse deler mer informasjon om nettopp det å miste et barn, og har fått en del begrep av ulik art knyttet til tematikken. Da jeg vokste opp var i alle fall englebarn ensbetydende med snille barn.

Den samme betydningen vokste jeg opp med og.

Jeg vokste opp med neger.

Gubben må gjerne kalle meg kjerring.

Jeg kaller forøvrig Mr. che med etternavn (det er veldig kort)

Jeg grøsser når jeg hører menn under 50 omtalt som "gubben". "Kjerring" er et skjellsord i min verden ("drittkjerring", "den veska var skikkelig kjerring").

Jeg sier heller "ungene" enn "barna", men bruker ikke "jentungen" og "guttungen".

Dronningen skrev:

Er ikke det et resultat av internett og forum/websider? At man i den forbindelse deler mer informasjon om nettopp det å miste et barn, og har fått en del begrep av ulik art knyttet til tematikken. Da jeg vokste opp var i alle fall englebarn ensbetydende med snille barn.

Jo du har nok rett i det.

Jeg har begynt å kalle alle potensiele "gubber" for Herr Hansen. De fleste heter jo det.

Dronningen skrev:

Er ikke det et resultat av internett og forum/websider? At man i den forbindelse deler mer informasjon om nettopp det å miste et barn, og har fått en del begrep av ulik art knyttet til tematikken. Da jeg vokste opp var i alle fall englebarn ensbetydende med snille barn.

Mens jeg er vokst opp med at englebarn er døde barn. Naboen vår hadde et englebarn, jeg trodde det var helt vanlig å kalle det for det.

Fire sider prat om "unger" og "gubber"? Uten å være i nærheten av interessant?

Jeg kan godt omtale noen som englebarn og mene at det er særdeles snille og empatiske barn. Men når jeg ser at noen lister opp ungene sine i signaturer og skriver "Rampen 99, Vimsen 2003 og Englebarnet 2005" Så blir jeg veldig usikker på om 2005-barnet er død eller bare usedvanlig mye snillere enn sine søsken.

Kirsebær skrev:

Jeg kan godt omtale noen som englebarn og mene at det er særdeles snille og empatiske barn. Men når jeg ser at noen lister opp ungene sine i signaturer og skriver "Rampen 99, Vimsen 2003 og Englebarnet 2005" Så blir jeg veldig usikker på om 2005-barnet er død eller bare usedvanlig mye snillere enn sine søsken.

Samme her, Kirsebær.

Ja, i min oppvekst ble englebarn brukt om barn som aaaaldriiii gjorde noe galt. Altså, jeg ble aldri kalt det. 😀

Lykken skrev:

Ja, i min oppvekst var ble englebarn brukt om barn som aaaaldriiii gjorde noe galt. Altså, jeg ble aldri kalt det. 😀

Englebarn og gullunger. "Gullunge" ble brukt om lærerens favoritter.

Claire skrev:

Englebarn og gullunger. "Gullunge" ble brukt om lærerens favoritter.

Og det ble sagt i en foraktelig tone av oss barna, ihvertfall. Og med beundring i stemmen av andre foreldre.

Claire skrev:

Englebarn og gullunger. "Gullunge" ble brukt om lærerens favoritter.

Her også ble lærerens favoritter kalt for gullunger. Det blir vel enda kalt det tror jeg.

Jeg kan forresten kalle et par av barna mine "rampunger", i en spøkefull tone. 🙂