Hvor glad er du i 17. mai på en skala fra 1 til 10?

I sol: 10
I regn: 1
I overskyet, kjølig vær: 4

Pre-barn (i hvert fall skolebarn): ELSKET dagen!

Nå? Vil helst rømme landet bare av _tanken_ på denne dagen. Aaaaargh!!

Jeg er en sterk 8. Jeg er veldig glad i alt ved dagen, flaggene, hornmusikken, togene, tradisjonene med frokoster og samlinger for familie og venner.
jeg har vunnet i verdenslotteriet og ser helt klart at jeg er utrolig heldig som ble født i rett land til rett tid - jeg elsker velferdsstaten og bunader og glade folk som gratulerer hverandre med dagen - og eneste grunnen til at jeg ikke svarte 10, er at jeg er litt sliten for tiden på grunn av helseproblemer, så jeg vet jeg kommer til å bli sliten.

17. mai er den vakreste dagen i hele året. Null stress, lave skuldre. Vi møter på barneskolen, går i tog til sentrum. Ser både barne- og borgertog. Roper oss hese på hurra. Drar hjem til åpent hus og tar i mot familie og venner. Alle tar med kake, så vi stiller kun med pølser og tilbehør. I år blir vi 22 stk. Tenåringene elsker dagen like mye som oss, og det gjør meg så glad.

Frances skrev:

17. mai er den vakreste dagen i hele året. Null stress, lave skuldre. Vi møter på barneskolen, går i tog til sentrum. Ser både barne- og borgertog. Roper oss hese på hurra. Drar hjem til åpent hus og tar i mot familie og venner. Alle tar med kake, så vi stiller kun med pølser og tilbehør. I år blir vi 22 stk. Tenåringene elsker dagen like mye som oss, og det gjør meg så glad.

Sånn var min barndoms 17. mai-er, og slik vil jeg også at mine barn skal minnes dagen.

Jeg er nok en 9-er, med unntak av de dagene det snør på tvers.

pøbelsara skrev:

Jeg er en sterk 8. Jeg er veldig glad i alt ved dagen, flaggene, hornmusikken, togene, tradisjonene med frokoster og samlinger for familie og venner.
jeg har vunnet i verdenslotteriet og ser helt klart at jeg er utrolig heldig som ble født i rett land til rett tid - jeg elsker velferdsstaten og bunader og glade folk som gratulerer hverandre med dagen - og eneste grunnen til at jeg ikke svarte 10, er at jeg er litt sliten for tiden på grunn av helseproblemer, så jeg vet jeg kommer til å bli sliten.

Jeg rett og slett dulter litt på deg, jeg. Jeg elsker 17. mai. Og gir dagen en 9-er, den får ikke 10 fordi de minste er så små at det er litt styrete. Gi de et år eller to til, og vi er på 10. Korps! Glade barn! Bunader! Takknemlighet!

Takknemlig for å bo i Norge er jeg hele året, ikke eksklusivt på 17.mai.

Jeg har alltid likt 17. mai, fest og stas er bra, jeg synes det er hyggelig med tog og kjentfolk og is og kake, taler og bunader og korps og takknemlighet over at vi lever i et fritt land. Da jeg var barn pleide vi å møte en vennefamilie etter skolearrangementet, og alt vi gjorde sammen med dem var hyggelig.

Jeg har vært nede i sentrum og sett toget de aller fleste år, også før jeg fikk barn. Det er litt mer stress med barn, men ikke verre enn at vi fikser det greit, enn så lenge. Det er egentlig to ting som trekker litt ned på feiringa nå: 1) Bunaden min er for trang, og jeg finner liksom ikke noe annet antrekk som passer anledninga like bra. Jeg blir enten kald eller finner ikke noe som sitter pent eller som jeg føler meg fin i. I sommer skal jeg få tatt ut skjørtet mitt, sånn at jeg kan bruke bunaden igjen. 2) I hodet mitt er ettermiddagen på 17. mai tid for å samle venner. Alle anledningene min familie pleide å feire med vennefamilien (sankthans, nyttår, 17. mai, sommerfest) innebærer et snev av savn over at vi ikke har en sånn fast familie å gjøre ting sammen med. Vi har for så vidt familie, og akkurat på 17. mai pleier de å ha anledning til å komme, men de drar alle sammen når det er sengetid for barn. I min barndom blei alle ungene lagt i ei dobbeltseng, og så satt de voksne og prata og spilte brettspill utover kvelden, før sovende unger blei løfta ut i bilen og videre til egen seng. Det skulle jeg gjerne ha gjort også! Familietreffene er hyggelige de også, altså, så jeg lander nok på 8 eller 9 totalt. (Det hjelper godt på at det er mannens jobb å stryke tøy. )

Når sola skinner og ungene er blide, uten gnagsår er jeg en god 7-er. Når værmeldinga er som i år er jeg en solid 2-er.

I år er jeg -5 tror jeg.

Vi har sluppet lett unna i mange år ved å rømme til en bitteliten bygd, der 17.mai-toget er 20 stk som går under 1 km med kassettspiller. Det er flere spill og premier enn det er unger, og ingen ende på kakene.

Nå i år er vi for langt unna bygda, og ungene har visst tenkt å feire sammen med skolen. Jeg tror vi slipper unna toget, men bunadene er på plass til litt spasering i byen og en tur innom skolen. Der var det visst bruk for ei kake eller to ekstra og ryddehjelp, så da får vi vel stille opp på det også.

Jeg holder stressnivået på et absolutt minimum, vil ikke utsette ungene for den kjeftinga og masinga jeg vokste opp med. Det ble tendenser i sted da bunadene kom fram (og trengte både pussing og lett omsying). Men det gikk raskt over.

Blå skrev:

For meg er 17. mai den eneste dagen i året som ikke er blitt morsommere av å få barn. :ærlig:

Enig. Jeg var på 9-10 før, nå er det type 2-3. Det er liksom litt tidlig å glede seg til yngste er ferdig med barneskolen når hun bare er fire.. Det går 17. mai tog til forskjellige tider rundt om i kommunen, vi har tilfeldigvis bosatt oss i den delen der det går først. 🙄
Jeg prøver å gjøre det til en fin dag for barna, selvsagt, men det er ikke sånn jeg helst vil ha den, nei.

Det eneste jeg egentlig liker med selve 17. mai i disse årene, er at det er begynnelsen på slutten av den helvetes russefeiringen. #søvnløs

Når vi blir ferdig med barnetog, gleder jeg meg til lange frokoster igjen.

Ligger på en firer.
Litt gretten fordi bunaden var trang.

All sympati, Candy! Russen har plutselig droppet vårt nabolag de siste to årene, det har kort maimåned en del bedre å takle.

Bunad, ja. Min har gått videre i arverekken (jeg har gitt opp å bli str 38 igjen ) og jeg føler meg skikkelig utilpass uten. Føler meg aldri fin nok, selv om jeg synes andre er nydelige. Funderer på å spare opp til min helt egne bunad som passer.

Litt væravhengig selvsagt, men stemte 9. Tog, korps, glade barn, is og leker, jeg liker alt det der. Foretrekker ettermiddagen på skolen framfor formiddagen da barnetoget skal gå ned til overfylt kommunesenter, for der går det faktisk an å prate med folk og det er lite nok til at ungene kan løpe fritt rundt. Siden jeg har korpsbarn som skal i ilden fra kl. 07 så er det godt å komme hjem og slappe av på ettermiddagen, men som flere her så skulle jeg også gjerne ha hatt venner og grillet med. De fleste rundt oss har mye familie i nærheten og er med dem etter arrangementene er ferdige.

Ja, jeg er også av den tilsynelatende sjeldne rasen som faktisk liker arrangementet i skolegården. Det er jo der jeg treffer kjente, ungene treffer sine venner, jeg får kaffe, og det er litt mindre kaotisk enn i byen. Hvis noen kjeder seg, fryser eller av andre grunner ikke orker å være der er det kort vei hjem.

Jeg er lunken. Men det er helt klart en forbedring fra tenårene og tidlig 20-årene. Da var jeg 1-2. Barna elsker dagen, og jeg syns egentlig det er ganske så hyggelig å være på skolen 17. mai, både flaggheising og ettermiddagsarrangementet. Jeg blir rørt av barnetoget (spesielt når mine egne går i toget), liker å ha en anledning til å bruke bunad, og syns vi har fått til hyggelig tradisjoner med både familie og naboer på dagen. Vi er nå på 5. eller 6. året med "joggebuksegrilling" med hyggelige naboer, og det er virkelig en herlig lavterskel avslutning. Jeg savner 17. maifrokosten med venner som vi hadde før vi fikk skolebarn. Men de nye tradisjonene er hyggelige de også. Når jeg tenker meg om så er jeg kanskje en 6er eller til og med en 7er på selve dagen.

Lille*My skrev:

Ja, jeg er også av den tilsynelatende sjeldne rasen som faktisk liker arrangementet i skolegården. Det er jo der jeg treffer kjente, ungene treffer sine venner, jeg får kaffe, og det er litt mindre kaotisk enn i byen. Hvis noen kjeder seg, fryser eller av andre grunner ikke orker å være der er det kort vei hjem.

Synes også det hører med. Hyggelig å treffe venners foreldre, prate og spise litt. Ungene klarer seg selv.

Lille*My skrev:

Ja, jeg er også av den tilsynelatende sjeldne rasen som faktisk liker arrangementet i skolegården. Det er jo der jeg treffer kjente, ungene treffer sine venner, jeg får kaffe, og det er litt mindre kaotisk enn i byen. Hvis noen kjeder seg, fryser eller av andre grunner ikke orker å være der er det kort vei hjem.

Jeg synes også det er fint å treffes på skolen. Hele tettstedet samles der og det er fint å treffe folk som vi ellers ikke ser så ofte. Kort vei hjem om dårlig vær og om det er fint vær så er det fint å være ute.