Hva bør man gjøre/burde ha gjort før fylte 30?

Scarlett skrev:

Ting man bør gjøre før man fyller 40:

- løpe NY maraton

:gulp:

Gulp?
Neida, det er en lek det!

torsk skrev:

Jeg har gjort det samme som smilefjes, gått rundt på måfå i Venezia, og det var noe helt annet enn å gå rundt på måfå i en storby som Paris, altså. 🙂

Joda, jeg tviler ikke. Men det er ikke min måte å reise på, og jeg hadde hatet det samme hvor lite stedet var. Så det er ikke noe jeg ville anbefale på generell basis, siden det er så voldsomt individuelt hvordan man liker sånt. Jeg får fnatt av måfå-ferier.

Scarlett skrev:

Ting man bør gjøre før man fyller 40:

- løpe NY maraton

:gulp:

Jeg synes bare man skal drikke så mye champagne som mulig uansett.

Brynhild skrev:

Forresten, er det ingen som har danset salsa på Cuba?

Jeg har prøvd. :dårlig danser:

Om jeg ikke skal signere på det med NY maraton, akkurat (altså, det er FANTASTISK, men er vel ingen nødvendighet), akkurat. 😛

Men det å, en eller annen gang ikke altfor sent i livet, gjerne før du fyller 30, gjøre noe du aldri hadde trodd du skulle klare og så jobbe knallhardt for å klare det likevel, DET anbefaler jeg noe så inderlig. NY maraton eller noe annet.

007 skrev:

Man blir aldri for gammel til å være nattens dronning. :datapunkt:

Heh. 😮
Jeg og Bestevenninne satt en søndag i september i fjor, da jeg hadde alenehelg hos Bestevenninne i Oslo med obligatorisk 12-timers-fyll - komplett med altfor løs munn utpå natta, headbanging på stuegulv og utpå-morrakvisten-sipping og intime betroelser, fylla-SMS'er til "heldige" utvalgte og dertil hørende fylleangst dagen derpå - og stønnet at vi strengt tatt begynte å bli for gamle for dette her.

Polyanna skrev:

Men det å, en eller annen gang ikke altfor sent i livet, gjerne før du fyller 30, gjøre noe du aldri hadde trodd du skulle klare og så jobbe knallhardt for å klare det likevel,

Sånn bør man leve alltid, hele livet. Det er hva som gjør et helt vanlig liv om til et ekstraordinært et.

Enig med Skvetten.

Oj - jeg nærmer meg slutten av det berømte tiåret...

Før tredve:
-Ridd på kamel i solnedgangen i ørkenen ved Cheops pyramiden
-Vært med på Akro-flyvning i en gammel Harvard (passasjer + fikk prøve selv)
-Flydd helikopter (passasjer)
-Sittet i en Top Fuel Dragster
-Jobbet som nasjonsattaché ifbm Skiflyvning
-Stått på scene i utlandet og spilt foran maaaange mennesker
-Vært norgesmester
-Sunget på ei låt som ble gitt ut på cd
-Vært på forsiden av et platecover (Alle vakre jenters Hambo - i 1983 )
-Blitt fridd til (og svart ja) i "toppen" av Eiffeltårnet
-Jobbet under Hit Awards
-Klina med en kjendis
-Hatt skikkelig black out
-Hatt eget nettsted for pingvinelskere...

Etter tredve:
-Giftet meg og fått barn
-Gått på den Kinesiske mur
-Spist veldig lokal mat i Beijing
-Drukket Absinth i Praha
-Spilt på festival med band
-Flydd akroflyvning i en gammel Yak (passasjer)
-Vært norgesmester
-Besøkt favelaer i Rio
-Jeepsafari i regnskogen
-Klappet slanger

Ønsker fremover:
-Være med i jagerfly
-Kjøpe Mustang
-Reise til: Svalbard / Island / New York (reise tilbake til Brasil)
-Kjøre Route 66

Det må da være mer...?

Brenda skrev:

Jeg gruer meg skikkelig til 40 årsdagen.
Det var ille nok da jeg fylte 30, og så nærmer 40 årsdagen seg også med stormskritt.
Men på en annen side, jeg gjorde jo mye før jeg fylte 30 når jeg tenkte meg om.
De viktigste av alt, jeg fikk barna jeg ønsket meg. 🙂

Jeg syns det var ille å bli 20 år, husker jeg. Så fant jeg ut at livet ikke var over, og etter det har jeg ikke tenkt over alder som noen hindring for å gjøre det jeg har lyst til.

Om jeg kjenner deg rett, aC, så er du ganske lik meg. Dvs at du kan gjøre det du har lyst til uansatt alder.

Nyt livet og gjør som du vil. Uansett hvor gammel du er. Jeg er 42 år og eneste hindring for å gjøre det jeg har lyst til er hjertefeilen min. Men det hindrer meg stort sett kun i å bedrive ekstremsport. Jeg nyter livet.

Når jeg tenker meg om, er jeg forresten glad for at jeg dro på inteerrail som 16-åring. Altså før jeg fikk barn. Men nå har jeg så store barn, så jeg kan gjøre det meste.

Ikke før 30, men før man dør ihvertfall så bør man ha forsøkt å elske helt uten hemninger og å tørre å hvile helt trygt i å være elsket uten hemninger tilbake. :forelsket:

Også bør man seriøst ha lest tråden om livsvisdom og om bunader på fp.

Noen av tingene jeg har gjort før jeg ble fossil, som liksom utmerker seg på en måte (for meg):

deltatt i NM i biljard for kvinner
sluttet å røyke og fikk et bedre liv
vært på Led Zeppelin konsert i London
fått orgasme (ikke på et HC toalett eller annet toalett for den saks skyld )


Ting jeg håper å få gjort som fossil:
etablere en bedre livsstil med sunnere kosthold og mer mosjon
gjøre ferdig utdannelsen min og kanskje ta noe mer utdannelse
reise til Asia

smilefjes skrev:

Ikke før 30, men før man dør ihvertfall så bør man ha forsøkt å elske helt uten hemninger og å tørre å hvile helt trygt i å være elsket uten hemninger tilbake. :forelsket:

Jeg er så enig!

Jeg har ikke lest hele tråden, for jeg ble så satt ut av tanken på at man skulle leve ut så mye før 30, og etterpå var løpet kjørt. Samt at jeg reagerte utrolig snerpete på det indirekte budskapet som fyller deler av tråden - at man bør fylle livet med er "ekstremopplevelser" for å ha hatt et godt nok liv. Jeg skjønner at jeg er sær og sur, ikke er jeg premenstruell engang. Altså, Polyanna og smilefjes hadde de forslagene jeg er mest enig i.

Når det er sagt, så ser jeg at dette er skravleforumet, og at aC sier hun kjeder seg. Derfor begynte jeg å tenke på hvilke opplevelser som har gitt meg glede uten at de var veldig særegne for meg og mitt liv. Her er noen litt enklere saker, kanskje mer gjennomførbare. De høres gjerne mindre spektakulære ut enn en del av det andre i tråden, men de gav meg stor glede:

- Renne Korketrekkeren minst 5 ganger på rad en fin vinterkveld
- Høstturer langs Akerselva på tidlige formiddager, med fotoapparat og et åpent øye
- Kakaotreff med venner (hvorsomhelst egentlig)
- Gå på kino alene og sjekke opp en kjekk single mann i billettkøen (og gå på date med ham etter kinoen)
- Bli venner med noen man har fordommer mot ( for egen del; venner innen finans, teste ut helt nye utesteder, hytteturer til landstedet på sørlandet og sånn )
- Lære noe man tror man ikke kan (igjen, for min del å gå på langrennsski - det vet jeg aC kan)
- Engasjere seg i noe utenfor en selv (frivillig arbeid igjen)
- Være på UKA sammen med venner, inkludert litt egotid med te og tegneserier
- Lære barna å like noe man elsker selv og gjøre det ofte sammen (for min del; slalom)
- Reise på måfåtur til Lofoten/Nordland en fin sommer
- Planlegge noe urealistisk og gjennomføre det

Jeg hadde gjerne kommet med mer om ikke en fireåring hadde forsøkt å rive ned stua nå.

Det var en veldig fin liste, Balanse! Jeg er heller ingen ekstrem-elsker, og å svømme med haier, hoppe i strikk, klatre i høye fjell eller å dykke er omtrent det jeg kan tenke meg minst i hele verden. Når jeg leste lista di ble jeg også ekstra glad i byen min.

Balanse skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, for jeg ble så satt ut av tanken på at man skulle leve ut så mye før 30, og etterpå var løpet kjørt. Samt at jeg reagerte utrolig snerpete på det indirekte budskapet som fyller deler av tråden - at man bør fylle livet med er "ekstremopplevelser" for å ha hatt et godt nok liv. Jeg skjønner at jeg er sær og sur, ikke er jeg premenstruell engang.

Jeg er helt enig med deg, Balanse - og jeg er heller ikke premenstruell (ikke sur engang, når jeg tenker meg om, men enig allikevel).

Er interrail nevnt??

- Renne Korketrekkeren minst 5 ganger på rad en fin vinterkveld
- Høstturer langs Akerselva på tidlige formiddager, med fotoapparat og et åpent øye
- Kakaotreff med venner (hvorsomhelst egentlig)
- Gå på kino alene og sjekke opp en kjekk single mann i billettkøen (og gå på date med ham etter kinoen)
- Bli venner med noen man har fordommer mot ( for egen del; venner innen finans, teste ut helt nye utesteder, hytteturer til landstedet på sørlandet og sånn )
- Lære noe man tror man ikke kan (igjen, for min del å gå på langrennsski - det vet jeg aC kan)
- Engasjere seg i noe utenfor en selv (frivillig arbeid igjen)
- Være på UKA sammen med venner, inkludert litt egotid med te og tegneserier
- Lære barna å like noe man elsker selv og gjøre det ofte sammen (for min del; slalom)
- Reise på måfåtur til Lofoten/Nordland en fin sommer
- Planlegge noe urealistisk og gjennomføre det

Det er dette det handler om, ikke det ekstreme men mer det å være tilstede i eget liv. Selv om jeg har vært i isødet i Alaska med hundeslede, frosset fast i soveposen og i koieveggen, sett isbjørn på nært hold og lurt på om ulvene har tenkt å gi seg med å følge sleden snart, så er de mest spektakulære opplevelsene de som er helt nære. Det å se nordlyset danse over Storfjellet eller å være ute i marka helt alene med Pelsen, de intense blaffene av lykke man føle hver dag er mer verdt enn alle de store ekspedisjonene. Gi meg Dagbladets lørdagskryssord, en viss mann og en kopp kaffe, da er det den aller største av opplevelsene.