I lys av denne diskusjonen kom eg til å tenke på ein episode då eg skulle forklare allusjon og intertekstualitet til ein 1ST-klasse. Eg brukte teksten "
Kor e alle helter hen?" der Anita Svendsen beklagar seg over skidager og norsk heltedyrking:
Kvar einaste gong skøyta dei andre seg opp til toppen på mindre enn eitt kvarter medan eg låg i botn av første bakke med klabbar på begge skia og skrubbsår på nasen fordi fiskebeina mine hadde gått i stå. Det er i slike situasjonar eg ser ut i lufta etter Zorro og undrar meg på kven det er som skal redde verda no.
Elevane satt som nokre spørsmålsteikn og etter at eg hadde spilt av Eggen-sangen, var det ein som rekte opp handa og sa "Korfor forventer du at vi har høyrd denne låta?"
I etterkant av dette, har eg fleire gonger tenkt på kor stor forskjell det er på dei kulturelle referansene dagens 17-åringer kjenner igjen og på då eg veks opp. Dagens ungdom har så mange kulturleverandørar der dei kan velje det som er mest interessant, at dei går glipp av Eggum. Dei har ikkje nødvendigvis ei felles kukturell ramme, som ein stakkars norsklærar kan vise til, når ho skal forklare kva intertekstualitet er. Og dermed mister eigentleg ein del tekstar sin verdi, fordi lesaren ikkje har den forventa referanseramma.
Tidlegare i tråden blei det nemnd at det var ein uting å kaste seg over serien med tentamensoppgåver og å trekke inn serien i undervisninga. Men eg synest det er ganske nytt at vi faktisk har ein serie som "alle" har sett og referanser som "alle" tar.
Det er ofte det første som møter meg hjemme fra jobb; "Har du fått med deg Skam i dag?" Jeg ser nok et par ting som går litt over hodet på dem, i alle fall 12-åringen, så jeg dissekerer ikke episodene. Men det er interessant å snakke med dem om det som skjer, mye tanker om mangt, og spesielt i sesongen med Isak og Even.
