Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

sindrome skrev:

Det finnes noen hefter som heter Gullstjerne. Gøy med [sett inn fag]. Har kjøpt dem på bokkilden. De er i forskjellige alderstrinn. Kanskje noe han kunne prøvd?

Takk for tips, jeg skal sjekke ut det. Er litt mot at vi må gå til innkjøp av det selv, men hvis det kan øke lærelysten er det vel verdt det.

Guava skrev:

Charlie..
Det er forskjell på å si at noe er straff og at noen opplever dette som straff.

Sannsynligheten er svært liten for at skolen vil si at de gjorde dette for å straffe foreldrene.

Vi er enige. Men det sies lenger opp her at barnevernet ble brukt som maktmiddel for å straffe. Det var det jeg siktet til.

Charlie skrev:

Vi er enige. Men det sies lenger opp her at barnevernet ble brukt som maktmiddel for å straffe. Det var det jeg siktet til.

Det var jo slik denne familien opplevde det fordi det kom fram i papirene at skolen ikke hadde noen andre bekymringer angående gutten og hans omsorgsituasjon enn denne konflikten som gikk på tilpasset undervisning i matte. Jeg synes det er et et maktovergrep når man kobler inn barnevernet fordi man ikke klarer å tekkes engasjerte foreldre som vet hva de har krav på.

Meissa skrev:

Jeg synes det er et et maktovergrep når man kobler inn barnevernet fordi man ikke klarer å tekkes engasjerte foreldre som vet hva de har krav på.

Ja, nettopp. Det handler ikke om at ikke ressurssterke foreldre bør meldes til barnevernet, eller om at barnevernet er en straff, det handler om at melding til barnevernet ikke skal være en "in your face" til foreldre man ikke klarer å "sette på plass" på annen måte.

Ja, godt sagt, Meissa og Rine.

Selvsagt skal man melde mistanke om omsorgssvikt uavhengig av om foreldre er ressurssterke eller ei, men ubegrunnede bekymringsmeldinger kan bli brukt som maktmiddel og straff i konflikt og det er svært belastende for dem som står oppi det og det er misbruk av barnevernets ressurser.

Altså, det er jo ikke umulig å se for seg at konfliktnivået her også bestod av, for eksempel, foreldre som ringte skolen daglig og skjelte ut dem de traff på, utviklingssamtaler som utartet til hyl og skrid med barnet til stede, telefoner til læreren hjemme og til alle døgnets tider, trusler, etc. Og da ER det jo faktisk grunn til bekymrning for barnets beste. Ikke som i "vurder om dette barnet skal tas fra foreldrene" men "kan denne familien få hjelp til å håndtere denne konflikten bedre"?


Jeg forundres ikke av noe når det gjelder TV2s evne til å fremstille ensidig, altså.

Men hvis dette er tilfelle her Polyanna ser jeg for meg at konklusjonen til barnevernet hadde vært annerledes.
Da hadde bekymringen blitt meldt på grunnlag av trusler og bekymring for at barnet ikke fikk den omsorgen som behøves. Konflikt mellom skole og foreldre skal vel heller ikke håndteres av barnevern. Den konflikten burde andre vært inne i om den var såpass omfattende.

Jeg reagerer på at skolen ikke må stå til ansvar for noen her. Hvorfor kan de bare forsette som før, selv etter at barnevernet har uttalt seg?

De fikk hjelp til å megle, gjorde de ikke? Alle kan låse seg fast og agere uheldig, og alle kan ha bruk for hjelp.

Men nok spekulering fra min side, tror jeg.

Polyanna skrev:

De fikk hjelp til å megle, gjorde de ikke? Alle kan låse seg fast og agere uheldig, og alle kan ha bruk for hjelp.

Men nok spekulering fra min side, tror jeg.

Bv prøvde å hjelpe dem, men enden på visa (per nå) er at gutten ikke får noen tilpasning.

Jeg så denne om Khan Academy på TED talks for noen år siden https://no.khanacademy.org/talks-and-interviews/key-media-pieces/v/salman-khan-talk-at-ted-2011--from-ted-com

Tenk om vi kunne hatt dette i Norge også. Da ville alle enklere kunne lære både matte og andre fag. Jeg ville til og med gått tilbake til skolebanken! 🙂

Khan vant en pris fra Bill Gates for et år siden også, utrolige saker.

Og det er jo helt tragisk. Virkelig.

Man må føle seg veldig fastlåst, hvis man i tillegg ikke har mulighet til å bytte skole/flytte, etc.

Å jeg vet ikke hvor jeg skal starte - jeg får høy puls bare av å tenke på denne saken - og fremstillingen fra TV2 sin side. Jeg har ikke sett programmet, bare lest artikkelen på nettsidene.

1) Alle offentlige instanser har meldeplikt. Som regel skal det alt for mye til før særlig skoler melder. Lærere er redd for å få et dårlig forhold til foreldre, og Rektorer er redd for å få rykte på seg for å "melde uten grunn".
2) Barnevernet gjør ikke en "granskning" - de starter en undersøkelse. En uke etter at meldingen er mottatt skal barneverntjenesten ha vurdert om det foreligger så alvorlige opplysninger at det skal startes undersøkelse eller ikke. Barneverntjenesten starter altså ikke undersøkelse for hver eneste melding de får.
3) Det er alltid - alltid - mye som ikke kommer frem når en slik sak kommer til media. Ikke minst når TV2 får tak i den virker det som. Det er så mange ukjente faktorer og ting vi ikke vet at det er umulig å uttale seg, og vi skal være veldig forsiktige med å synseføle - men;
4) Barneverntjenesten starter ikke en undersøkelse på bakgrunn av at foreldre krever tilrettelagt undervisning for sine barn eller en vanlig konflikt mellom skole og foreldre.

Også må jeg bare over at også denne saken ender med å bli en heksejakt på barneverntjenesten og hvor "fælt det er å bli meldt" når det som faktisk står i artikkelen er at barneverntjenesten faktisk ikke fant noe kritikkverdig og tilbød foreldrene hjelp til å løse opp i en fastlåst situasjon.

Mei skrev:

Også må jeg bare over at også denne saken ender med å bli en heksejakt på barneverntjenesten og hvor "fælt det er å bli meldt" når det som faktisk står i artikkelen er at barneverntjenesten faktisk ikke fant noe kritikkverdig og tilbød foreldrene hjelp til å løse opp i en fastlåst situasjon.

100 % enig.

Jeg blir alltid irritert og vantro når man her på FP rister på hodet over at det oppleves traumatisk å bli grunnløst meldt inn til barnevernet. Selvfølgelig er dette en enorm belastning. Jeg blir kvalm og begynner å kaldsvette bare av tanken på at vi skulle får en telefon fra barnevernet med beskjed om at skolen/en nabo/ennellerannen hadde ringt dem med mistanke om at vi ikke klarer å ivareta barna våre.

Å innrømme/anerkjenne dette står på ingen måte i noe motsetningsforhold til å samtidig mene at folk ikke må la være å melde saker til BV i frykt for at de ta feil om det er sterke indikasjoner på at barn ikke har det bra, eller å være enig i at det eksisterer en underrapportering per i dag, og at det er et langt større problem enn enkeltmenneskers ubehag ved grunnlsøe rapporteringer.

Det er sjelden jeg er 100 % sikker i min sak om noe, men jeg hevder at det ikke finnes én eneste normalt god forelder som ikke hadde blitt vanvittig fortvilet over å få BV grunnløst på døra.

Zoë skrev:

Jeg blir alltid irritert og vantro når man her på FP rister på hodet over at det oppleves traumatisk å bli grunnløst meldt inn til Barnevernet. Selvfølgelig er dette en enorm belastning. Jeg blir kvalm og begynner å kaldsvette bare av tanken på at vi skulle får en telefon fra Barnevernet med beskjed om at skolen/en nabo/ennellerannen hadde ringt dem med mistanke om at vi ikke klarer å ivareta barna våre.

Er det noen som betviler at det oppleves traumatisk å bli meldt inn til barnevernet, eller at barnevernet starter en undersøking?

Det er jo ikke det det er snakk om i det hele tatt. Det er den negative mediedekningen rundt problemstillingen: "det er helt skrekkelig at skikkelige folk kan bli meldt til barnevernet! Og beviset for at det var helt unødvendig å melde dem, er at barnevernet ikke fant noe kritikkverdig. Så det så!".

Poenget er at slik mediedekning gjør det vanskeligere for folk å melde fra når man mistenker at ikke alt er helt som det skal. Og tanken på hvor fælt det er for skikkelige foreldre å få barnevernet på døra er jo akkurat det som holder folk flest igjen. "Tenk om det ikke er noe i det og jeg setter hyggelige folk i en så lei situasjon" er jo det som forhindrer sikkert 99 % av bekymringsmeldingene, ikke "Ja, det er jo opplagt at den ungen lider, men det gidder jeg ikke bry med med".

sindrome skrev:

Jeg er også enig i at introen er dårlig, og jeg har forsøkt å være kritisk til innslaget, men jeg synes det er ganske interessant at bv konkluderer med at det ikke er noe de kan ta tak i hos familien, har i sine papirer at den eneste grunnen til at kommunen sendte inn en sak var pga. at de etterlyste tilrettelegging i matte og tilbyr seg å hjelpe familien å kommunisere med skolen for å få til tilrettelegging...

Vær oppmerksom på at hjelpetiltak hos barneverntjenesten er frivillig helt til bekymringen blir så stor at barneverntjenesten tar saken til retten med ønske om å overta omsorgen eller sette inn andre hjelpetiltak som tvungen undersøkelse, medisinsk hjelp e.l. Det vil si at foreldre som regel når som helst kan si "nei takk vi ønsker ikke flere tiltak" til tross for at barneverntjenesten på det sterkeste anbefaler at de tar i mot enten det ene eller det andre. Jeg sier ikke at det er det som har skjedd her - for denne saken vet jeg som de fleste andre alt for lite om. Det er imidlertid en utbredt misforståelse at når barneverntjenesten har avsluttet saken/ikke satt inn tiltak etter endt undersøkelse så er det fordi alt er i skjønneste orden.

"Tenk om det ikke er noe i det og jeg setter hyggelige folk i en så lei situasjon" er jo det som forhindrer sikkert 99 % av bekymringsmeldingene, ikke "Ja, det er jo opplagt at den ungen lider, men det gidder jeg ikke bry med med".

Eksakt.

Teofelia skrev:

Er det noen som betviler at det oppleves traumatisk å bli meldt inn til barnevernet, eller at barnevernet starter en undersøking?

Er det ikke? Da har jeg lest en hel haug med folk helt feil mange ganger.

Jeg skjønner godt poenget, Teofelia. Selvfølgelig er det problematisk at BV fremstilles på en veldig negativ måte, og det er veldig bekymringsfullt om det fører til at folk får høyere terskel for å ta kontakt med BV når det vi trenger er at folk får lavere terskel, spesielt ansatte i barnehage og skole. Jeg opplever at folk blir så ivrig etter å få fram dette (og det er jeg også) at man nærmest fnyser av den personlige belastningen det er for de som opplever å bli kontaktet av BV uten at det er noe galt. Dette blir noe som nærmest skal hysjes ned fordi man frykter at det å anerkjenne en slik belastning vil hindre folk å ta kontakt med BV når det trengs. Jeg synes sjelden alvorlige belastninger skal hysjes ned og bagatelliseres - selv når det i utganspunktet har en misjon.

Vi må tåle å bære muligheten for at vi ved å ringe inn en bekymringsmelding til BV kan påføre uskyldige mennesker smerte.