Vårt lille land: Ønske om mer avansert matte

Det tar ganske lang tid før man får lov til å begynne på videregående, da.

Jeg tror at det er når det kommer til tilpasset opplæring, sikkert til både "sterke" og "svake", men kanskje enda mer de sterkeste, så skiller man veldig klinten fra hveten og ser ekstremt stor forskjell på kompetente, intelligente lærere og lettvekterne. Jeg tror en lettvekter kan skure av gårde ganske greit sånn på snittet, men når man skal jobbe med et barn med lærevansker eller stimulere og utvikle et intelligent barn, da tror jeg lettvekterne opplever å komme til kort. Veldig til kort. Og det er kanskje aller mest ubehagelig når de møter en lynende intelligent elev? En som er like umoden som alderen tilsier, som mangler erfaring og masse kunnskap, men som tenker lynkjapt, gjerne mye kjappere enn en selv, som kanskje syns - med rette - at læreren er ganske lite kjapp i oppfattelsen og kanskje gir uttrykk for det også. Det er nok veldig, veldig ubehagelig, og det er tist, men ikke overraskende at noen reagerer veldig defensivt. Som hun med viskelæret.

Parallellklassen min på ungdomsskolen hadde en slik og senere fikk Adrienne samme. En lærer som rett og slett var temmelig tett i pappen, kunnskapsløs, ureflektert, ganske slem, ganske uerfaren. Og i begge disse klassene ble læreren velsignet med en eller to LYNENDE intelligente elever. Som i tillegg hadde sterk rettferdighestssans, ikke var skåret for tungebåndet, og ikke kunne UTSTÅ at folk gikk rundt og hevdet noe som var helt FEIL (men som ellers var høflige og bra ungdommer, altså, de var ikke frekke). I begge klassene endte det med at denne læreren nesten tok knekken på disse "bråkmakerne". Samme hvor mye IQ og mot en har - når den står fremst og har makta virkelig setter seg fore å knekke noen, da er det vanskelig å stå i mot. I Adriennes tilfelle gjorde mor og barn en avtale om "hold ut, hold munn, sitt stille. Det er bare tre år, jeg vet at du har rett, men dette kan vi ikke stå opp mot.".

Toffskij skrev:

Det tar ganske lang tid før man får lov til å begynne på videregående, da.

Som sagt, jeg tror det er et større problem i barneskolen enn i videregående, det er ikke det samme som at det er OK å vente med tilrettelegging til elevene er 16 år. Det er vel også mer enn sannsynlig at det høye frafallet i vg. skole (derfor vi slipper å tilrettelegge <-----galgenhumor) har noe med manglende tilrettelegging i grunnskolen å gjøre. Elevene gir jo opp lenge før de kommer så langt som til videregående skole.
Fokuset i media er likevel på at de svake får tilrettelegging mens de sterke ikke blir sett, og jeg mener det ikke stemmer. Det er et minst like stort problem at svake elever ikke blir sett, og er de riktig heldige (og det er de gjerne) har de heller ikke foreldre som står på barrikadene for dem når skolen svikter.

Polyanna: Det kan nok hende, men selv om det garantert er elever på alle skoler som er mer intelligente enn mange lærere, tror jeg nok at i alle fall i grunnskolen, vil læreren kunne faget godt nok til å tilrettelegge, selv om han er tregere i pappen enn eleven? M.a.o.: Jeg tror ikke det var manglende kunnskaper om femgangen som gjorde at læreren på skolen i HI visket ut mattestykkene. (Jeg har ingen god forklaring på hvorfor hun valgte å gjøre det, altså, det har jeg ikke. :fremdeles sjokkert: )

Jeg syns skolen burde satt inn støtet med støtteundervisning. I Finland har en tredjedel av elevene støtteundervisning (tall etter hukommelsen, her kan jeg huske feil). Vi snakker ikke om spesialundervisning, men støtteundervisning i grupper der man setter inn støtet der skoen trykker. I klassen til minstegutten min har de kjørt støtteundervisning i lesing - i seksukersperioder er elevene ute i grupper og jobber med leseferdighetene. Jeg ble nesten sjokkert over hvor god effekt det hadde på gutten min, en typisk middels elev når det gjelder lesing.

Noe av problemet i norsk skole, etter min mening, er at mye av støtteundervisningen (i den grad det finnes) og spesialundervisningen utføres av assistenter. De gjør en god innsats de, men det fungerer dårlig at en lærer har ansvaret, mens en assistent gjør jobben.

Jeg har ikke tro på faste nivådelte grupper, men jeg har veldig høy tro på at man på fast basis kjører "kurs" på alle trinn, og på alle nivå. I løpet av et halvår bør alle elevene ha fått støtteundervisning i de tre basisfagene. Det er dyrt, men jeg tror det virker.

rine skrev:

Som sagt, jeg tror det er et større problem i barneskolen enn i videregående, det er ikke det samme som at det er OK å vente med tilrettelegging til elevene er 16 år. Det er vel også mer enn sannsynlig at det høye frafallet i vg. skole (derfor vi slipper å tilrettelegge <-----galgenhumor) har noe med manglende tilrettelegging i grunnskolen å gjøre. Elevene gir jo opp lenge før de kommer så langt som til videregående skole.
Fokuset i media er likevel på at de svake får tilrettelegging mens de sterke ikke blir sett, og jeg mener det ikke stemmer. Det er et minst like stort problem at svake elever ikke blir sett, og er de riktig heldige (og det er de gjerne) har de heller ikke foreldre som står på barrikadene for dem når skolen svikter.

Jeg har jobbet mest med elevgrupper som har slitt mye gjennom grunnskolen, og de er ganske kjørt i det de entrer videregående skole. Det er ikke bare skolens feil, det er sammensatte årsaker til at det går som det går, men skolen bærer en del av ansvaret.

Ungdomsskolen står for meg som det stedet der lærerne er mest presset, store klasser, lite to-lærer, lite fleksibilitet, liten vilje... På barneskolen virker det som om det er større grad av helhetlig tenkning? Eller kanskje vi bare har vært heldige med barneskolene til ungene våre.

Det er liten tvil om at skolen ikke har gitt gutten tilpasset opplæring, og det er helt forferdelig at man som foreldre må kjempe slik for noe som faktisk er skolen lovpålagt. Min erfaring med to barn, er at det egentlig kun er toerns siste lærer på barneskolen som har gitt tilstrekkelig god tilpasning. Hun gjorde det til gjengjeld til gangs! Hun skaffet til og med bøker og satte i gang undervisning i 3. språk for henne, da hun ønsket å lære et nytt språk.

Mex skrev:

Jeg tenker ikke at det bare at det er fælt at gode foreldre blir sjekket av barnevernet. Jeg tenker at det er misbruk av makt her, og ikke minst misbruk av ressurser. For at skolen skal melde en sak til barnevernet, så må det da være noe hold i den? At skolen sier de syns skolen har negativt syn på skolemiljøet klassifiserer ikke akkurat for noen utredning spør du meg.

mkj skrev:

I dette tilfellet her skjønner jeg godt at de følte dette som en hevnaksjon. En helt normal og oppegående familie blir rapportert inn til barnevernet fordi de er opptatt av å få de tjenestene de har krav på fra kommunen.

Synd også for de barna som kanskje hadde hatt bruk for oppmerksomheten til barnevernet, men som nå ikke fikk det.

Jeg synes selvsagt også at man skal melde fra til barnevernet om man er bekymret for et barn, men ser ikke at det kan være det som lå til grunn i denne saken.

Men vet vi egentlig hva det sto i meldingen fra skolen? Vi har ikke sett noen andre papirer enn et utsnitt fra et referat rektor deltok i. Jeg skulle gjerne hatt hele bildet her, og hørt skolens uttalelse. Men det ser ut som om ledelsen viser til sin taushetsplikt her.

sindrome skrev:

Jeg er også enig i at introen er dårlig, og jeg har forsøkt å være kritisk til innslaget, men jeg synes det er ganske interessant at bv konkluderer med at det ikke er noe de kan ta tak i hos familien, har i sine papirer at den eneste grunnen til at kommunen sendte inn en sak var pga. at de etterlyste tilrettelegging i matte og tilbyr seg å hjelpe familien å kommunisere med skolen for å få til tilrettelegging...

Det vet vi vel egentlig ikke heller? Ingen papirer offentliggjort her heller. Og som Mei nevner - det er et enormt gap mellom frivillighet og tvang i barnevernssaker. Undersøkelser kan bli henlagt selv om barneverntjenesten mener foreldrene og barnet har behov for deres hjelp.

Meissa skrev:

Det var jo slik denne familien opplevde det fordi det kom fram i papirene at skolen ikke hadde noen andre bekymringer angående gutten og hans omsorgsituasjon enn denne konflikten som gikk på tilpasset undervisning i matte. Jeg synes det er et et maktovergrep når man kobler inn barnevernet fordi man ikke klarer å tekkes engasjerte foreldre som vet hva de har krav på.

Vet vi noe om hvordan foreldrene gikk fram i sitt forsøk på å få tilpasning? Annet enn det mor selv forteller?

sindrome skrev:

Jeg så et innslag på TV2 nyhetene der det kom fram at rektor hadde sendt med hjem brev, til alle elevene på skolen, om at det var startet en bv-sak om gutten. Han hadde altså offentliggjort taushetsbelagt informasjon.

De kommenterte også, med et lite smil, at ordføreren ikke ville la seg intervjue av tv2, men kommenterte saken på sin fb-profil.

Det er ikke mulig?!

Darth skrev:

Beklager om jeg flasher fordommer her, men jeg ble ikke overrasket da jeg sjekket partitilhørigheten.

Polyanna skrev:

Ja, for min del var det TV2-vinklingen som tippet det for meg. Jeg syns det er EKSTREMT uheldig når det fremstilles som en så ekstrem handling som det gjøres i programmet.

Den traff meg også. Jeg tror jeg har blitt allergisk mot slik journalistikk. Makan!

Og SELVSAGT er det en belastning for foreldre å bli undersøkt av barnevernet. Jeg får helt hetta bare av tanken, og jeg er vel av dem som "har ingenting å frykte".

rine skrev:

Polyanna: Det kan nok hende, men selv om det garantert er elever på alle skoler som er mer intelligente enn mange lærere, tror jeg nok at i alle fall i grunnskolen, vil læreren kunne faget godt nok til å tilrettelegge, selv om han er tregere i pappen enn eleven? M.a.o.: Jeg tror ikke det var manglende kunnskaper om femgangen som gjorde at læreren på skolen i HI visket ut mattestykkene. (Jeg har ingen god forklaring på hvorfor hun valgte å gjøre det, altså, det har jeg ikke. :fremdeles sjokkert: )

Ja, jeg vil tro at selv de som kom inn på læreren med 2 i matte fra videregåendes 1. klassematte og ellers 2-ere og 3-ere vil ha nok kunnskap til å håndtere gangestykker. Men det har sluppet for mange folk som rett og slett er DUMME gjennom lærerskolen, og dumme folk gjør utrolig dumme vurderinger, kanskje særlig i møte med utfordringer.

Polyanna skrev:

Ja, jeg vil tro at selv de som kom inn på læreren med 2 i matte fra videregåendes 1. klassematte og ellers 2-ere og 3-ere vil ha nok kunnskap til å håndtere gangestykker. Men det har sluppet for mange folk som rett og slett er DUMME gjennom lærerskolen, og dumme folk gjør utrolig dumme vurderinger, kanskje særlig i møte med utfordringer.

Der er vi enige. Det kreves utrolig mye mer enn bare karakterene for å bli en god lærer. Jeg vil påstå at karakterene mine, eller fagkunnskapene mine om du vil, bare hjelper meg med halvparten av jobben. Sosial intelligens, klokskap og sunn fornuft er nesten like viktig. Jeg kjenner også lærere som er veldig sterke i faget sitt, men som ikke får til den andre biten, det funker også ganske dårlig. Hva som får en lærer til å skjenne på og viske ut arbeidet til en elev som er a) flink b) ønsker å lære mer og c)har gjort mer enn han behøver i lekse, det skjønner jeg ikke. Det strider på en måte mot alt skolen burde stå for. Det blir nesten det samme som om en lege skulle skjenne på en pasient for å ha sluttet å røyke.

Rine: Det at læreren er "dummere" enn eleven er kanskje ikke den største utfordringen, matten vi hadde på ungdomsskolen var jo ikke vanskeligere enn at læreren min fint klarte å undervise i den. Problemet var at vedkommende manglet totalt en intuitiv forståelse for faget, det meste var pugget og tillært og en del av undervisningen bestod i "fordi det er sånn". Matte er ikke et fag som man kan komme unna med det om man da har spesielt faglig smarte elever i klassen. Og det er enkelt for en såpass smart elev som Polyanna refererer til å plukke opp på akkurat det, og man er jo ikke spesielt reflektert når man er i verste fjortisperioden og dermed kanskje ikke har all verdens forståelse for akkurat disse nyansene. Når da læreren i tillegg til å være ikke skarpeste kniven i skuffen (for det finnes sånne lærere også, heldigvis ikke så mange) og i tillegg ikke spesielt hyggelig så kan konsekvensen bli at for eleven blir overlevelsesmetoden å sitte stille, holde kjeft og vente på at ungdomsskolen skal være ferdig. Trøsten er jo at man rekker å se mye ut av vinduet og studere de som spiller fotball i gymmen, og det er jo ekstra hyggelig når de søte guttene i klassen over har gym akkurat på samme tidspunkt som en selv har matte. Men man lærer ikke så veldig mye, og arbeidsmoralen kan bli så som så, har jeg hørt.

rine skrev:

Der er vi enige. Det kreves utrolig mye mer enn bare karakterene for å bli en god lærer. Jeg vil påstå at karakterene mine, eller fagkunnskapene mine om du vil, bare hjelper meg med halvparten av jobben. Sosial intelligens, klokskap og sunn fornuft er nesten like viktig. Jeg kjenner også lærere som er veldig sterke i faget sitt, men som ikke får til den andre biten, det funker også ganske dårlig. Hva som får en lærer til å skjenne på og viske ut arbeidet til en elev som er a) flink b) ønsker å lære mer og c)har gjort mer enn han behøver i lekse, det skjønner jeg ikke. Det strider på en måte mot alt skolen burde stå for. Det blir nesten det samme som om en lege skulle skjenne på en pasient for å ha sluttet å røyke.

Jeg tror mye rasende og irrasjonell adferd springer ut av å føle seg presset inn i et hjørne og at man kommer til kort, og det er vel ikke så usannsynlig at det er det denne læreren har opplevd. Å ane at man ikke får til jobben sin - det vil gjøre de fleste veldig defensive. Er man smart/klok/reflektert så kan man tenke fornuftig rundt en sånn opplevelse. Er man ikke det så reagerer man med mer urinstinkter, og det er gjerne både aggressivt og irrasjonelt.

Så har nok denne moren økt og forsterket den følelsen av å være presset inn i et hjørne, og så har det utartet derfra.

Og det å komme til kort overfor en tiåring, som kanskje til overmål gnir det inn eller tilkjennegir sin overlegenhet åpent (Det kan skje med barn og tenåringer. Har jeg hørt.), vil jo ofte føles ekstra ubehagelig og gjøre det ekstra fristende å sette eleven på plass med den moten som i alle fall fungerer: makt.

Ikke sant? Jeg er en del over snittet intelligent, og kjenner jo på irritasjonen av og til over hvor ekstremt TREEEEEIIIIGT det kan gå hos folk, men jeg er 1) voksen og dannet og 2) ikke SÅ intelligent. Så for en lynsmart og kjapp unge som ikke har fått reflektert og modnet over dette, så må det av og til oppleves som ekstremt irriterende å være omgitt av IDIOTER!

Teofelia skrev:

Og det å komme til kort overfor en tiåring, som kanskje til overmål gnir det inn eller tilkjennegir sin overlegenhet åpent (Det kan skje med barn og tenåringer. Har jeg hørt.), vil jo ofte føles ekstra ubehagelig og gjøre det ekstra fristende å sette eleven på plass med den moten som i alle fall fungerer: makt.

Det er nettopp det. For selv om barnet er smart så er man jo ikke nødvendigvis mer sosialt utviklet enn gjennomsnittsbarnet, og jeg tror den kombinasjonen kan være ganske så utfordrende å møte. Det tok meg veldig mange år og jeg var godt over ungdomsskolealder da det gikk opp for meg at det var ikke fordi folk ikke ville eller fordi de ikke gadd å gjøre jobben at de fikk dårligere karakterer enn meg, det var rett og slett fordi de ikke forstod de tingene som for meg var helt åpenbart og intuitivt. Jeg kunne se på et mattestykke og bare vite hva svaret skulle bli og kunne også, uten å skrive ned utregningen, forklare ned i den minste detalj hvorfor det skulle løses på den måten og de ulike stegene som måtte gjøres og jeg trodde i min naivitet at alle egentlig hadde det sånn.

Polyanna skrev:

Ikke sant? Jeg er en del over snittet intelligent, og kjenner jo på irritasjonen av og til over hvor ekstremt TREEEEEIIIIGT det kan gå hos folk, men jeg er 1) voksen og dannet og 2) ikke SÅ intelligent. Så for en lynsmart og kjapp unge som ikke har fått reflektert og modnet over dette, så må det av og til oppleves som ekstremt irriterende å være omgitt av IDIOTER!

Det er ikke alltid man ser på dem som IDIOTER, men mer at de ikke vil og ikke gidder forsøke og det er faktisk utrolig irriterende. Det at de faktisk ikke kan er for ubegripelig.

rine skrev:

Fokuset i media er likevel på at de svake får tilrettelegging mens de sterke ikke blir sett, og jeg mener det ikke stemmer. Det er et minst like stort problem at svake elever ikke blir sett, og er de riktig heldige (og det er de gjerne) har de heller ikke foreldre som står på barrikadene for dem når skolen svikter.

Jeg synes dette er en ganske rar virkelighetsoppfatning. Og jeg synes det burde være mulig å se på tilrettelegging som et generelt problem uten å sette grupper opp mot hverandre. Det er ikke bra å knuse selvtilliten til en svak elev og sementere vedkommende som skoletaper. Det er heller ikke bra å understimulere en sterk elev (i en obligatorisk setting!) i årevis og håpe at det skal gå bra. Det er skadelig for begge. Barna er ikke like. Undervisningen kan ikke være lik. Kumbayah.

Toffskij skrev:

Jeg synes dette er en ganske rar virkelighetsoppfatning. Og jeg synes det burde være mulig å se på tilrettelegging som et generelt problem uten å sette grupper opp mot hverandre.

Jupp. jeg vil også komme med et hjertesukk i forhold til å sette fag opp mot hverandre. Når vi snakker om evnerike barn blir matte gang på gang trukket frem. Men barn kan være evnerike i andre fag også, og de kan være evnerike uten å være det i matte. Men skolen (og mange foreldre) fokuserer omtrent utelukkende på mattekunnskapene og det er også det eneste faget det i Osloskolen finnes et system for å følge undervisning på høyere klassetrinn.

Tallulah skrev:

Jupp. jeg vil også komme med et hjertesukk i forhold til å sette fag opp mot hverandre. Når vi snakker om evnerike barn blir matte gang på gang trukket frem. Men barn kan være evnerike i andre fag også, og de kan være evnerike uten å være det i matte. Men skolen (og mange foreldre) fokuserer omtrent utelukkende på mattekunnskapene og det er også det eneste faget det i Osloskolen finnes et system for å følge undervisning på høyere klassetrinn.

Det Tally sa.

Tallulah skrev:

Jupp. jeg vil også komme med et hjertesukk i forhold til å sette fag opp mot hverandre. Når vi snakker om evnerike barn blir matte gang på gang trukket frem. Men barn kan være evnerike i andre fag også, og de kan være evnerike uten å være det i matte. Men skolen (og mange foreldre) fokuserer omtrent utelukkende på mattekunnskapene og det er også det eneste faget det i Osloskolen finnes et system for å følge undervisning på høyere klassetrinn.

Jeg tror også dette, og er litt redd for at det er litt vanskeligere å plukke opp på de evnerike ungene innen kunst- og håndtverksfag (stimulerer man disse riktig kan man få noen vannittig gode kreative personer når de er voksne, innen mange områder) eller norsk (hva er forskjellen på en unge som leser mye og en som er ekstra evnerik i hele språkfaget, liksom?) eller andre fag. Sønnen min er ganske langt fremme i språkfag, er kreativ og logisk på samme tid, og jeg ser det at det er vanskeligere for en lærer å tilpasse undervisningen i disse fagene som det er å tilpasse i matte.

Tips til lærere for språklig begavede unger: Lekser med store mengder avskrift er ikke en innertier.