Travolta skrev:
Til dags dato har jeg ennå ikke hørt et skikkelig godt argument som forklarer hvorfor kun kvinner skal bruke av hijab. Jada, mange bærer den frivillig, men hvorfor velger stadig flere å gjøre det? Hvorfor er det så viktig å bære hijab i 2017 når det tidligere ikke har vært tradisjon for det? Har noe endret seg i koranen? Jeg klarer rett og slett ikke å tolke dette på noe annen måte enn (og tro meg, jeg har forsøkt):
1. Hijab er et politisk statement. Islam er eneste rette tro og hijab markerer et skille på oss og dem.
2. Kvinnen er ansvarlig for menns handlinger. Man er kun dydig og ærbar hvis man dekker seg til.
Så noen spørsmål jeg heller aldri får et godt svar på: Hvis Gud er så kjærlig og god, hvorfor kan ikke kvinner og menn følge de samme regler? Hvorfor må kvinner dekke til hår og hud, men ikke menn? Hvorfor er man ikke dydig hvis man ikke gjør det? Hvorfor elsker ikke Gud ALLE uansett kjønn og seksuelle legning? Og hvorfor er det så viktig for mange muslimske kvinner å vise sin tro ved å bruke hijab? For meg er tro en privatsak som bør praktiseres hjemme, ikke ute i samfunnet. Er det ikke rimelig naivt å følge hva som står i en gammel bok så slavisk?
Til slutt - min erfaring er at liberale muslimer ikke går i hijab og er bedre integrert De jentene som f.eks. går i hijab på skolen deltar lite på skolearrangementer og på fritidsaktiviterer. Det er synd, og legger føringer for barn og deres muligheter i Norge. Jeg vil påstå at in the end så er det dette som skaper ekstremister.
Vi kan vel konkludere en gang for alle at religion ikke er fundamentert på logikk, og at en del av de spørsmålene der er umulig å besvare.
Det står forresten også i Bibelen at kvinner skal dekke hodet i respekt for Gud når de "ber eller taler profetisk", mens menn skal vise respekt ved å være barhodet. At kvinner skal ha langt hår, mens dette er en skam for mannen. Tror det var Paulus.

Han sier at ektefeller ikke skal nekte hverandre sex (hvordan det nå var formulert), fordi det øker faren for utroskap. I det hele tatt en god del regler om det ene og det andre. Det er jo mye i disse gamle skriftene som ikke gir mening i dag, men som enkelte grupper fortsetter å følge. For oss som ikke er religiøse henger det ikke helt på greip, men jeg har heller ingen ambisjoner om å forstå det. Jeg tar bare innover meg at vi har som mål å ha religionsfrihet i landet, og at dette også er en menneskerettighet, og da tenker jeg at folk må få lov til å vise sin tro på den måten det passer dem. Men det var mye enklere med religionsfrihet den tida vi bare hadde en religion å forholde oss til.
At samfunnet vårt har blitt mer sekulært betyr ikke at det ikke finnes religiøse folk her, eller at andelen religiøse ikke kan øke. Slike ting går vel trolig i bølger. Enkelte mekanismer gjør at folk plutselig får sterkere behov for å knytte seg til noe som er større enn seg selv, eller får behov for en mer åndelig dimensjon. Enten det er alternative retninger i new wave-kategorien, som var hipt på åttitallet, eller de mer tradisjonelle religionene, enten den man er oppvokst i, eller shopping i andre kulturers religioner. Vi kan jo
mene at det burde være utgått på dato i vårt samfunn, og at religion bør praktiseres i det skulte, men jeg tror neppe du får med deg befolkningen, FN og menneskerettsdomstolen på den tanken. Det vi
kan jobbe med, derimot, er å få slutt på diskriminering og undertrykking i religionens navn.