Kollegaene mine retter opp ordfeil i tekstene mine

Dersom det er en tekst som skal vises til andre enn oss som skriver, retter jeg definitivt! Dersom vi jobbet sammen om å lage manus til en felles tale eller noe annet som ikke skulle leses av andre enn oss, ville jeg kanskje ha klart å latt være.

Albertine skrev:

Hva med dere lærere? Retter dere kollegers feil i ukeplaner og lignende?

Vi lager ukeplanene på OneNote, og det er rimelig klart for elever og foresatte hvilken lærer som skriver hvor i planen. Jeg retter dersom jeg ser feil i fellesinformasjonen. Dersom en faglærer åpenbart har gjort rettskrivingsfeil/tastefeil på sitt felt, hender det rett som det er at jeg retter, men typen dårlige formuleringer og slikt retter jeg ikke.

Det er en selvfølge å rette andres skrivefeil i dokumenter. På samme måte som jeg retter opp feil i universell utforming på en kollegas nettside, for å bruke en sammenligning som kanskje er mer i din gate.

Jeg er usikker på om jeg hadde redigert direkte i teksten hvis det var en kollegas kapittel og ikke en fellestekst, men jeg hadde nok sagt fra, for eksempel ved å markere feilen eller sende en melding om den.

Jeg hadde blitt litt irritert om jeg hadde samskrevet med kollegaer noe som skulle "publiseres" ut mot lesere, for så å oppdage i etterkant at en ordfeil, evt en dårlig formulering, fra min side ikke var blitt rettet opp, men kommet ut til leseren.

Jeg er vant til at alt jeg skriver som skal ut til foreldregruppa godkjennes og språkvaskes av daglig leder i barnehagen, og slik liker jeg at det er.

Jeg samskriver veldig sjelden. Men om jeg skal lese gjennom noe for en kollega, så spør jeg om jeg skal rette skrivefeil eller ikke. Noen foretrekker å se gjennom det på slutten og gjøre det selv. Men jeg har alltid lyst til å rette.

For meg er det ikke mye arbeid å rette andres ting som jeg skal lese. Jeg tar det jo løpende underveis, det jeg ser. Det samme med setninger jeg ikke forstår eller som blir for lange/rotete. Og rekkefølge på avsnitt.

Man blir jo ofte blind på egen tekst, så ja.

Divine skrev:

Jeg hadde rett og slett ikke satt navnet mitt på noe jeg visste inneholdt skrivefeil.

Altså, jeg har sikkert levert fra meg skriv med feil mange ganger, men da er det jo fordi jeg ikke har lagt merke til dem. Å se en feil, ha muligheten for å rette før teksten går "i trykken" men ikke gjøre det, skjønner jeg ikke helt vitsen med. Jeg samskriver sjelden med andre, men senest i forrige uke fikk jeg tilsendt en mail fra en kollega som vi begge skulle være avsendere av. Jeg rettet noen skrivefeil (ikke med rødpenn, endret bare på ordene) før jeg sendte den i retur. Tror ikke vedkommende merket det engang.

Albertine skrev:

Hva med dere lærere? Retter dere kollegers feil i ukeplaner og lignende?

Absolutt.

him skrev:

Hmm ... Jeg lurer litt på om alle her i tråden mener det samme med samskriving. Det jeg skriver er gjerne dokumenter hvor alle har "sin del", vi skriver ikke sammen for å få en bedre tekst eller et bedre språk. Vi skriver sammen fordi de som skriver har forskjellig kompetanse og skal bidra med forskjellig input. (...)

På jobb er jeg borti begge typer samskriving, altså både med ansvar for hver vår del og med felles ansvar. Der vi har felles ansvar insisterer jeg på å gå over andres tekst og at de skal gå over min. Har vi ansvar for hver vår del blir jeg glad om andre påpeker feil eller dårlig språk i min del, hva jeg gjør med andres del avhenger av hvem "andre" er.

Skal teksten ut i markedet insisterer jeg på at teksten blir så korrekt og forståelig som mulig, det er et element i å bli tatt seriøst av potensielle leverandører.

Nå sitter jeg på hendene mine. En av lærerene til ungene har lagt ut en melding på FB - full av feil! Slikt går jeg ikke inn og retter, men jeg kjenner at det frister. Det verste er at det er norsklæreren.

Jeg er mer: Hvorfor skulle de la være? Redd for å tråkke på andres følelser? Hvis det er offentlige dokumenter er det i mitt hode et absolutt krav om å rette opp. For meg er det fint om de retter opp dersom de ser det. Jeg trenger ikke beskjed.

Ja, jeg retter opp. Det er en del av jobben min, å sikre at produktet / rapportene vi leverer er godt skrevet og uten skrivefeil. Jeg retter formuleringer, fremstillinger og setningsoppbygging og har gjentatte ganger bedt om full omskriving av tekst. Og andre gjør det samme med meg, noe jeg setter enorm stor pris på.

Når det er sagt, så varierer det hvor streng jeg er. I bransjen så er det litt gjengs oppfatning mht hvilke deler av slike rapporter som skal være svært bra skrevet og hvilke deler som det er helt OK om ikke fremstår speislet akademisk. Det bunner i at i de fleste tilfeller så skrives deler av rapporten av folk som typisk er vant til å skrive lengre akademiske tekster (spesifikke fagområder), mens andre deler skrives av folk som har en yrkesfaglig tilnærming. Så lenge det som står i den typen kapitler er riktig og språket er greit nok (uten skrivefeil), lar jeg det passere. 🙂

Trulte skrev:

Jeg er mer: Hvorfor skulle de la være?

Fordi det er en masse arbeid, selvfølgelig. Jeg hadde to prosjekter i tankene da jeg startet tråden. Det ene er et hvor det er 45 personer som bidrar, det andre er det bare jeg som bidrar, men vedkommende som hjalp meg har nesten 70 andre lignende prosjekter.

Det var et eksempel over her med "universell utforming" og jeg har vært med på å skrive drøssevis med kode - og det er akkurat samme jeg har observert her, de som korrigerer andre er så vidt jeg har sett i følgende kategorier:

1) De liker den de retter på spesielt godt, så derfor tar de seg bryet med å korrigere for å hjelpe andre
2) De er nerder, elsker jobben sin, så de går gjerne den ekstra mila for å få et godt resultat - overalt! Deres jobb, andres jobb - det er ikke så nøye
3) De ser at resultatet er en boomerang, typisk en seniorutvikler som uansett må rette opp i juniorutvkleren sin kode, og derfor retter feil så tidlig som mulig
4) De retter på andre for å være ubehagelige, de synes det er kos å påpeke andre sine feil

Og innenfor utvikling er det ikke vanlig at denne korrigeringen kommer av seg selv - det å legge inn peer review (en annen koder som leser over og leter etter feil) som en del av rutinene er typisk en prosessuell forbedring, fordi de fleste er i kategorien: Korrigerer ikke.

Jeg ser at trenden her i tråden er veldig forskjellig, så jeg antar at det skyldes enten at rammene, rutinene på tekster er veldig forskjelig, eller så er det et FP fenomen. (I den virkelige verden er det masse som lar ungene sine gjøre x, på FP er det ingen)

Interessante betraktninger i tråden.

him skrev:

(I den virkelige verden er det masse som lar ungene sine gjøre x, på FP er det ingen)

Likte denne spesielt godt.

Jeg kommer fra en bransje der det felles resultatet teller. Avis, der språk og grammatikk betyr mye, enten dere tror det eller ei. Skrivende personell kan ikke være hårsår over eget språk, altså. Det blir rettet på desken, eventuelt av typografen som setter saken på sida (i gamle dager, da det fantes typografer).
Derfor er det helt fremmed for meg at man skal ikke tørre å rette på andres tekster.

Men det kan være litt vanskelig i andre bransjer å få forståelse for at korrekt språk er viktig, har jeg erfart.

Lar ungene sine gjøre X. Hva betyr det?

rine skrev:

Lar ungene sine gjøre X. Hva betyr det?

X var bare et symbol - kunne stått hva som helst der. 🙂