Jeg klarer å glede meg over så mye. Det er så uendelig godt etter å ha vært veldig, veldig, veldig langt nede i høst/vinter. (Kan det har noe å gjøre med at jeg var fullstendig isolert? Og at jeg nå faktisk møter virkelig mennesker? Har det positiv effekt på ekstroverter tro?
)Ungene kommer hjem med karakterene for dette skoleåret. Jeg klarer å fryde meg over at Snuppa er SÅ MYE MER enn de karakterene hun har fått. De fantastiske tilbakemeldingene fra lærerne gleder meg så uendelig. SAMTIDIG blir jeg ubeskrivelig stolt over de vanvittig gode karakterene knerten får. At det er mulig, lizzom? Og siden alt nå bare er fryd og gammen, så sitter jeg jaggu og er veldig fornøyd med meg selv som klarer å gi ungene tilbakemeldinger på akkurat det som er viktig for dem knytta til dette. Snakk om vinn-vinn.
Makan til sporty, sosial og omtenksom ung dame!
Det hadde vært mange søkere og bare det å bli plukket ut og sett og være relevant gjør underverker for selvfølelsen. 
Tror det ikke helt før jeg ser det, men lell! Og supersøt og hjelpsom dame!
Og at det ikke kosta det jeg trodde det først ville koste. Vurderte seriøst å leie bil i stedet (det er 2 dagers kjøring og bare meg som sjåfør). Det ville blitt billigere.
