Fireåring innestengt på kott (Dagbladet)

Nenne skrev:

Barnevernet kan umulig ha gode nok arbeidsforhold og langt fra nok ressurser. I et tilfelle jeg kjenner på nært hold, ble barnevernet kontaktet mens barnet faktisk ennå var i mors mage, med et ønske om at moren skulle følges tett opp og vurderes om hun var skikket til å ta vare på et barn i det hele tatt. Selv med så tidlig varsling, ble jentungen seks år før barnevernet hentet henne.

En av de faktorene som spiller inn er loven. Det biologiske prinsipp står sterkt og aller helst skal "alt"hjelpetiltak være prøvd før man går til det det mest drastiske alternativet omsorgsovertakelse. Ikke uten grunn at begrepet foreldrevern ofte er nevn.

zol skrev:

Men hva hadde vært passende reaksjon mot barnevernet da?

Jeg syns noen burde få sparken for dette. F.eks lederen for dette kontoret. Noen må ha prioritert bort denne saken, enten det er pga penger eller hva har du.

For øvrig så er jeg helt rystet over at en slik sak kan gå så langt, når familien allerede er inne i systemet. Jeg er nok naiv og beskyttet, for dette er så grusomt at jeg tenker løsninger som tvangssterilisering av alle narkomane/psykisk syke for å beskytte evt fremtidige barn, Jada det er hjerter og magen som sier dette, ikke hodet. 🙄

Martis skrev:

Jeg syns noen burde få sparken for dette. F.eks lederen for dette kontoret. Noen må ha prioritert bort denne saken, enten det er pga penger eller hva har du.

Er uenig med meg selv om det er en lur løsning. Barnevernet er vel ikke den mest populære plassen å jobbe? Det var i allefall ikke drømmejobben til noen av mine medstudenter den gang da vi trodde vi kunne velge. Det kan kjapt bli enda vanskeligere å finne kompetente personer til en jobb der man lett blir upopulær, har dårlig med ressurser og i tillegg har dårlig lønn om man skal trues med å få sparken for feil som gjøres i tillegg.

Heiko skrev:

Gode tiltak koster ofte mye (eller rettere sagt alle tiltak koster mye). En institusjonsplass koster ofte mellom 4500 og 8000 kroner i døgnet.
Det er den tøffe virkeligheten.

Det koster mye, men har man råd til la være? Er utfallet av å ikke klare å skaffe plass/omsorgsfamilie ikke mer kostbart i lengden?

Samfunnet har råd til dette. Det er ikke det som er spørsmålet. Prioriteringer og vilje er noe annet, og barnevernet har et stooooort, stooort ansvar, og spesielt kommer dette tydelig frem i en sak som denne hvor barnevernet tydeligvis sviktet totalt.

lykkeliten02 skrev:

Barnevernet har hatt møte med foreldrene på kontoret, men det er liksom ikke grunn nok til å gå videre inn. Jeg vil nesten ikke skjønne, etter å ha lest sånt.

Så enig! Jeg vil heller ikke forstå etter å ha lest slikt.

Helt tragisk! Enda mer tragisk er rettssystemet i dette landet. Disse foreldrene burde vært låst bort i mange, mange år!!! Har null toleranse for slike mennesker, og mener i bunn og grunn at de ikke fortjener å være en del av samfunnet vårt.

Trolljenta25 skrev:

Helt tragisk! Enda mer tragisk er rettssystemet i dette landet. Disse foreldrene burde vært låst bort i mange, mange år!!! Har null toleranse for slike mennesker, og mener i bunn og grunn at de ikke fortjener å være en del av samfunnet vårt.

Eller foreldrene deres igjen kanskje? Om du leser artikkelen ser du alt foreldrene selv kommer fra hjem med rus og omsorgssvikt. Det er vanskelig å gi en trygg oppvekst dersom man ikke vet hva det er. Egentlig burde man kanskje "straffe" de som ikke plukket opp foreldrene da de var barn? Hva ville det hjulpet å stenge disse menneskene inne i mange, mange år?

Jeg mener ikke alt jeg sier bokstavelig, jeg bare prøver å få frem at slike saker ikke er svart-hvite og at de er veldig, veldig vanskelig å stå midt oppe i for alle involverte - også de profesjonelle som skal uttøve skjønn. Og for ordens skyld - barnevernet skal se på barnets beste, de har et relativt klart ansvarsområde. Når jeg snakker om profesjonelle snakker jeg om de andre instansene som sikkert har vært inne i bildet, og som i allefall er det nå.

Martis skrev:

Jeg syns noen burde få sparken for dette. F.eks lederen for dette kontoret. Noen må ha prioritert bort denne saken, enten det er pga penger eller hva har du.

For øvrig så er jeg helt rystet over at en slik sak kan gå så langt, når familien allerede er inne i systemet. Jeg er nok naiv og beskyttet, for dette er så grusomt at jeg tenker løsninger som tvangssterilisering av alle narkomane/psykisk syke for å beskytte evt fremtidige barn, Jada det er hjerter og magen som sier dette, ikke hodet. 🙄

Jeg er helt uenig i at noen burde få sparken. Barnevernet er en etat, og det er etaten som må stå til ansvar, ikke den enkelte saksbehandleren.

Trolljenta25 skrev:

Helt tragisk! Enda mer tragisk er rettssystemet i dette landet. Disse foreldrene burde vært låst bort i mange, mange år!!! Har null toleranse for slike mennesker, og mener i bunn og grunn at de ikke fortjener å være en del av samfunnet vårt.

Det vil si det samme som at du med stor sansynlighet om 18- 20 år har null toleranse og ingen respekt for den fireåringen det her er snakk om. De fleste av oss gjør som vi har blitt opplært til, har man ikke fått god omsorg er det veldig vanskelig å vite hvordan man kan yte det overfort sine egne barn. Det blir alvorlige svikt som kan følge generasjoner, slik Zol var inne på.
Så om 20 år når dette nå 4 år gamle barnet selv får barn skal du ikke se bort i fra at han viderfører det han har lært av sine foreldre, og da fortjener jo ikke han å være en del av samfunnet og bør stenges inne (på nytt)?

Trolljenta dette ble en noe forenklet versjon, men slett ikke usansynlig.

Enkelte som elsker sine barn og ville gitt livet sitt for de, mister de.. Mens andre behandler barna sine som dyr.
Det er en virkelig grusom verden

zol skrev:

Eller foreldrene deres igjen kanskje? Om du leser artikkelen ser du alt foreldrene selv kommer fra hjem med rus og omsorgssvikt. Det er vanskelig å gi en trygg oppvekst dersom man ikke vet hva det er. Egentlig burde man kanskje "straffe" de som ikke plukket opp foreldrene da de var barn? Hva ville det hjulpet å stenge disse menneskene inne i mange, mange år?

Jeg ser absolutt at dette selvfølgelig er en årsak til at det kan bli som det blir, men beklager, det unnskylder ikke hva de har gjort, og det bør derfor ikke heller straffes deretter, men i forhold til hva de faktisk har gjort til tross for hva de selv har erfart og opplevd. Det er mulig de ikke visste hva de gjorde da de stengte barnet sitt inne på et kott og lot han sitte stinkende og alene..... men dog. Dersom man skal fortsette å behandle slike mennesker med silkehansker og forståelse, så blir det i hvert fall aldri bedre. Før eller siden må et menneske forstå og oppleve at slike handlinger får alvorlige konsekvenser i form av straff i fengsel og selvfølgelig at man mister omsorgen for barn for evig tid.

Elin jeg synes ikke man skal bortforklare eller unnskylde de handlingene som er gjort over for dette barnet, eller andre som blir utsatt for tilsvarende. Det som alikevel kan være intressant er å prøve å forstå hva som kan være årsaken til at noen behandler sine medmennesker på måter som for de fleste av oss oppleves som grusomme og onde.
Jeg tror ikke at noen mennesker er født onde, men at de opplevelsene og erfaringene (eller rettere sagt mangelen på gode erfaringer) vi gjør oss gjennom livet fører til at noen utfører handlinger som er grusomme. Jeg velger og prøve så godt jeg kan på å skille handlinger ut fra mennesket. Dette for å kunne se også positive aspektre med de som utfører mange handlinger som jeg opplever som fæle. Foreldrene til de barna jeg møter på i jobben min har stort sett hatt et jævlig liv, alikevel vil de sine barn vel, men de vet ikke hvordan de skal gjøre de bra tingene. Jeg ønsker å møte dem med respekt og defor må jeg se kvaliteter ved deres person, ikke bare alt det vonde de har påført sine barn.

Mulig jeg skriver meg helt bort her, men dette er en av mine hjertesaker. Det å se hele mennesket er for meg så viktig, det er ikke enten eller, det er både og (ikke bare snill eller bare slem, men litt av begge).

Heiko skrev:

Elin jeg synes ikke man skal bortforklare eller unnskylde de handlingene som er gjort over for dette barnet, eller andre som blir utsatt for tilsvarende. Det som alikevel kan være intressant er å prøve å forstå hva som kan være årsaken til at noen behandler sine medmennesker på måter som for de fleste av oss oppleves som grusomme og onde.
Jeg tror ikke at noen mennesker er født onde, men at de opplevelsene og erfaringene (eller rettere sagt mangelen på gode erfaringer) vi gjør oss gjennom livet fører til at noen utfører handlinger som er grusomme. Jeg velger og prøve så godt jeg kan på å skille handlinger ut fra mennesket. Dette for å kunne se også positive aspektre med de som utfører mange handlinger som jeg opplever som fæle. Foreldrene til de barna jeg møter på i jobben min har stort sett hatt et jævlig liv, alikevel vil de sine barn vel, men de vet ikke hvordan de skal gjøre de bra tingene. Jeg ønsker å møte dem med respekt og defor må jeg se kvaliteter ved deres person, ikke bare alt det vonde de har påført sine barn.

Mulig jeg skriver meg helt bort her, men dette er en av mine hjertesaker. Det å se hele mennesket er for meg så viktig, det er ikke enten eller, det er både og (ikke bare snill eller bare slem, men litt av begge).

Greit nok. Men noen ganger er det ikke nok for et barn at foreldrene VIL det beste når de ikke kan gi dem en trygg oppvekst.
De fleste foreldre er glad i sine barn, og gir dem kjærlighet. Det gjør selvfølgelig osgå de som har det vanskelig i livet sitt.
Klart foreldre trenger hjelp hvis de ikke har ressurser nok i seg selv til å klare det.

Men i dette tilfellet hadde jo foreldrene ressurser nok til å gjøre kriminelle handlinger. Med andre ord var der andre "gjøremål" i livet deres som var viktigere enn å gi barnet trygghet.

For barn som opplever slikt er det opplagt at de har det bedre andre steder, når forholdene i deres eget hjem er slik.
Man må hele tiden fokusere på at det er barna som skal ha det godt. Det er viktigere enn at foreldrene har det bra. Brutalt men sant.

Elias skrev:

Greit nok. Men noen ganger er det ikke nok for et barn at foreldrene VIL det beste når de ikke kan gi dem en trygg oppvekst.
De fleste foreldre er glad i sine barn, og gir dem kjærlighet. Det gjør selvfølgelig osgå de som har det vanskelig i livet sitt.
Klart foreldre trenger hjelp hvis de ikke har ressurser nok i seg selv til å klare det.

Selvsagt er det langt fra nok å ha et ønske om gjøre det beste for barna sine, man må også evne å sette det ut i praksis. Innlegget mitt var ikke ment
for å unnskylde foreldrene overfor barnet, men å prøve å sette ting i et annet perspektiv for forumistene på FP.

Men i dette tilfellet hadde jo foreldrene ressurser nok til å gjøre kriminelle handlinger. Med andre ord var der andre "gjøremål" i livet deres som var viktigere enn å gi barnet trygghet.

Den synes jeg er drøy, det blir litt det samme som å si at foreldrene kan men ikke vil, eller?

For barn som opplever slikt er det opplagt at de har det bedre andre steder, når forholdene i deres eget hjem er slik.
Man må hele tiden fokusere på at det er barna som skal ha det godt. Det er viktigere enn at foreldrene har det bra. Brutalt men sant.

Det er ikke gitt at det er opplagt for barn som opplever grov omsorgssvikt at de har det bedre andre steder. Det er mange som aller helst ønsker å være sammen med foreldrene sine, også etter at de har flyttet fra mor og far. Det at barna har opplevd grov omsorgsvikt er ikke det samme som at de ikke har opplevd også gode ting og at de er veldig glade i foreldrene sine.

Når det gjelder hvem som skal ha det bra synes jeg at man skal holde to tanker oppe samtidig. Jeg synes at både barn og voksne skal ha det bra, og jeg tror at det er mulig. Det er ikke det samme som at barna skal bo hos foreldrene sine, men at også foreldrene bør få hjelp paralelt med barna. På den måten kan foreldrene kanskje få litt mer orden i livet sitt, få det litt bedre med seg selv og dermed få mulightene til å være en støtte for barna etter at de har flyttet på institusjon/fosterhjem. Den sørgelige realiteten er at det ofte kun er biologisk familie barna sitter igjen med av nettverk etter at de er ute av barnevernsystemet, og da er det jo fint om også mor og far har fått hjelp underveis.

Heiko skrev:

Når det gjelder hvem som skal ha det bra synes jeg at man skal holde to tanker oppe samtidig. Jeg synes at både barn og voksne skal ha det bra, og jeg tror at det er mulig. Det er ikke det samme som at barna skal bo hos foreldrene sine, men at også foreldrene bør få hjelp paralelt med barna. På den måten kan foreldrene kanskje få litt mer orden i livet sitt, få det litt bedre med seg selv og dermed få mulightene til å være en støtte for barna etter at de har flyttet på institusjon/fosterhjem. Den sørgelige realiteten er at det ofte kun er biologisk familie barna sitter igjen med av nettverk etter at de er ute av barnevernsystemet, og da er det jo fint om også mor og far har fått hjelp underveis.

Selvfølgelig er det kjempeviktig at også foreldre som sliter får hjelp parallelt med at noen gir barnet omsorg. De må absolutt ikke glemmes. Og det er sant som du sier, at når barnevernets omsorg er over, så er det for mange ungdommer biologisk familie som blir deres nettverk (det gjelder spesielt for de som kom seint inn under barnevernets omsorg. For de som er små når de kommer i fosterhjem er det veldig ofte motsatt, dvs. at de får en tilknytning i fosterhjemmet som kan vare livet ut).

Det er vel ingen som ønsker å forsømme biologiske foreldre. Men barnevernet skal vel, etter det jeg sorstår, jobbe for å ta vare på BARNET. Foreldrene skal og bør bli ivaretatt av folk som kan hjelpe dem ut av problemene. Selvfølgelig er ingenting bedre enn det.
Men man kan aldri la hensynet til foreldre som forsømmer barna sine gå foran barnets behov for trygghet og omsorg. For ellers kan det godt hende at problemene går i arv.

Veldig vanskelig tema, dette. Og jeg har ikke fasitsvaret på det. Beklager hvis jeg var litt for krass i det jeg skrev først. Veldig mye fornuftig i det du skriver også, synes jeg.

Jeg må si at jeg er sjokkert over og få vite dette i dage hva som er skjedd med lille gutt så lang tid etter jeg trodde at alt hvar bra med lille gutt siden jeg er bestefar til han så er jeg nu ikke så glad i hva som er skjedd grunn til at jeg ikke har vist noe er at jeg har jobbet i utlandet i flere år og ikke har vist noen ting om dette før idag da jeg tilfeldig vis fikk kontakt med en annen person som kunne fortelle meg litt av hvert så jeg vil nu ta kontakt med foreldrene til lille gutt og finne ut hva som er skjedd og hvorfor dette har skjedd jeg hvet at lille gutt har det bra nu og jeg vil besøke ham når jeg får fritid det som er skjedd skal ikke skje med barn setter man barn til verden skal man spørre seg selv er dette noe jeg vil greie eller ikke barn er ikke noe leketøy de har følser som alle oss andre jeg skal sørge får at han skal få det bra og fint og en fin fremtid det er jo det vi har besteforeldre til til og kose oss med barne barna