Spinnoff - katter og løsgjengeri

Skremmern skrev:

Jeg legger på minne alle tråder, innlegg og ytringer som tar for seg hat av dyr.

Jeg synes i grunnen det er lite hat i denne tråden, jeg håper ikke du generaliserer og mener at alle som ikke vil ha katter rennende rundt seg hater de.

Men er det virkelig mange som sier at de HATER dyr, eller katter i denne tråden?

Ikke liker at de kommer inn, tisser i møbler, gjør fra seg i sandkassen, blomsterbeddene og midt på plenen, jakter på fuglene og sånn, men HATER?

Nei, jeg liker ikke katter, men jeg HATER dem ikke.

Jeg hater slett ikke katter. Som jeg har skrevet - det er eierne jeg hater.

(Det var tull - jeg hater ingen av delene. Men jeg syns det er rart at jeg ikke kan få bestemme relativt diktatorisk over min egen hage, og at enkelte katteeiere ser ut til å argumentere for at det er helt riktig at jeg ikke skal kunne det.)

pøbelsara skrev:

Det er forskjell på sofahopping og å irritere seg over andres grensesetting eller mangel på sådan, og potensielt alvorlig sykdom. Og at jeg eller andre skal betegnes som sære og lite rause fordi vi ikke liker kattetiss og ditto avføring i hagen, synes jeg er noget spesielt, altså.

Pøbelsara, det var ingen sammenligning av sak eller alvorlighetsgrad - det var et eksempel ment å illustrere prinsippet av at selv om det er opp til en selv å definere hva som er viktig og riktig og alvorlig og ikke, så vil andre mene noe om ens egen mening. Og kanskje i langt større grad her på et diskusjonsforum enn i hverdagen.

Det er få som snakker om avliving over en lav sko, altså. Det er selve anskaffelsen av katt som er det flere av oss ike støtter.

Lille meg, om ikke katter skal komme inn i din hage, må alle katter gå i bånd. Du tenker at det er det ideelle? Eller alternativ to er kattene utryddes.

Noe av problemet er vel at det er vanskelig å se for seg båndtvang på katt i praksis. Ikke for det, jeg har katt som kan gå i bånd. Hun startet nemlig livet som bykatt i Oslo. Men det er ikke bare å feste bånd på katt, det er ikke mulig å dressere dem til å gå tur i bånd slik man kan med hunder. Og det er heller ikke like enkelt å sperre dem inne, de smyger seg på en måte ut hvis de vil. Med andre ord vil det å etterkomme et ønske om 100% kontroll på katten medføre at man ikke kan ha katt tror jeg. Jeg tror ikke det er mulig selv om man prøver. Kanskje i blokk, men ikke i hus der dører og vinduer åpnes ut på bakkeplan.

Men klart, noe kan man gjøre ved å velge rase med omhu. Man trenger ikke gå for skogkatt i byen. Man kan kastrere hankatter tidlig så de ikke begynner å spraye og streife. Man kan sørge for at de har dokasse og mat hjemme. Og jeg vil tro det hadde hjulpet ganske bra om mengden katter ble redusert endel.

Og Lille meg - du er velkommen til å sprute på min katt dersom den beveger seg inn et sted hvor den ikke er ønsket. Jeg synes det er helt greit. Det som ikke er greit er å invitere den inn, men så sprute på den neste gang den prøver seg. Den må enten være velkommen eller ikke. Det er katter i stand til å lære.

Jeg synes du er på viddene her, Zoe. Og jeg synes du hersketeknikker (flott verb 😛 ) når du blander inn empati og definerer hva som er problemer her i verden. Til og med jeg, som i vinter hadde tre katter, skjønner at de kan være et problem for naboene. Ikke en bagatell, men faktisk et problem. Og jeg har veldig empatiske naboer.

Hva er dette for en tilbakemelding, 007?

Jeg sier at jeg ikke ser dette som et stort problem, men at jeg har fått nyttig info om andres erfaringer som jeg tar til etterretning og at jeg synes det er beklagelig at mange blir plaget og at det nok et et tegn på at vi har gir mange katter i landet.

Og mangel på empati er det jeg som er blitt beskyldt for og ikke noe jeg har heftet ved andre.

Det er jo sant at de problemene vi diskuterer her i dette landet, både på fp og forsåvidt til og med i rikspolitikken som regel er småproblemer når vi løfter blikket og ser all verdens elendighet. Det må være lov til å diskutere dem for det tenker jeg. Selv om vi har flaks og bor i verdens rikeste land.

Og det er ikke vanskelig å skjønne at katter byr på problemer for naboer. Det er ikke sånn at man ikke plages av naboenes katter når man har katt selv heller. Det er ikke alle som har like høy standard for dyrehold, og det er ikke alle dyr som passer i byen. Og jeg liker jo dyr, jeg kan se for meg at irritasjonen er enda større når man i utgangspunktet ikke liker dyr.

Zoë skrev:

Lille meg, om ikke katter skal komme inn i din hage, må alle katter gå i bånd. Du tenker at det er det ideelle? Eller alternativ to er kattene utryddes.

Men her tar du altså tak i problemet fra feil side. Du sier at det er JEG og mitt ønske om å kunne bestemme i hagen min, som er problemet. Det syns jeg er direkte feil. Det er ingen andre dyr enn katter hvor man har eiere som ser ut til å mene at min suverenitet i egen hage ikke skal gjelde for deres dyr. Hvis ikke katteeiere kan holde katten sin borte fra min hage, så mener jeg oppriktig at det er deres problem, ikke mitt. Da er det katteeieren - ikke jeg - som må finne en løsning.

Jeg syns nesten dette blir på linje med kjøpe av svarte tjenester. "Jeg har ikke råd til å betale fullt ut for denne jobben, så da betaler jeg svart." Løsningen er ikke å betale svart. Løsningen er muligens å få utført mindre del av jobben (ha innekatt, bo langt fra folk) eller å rett og slett ikke få jobben utført (ikke ha katt).

Du glemmer en ting, Lille Meg. Det er båndtvang på hund i dette landet. Det er ikke båndtvang på katt. Det er fullt ut lovlig å holde katt som beveger seg fritt omkring. Selv om jeg kan forstå at naboer ikke liker det blir det litt som med naboens tobakksrøyk, den har dessverre lov til å komme i nærheten av de som ikke setter pris på den.

Katta skrev:

Noe av problemet er vel at det er vanskelig å se for seg båndtvang på katt i praksis. Ikke for det, jeg har katt som kan gå i bånd. Hun startet nemlig livet som bykatt i Oslo. Men det er ikke bare å feste bånd på katt, det er ikke mulig å dressere dem til å gå tur i bånd slik man kan med hunder. Og det er heller ikke like enkelt å sperre dem inne, de smyger seg på en måte ut hvis de vil. Med andre ord vil det å etterkomme et ønske om 100% kontroll på katten medføre at man ikke kan ha katt tror jeg. Jeg tror ikke det er mulig selv om man prøver. Kanskje i blokk, men ikke i hus der dører og vinduer åpnes ut på bakkeplan.

Men klart, noe kan man gjøre ved å velge rase med omhu. Man trenger ikke gå for skogkatt i byen. Man kan kastrere hankatter tidlig så de ikke begynner å spraye og streife. Man kan sørge for at de har dokasse og mat hjemme. Og jeg vil tro det hadde hjulpet ganske bra om mengden katter ble redusert endel.

Jeg tror ikke det med rase har så himla mye å si, (ur)instinktene til katten er der uansett.
Min beste musefanger var en ragdoll (nydelig katt, og jeg savner henne masse) Hun var en mye bedre musefanger enn mainecoonen min, som er en type skogskatt, bare ikke den norske typen.
Jeg tror det er en holdningsendring som må til,og da først og fremt i forhold til kasterering og at katter ikke MÅ ha ett kull før de steriliseres.
Jeg har stortsett alltid hatt katt,men de har blitt kastererte og fulgt opp med vaksiner og div alle sammen.
Nabokattene likeså og vi har aldri vært plaget av at katter har tisset ned utemøbler eller barnevogner.
Ikke hatt problem med avføring i hagen ( bare den tiden vi hadde hund)

Rase har jo litt å si. Det er forskjell på brite og skogkatt når det gjelder utfartstrang for å si det sånn. Men jeg er enig med deg i at eieradferd er viktigere.

Jeg tror forresten at det som oppleves som kattehat i denne tråden er at den eneste løsningen man ser på å være sikker på at katten ikke plager naboen er å avlive den. For det finnes egentlig ingen andre løsninger for katter som først har gått fritt.

Skremmern skrev:

Jeg legger på minne alle tråder, innlegg og ytringer som tar for seg hat av dyr.

Men syns du dette handler om hat av katter? Jeg leser at det er mange som ikke liker det kattene gjør. Jeg er egentlig veldig glad i katter, men jeg liker ikke at de tar seg til rette på min eiendom på en sånn måte at jeg ikke kan bruke hagen min som jeg ønsker.

Lille meg, jeg forholder meg til deg som finnes av regler og restriksjoner og katter har lov til å gå fritt.

Det er jo du som ønsker st ting var annerledes, og da spør jeg av nysgjerrighet - hvordan skulle du ønske at det var annerledes?

Katta skrev:

Du glemmer en ting, Lille Meg. Det er båndtvang på hund i dette landet. Det er ikke båndtvang på katt. Det er fullt ut lovlig å holde katt som beveger seg fritt omkring.

Jeg ser ikke helt hva lovlighet har med dette å gjøre. Det er neppe ulovlig å slippe en ilder inn i hagen min heller. Det betyr likevel ikke at det er greit? Hadde det vært ulovlig å ha katter løse, så ville jo nærmest problemet vært løst, eller hva?

Lille meg skrev:

Jeg ser ikke helt hva lovlighet har med dette å gjøre. Det er neppe ulovlig å slippe en ilder inn i hagen min heller. Det betyr likevel ikke at det er greit? Hadde det vært ulovlig å ha katter løse, så ville jo nærmest problemet vært løst, eller hva?

Ditt problem kanskje. Jeg hadde imidlertid fått et problem med å måtte avlive en venn.

Jeg skulle ønske det var strengere regler for kattehold i tettbygde strøk. Og hvordan er dette med katter og streifing egentlig? Det er jo flere husdyr/kjæledyr som ville trives bedre med å streife fritt, men de begrenses på ulike måter. Er det så spesielt for katt, eller er det en myte? Kunne større katteinnhegninger/-bur i egen hage være en løsning? Og at man velger katter som trives bedre inne eller på en mindre plass utendørs. Som med annet dyrehold (hest, ku m.m.) mener jeg det er den som skal anskaffe dyret som bør velge type/rase etter hvor mye plass man har og bosette seg slik at dyret ikke er til ulempe for andre.

Og bare så det er sagt: Jeg er veldig glad i dyr, men jeg vil også kunne bestemme selv om jeg skal ha katt i og rundt huset. Og det ønsker jeg altså ikke.

Zoë skrev:

Hva er dette for en tilbakemelding, 007?

Jeg sier at jeg ikke ser dette som et stort problem, men at jeg har fått nyttig info om andres erfaringer som jeg tar til etterretning og at jeg synes det er beklagelig at mange blir plaget og at det nok et et tegn på at vi har gir mange katter i landet.

Og mangel på empati er det jeg som er blitt beskyldt for og ikke noe jeg har heftet ved andre.

Godt mulig jeg blander og at det ikke var du som skrev noe om manglende empati, men her er noe av det jeg bygger tilbakemeldingen min på (uthevet):

Zoë skrev:

Helt til jeg begynte å lese kattetråder på FP har jeg vært overbevist om at katter (selv om de bor hos mennesker) blir sett på som andre frittgående/flyvende/krypende dyr. De er en del av naturen og bæsjer og lager lyder og finnes - som fugler og innsekter og pinnsvin og rådyr og stålormer.

Zoë skrev:

Man skal selvfølgelig være forsiktig med å bagatellisere andres problemer, men jeg synes generelt at vi har innmari høye krav til hva vi skal kontrollere og regulere. Det er selvfølgelig relevant å følge ned på at ting er i balanse, og om vi har altfor mange katter på altfor liten plass, er det selvfølgelig fn relevant problemstilling, og da er løsningen å begrense kattebestanden, slik jeg ser det.

Ellers ser jeg på kattebæsj bak en busk som måkebæsj på bilruta og kattegauling som hundeglam og måkeskrik og fulle naboer på vei hjem fra fest. Det er liv som leves både i takt og utakt med egne personlige ønsker.

Zoë skrev:

Denne diskusjonen er veldig interessant i et mer generelt lys - hvor fri i egne valg kan man tillate seg å være uten å samtidig plage andre og hvor går grensen for hva man kan og bør akseptere fra omverdenen?

Det er jo åpenbart en diskusjon
som kan pågå i en evighet, for her har vi med en god blanding av harde fakta og subjektiv opplevelse å gjøre.

Om vi ser helt bort fra dette med katter (som jeg ikke kan diskutere uten å ha katteeierhatten på), synes jeg vi nordmenn har det så godt i hverdagen at vi har latterlig lave grenser for hva vi aksepterer av omgivelsene uten å ase oss opp. Jeg prøver å være streng med meg selv og så raus og lite opptatt av å gremme meg over ubetydeligheter som mulig. Men akkurat nå tok jeg meg i å bli grinete over svensker som dunker borti meg i ved frokostbuffeen og at kaffemaskinen var ødelagt så jeg måtte drikke den vonde traktekaffen istedet.

Så EGENTLIG har jeg lyst til å ta folks problemer (igjen, ikke spes kattebæsj) mindre på alvor (inkl mine egne), og bagatellisere over en lav sko.

Zoë skrev:

Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.

Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.