Spinnoff - katter og løsgjengeri

noen skrev:

Akkurat nå irriterer jeg meg aller mest over at jeg ikke har ferie. I verdens rikeste land.

Du kan så si. Jeg skal jobbe tre uker til og to hele helger. Mao nonstop frem mot ferie.

Noen - irriter deg så mye du vil. Vi kan ikke gå rundt i en evig lykkeboble fordi vi konstant gleder oss over at vi ikke er utsatt for krig og sultkatastrofe.

Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.

Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.

Noen - irriter deg så mye du vil. Vi kan ikke gå rundt i en evig lykkeboble fordi vi konstant gleder oss over at vi ikke er utsatt for krig og sultkatastrofe.

Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.

Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.

Zoë skrev:

Noen - irriter deg så mye du vil. Vi kan ikke gå rundt i en evig lykkeboble fordi vi konstant gleder oss over at vi ikke er utsatt for krig og sultkatastrofe.

Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.

Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.

Selvfølgelig er dette et lite problem i den store sammenhengen. Men for meg er dette med kattehold like mye et spørsmål om å ta hensyn til andre. Det gjelder generelt for hvordan vi lever livene våre. Skaper jeg med min aktivitet, hobby, jobb eller mitt dyrehold ulemper for andre? Når eget kattehold faktisk skaper en del ulemper eller begrensninger for andre, bør man ta inn over seg det og ikke ture fram.

Og dette er et diskusjonsforum. Her blir det intense diskusjoner om mindre viktige temaer. Det er jo ikke sånn at jeg går rundt og er intenst irritert over katter hele tiden. Men jeg blir rimelig oppgitt når jeg ikke kan ha opp verandadøren fordi en av kattene prøver å snike seg inn. Eller når underetasjen stinker fordi en katt har tisset på luftekanalen.

Og hatefulle ytringer? Er det mange av dem i denne tråden?

Jeg synes heller ikke det akkurat flommer over av hatefulle ytringer i denne tråden, sel. Om jeg er litt overrasket over reaksjonene til noen av katteeiere her inne. Jeg har hund. Hun er på størrelse med en katt. Jeg har henne alltid i bånd, plukker alltid opp etter henne us sett h or jeg er og om noen ser meg eller ikke. Jeg slipper henne ikke ut på egen hånd. Jeg tar ansvar for at mitt dyr ikke skal plage andre.

Jeg forundrer meg ørlite grann over at noen katteeiere synes det er så uproblematisk å ikke ha kontroll på hvor katten deres er når den er ute. Jeg liker katter og synes de er vakre, men når nsboens kattehold medfører ulemper for meg, så er ikke det veldig greit. Det er litt hersketeknikkete å si at vi ikke kan diskutere dette fordi det er krig og sult andre steder i verden, altså.

Det er jo ikke noe viktig å ha katt, folk i verden lever uten hus og mat, så det må være greit å klare å stable opp livskvalitet uten å ha katt.

For å være alvorlig da: i mange nabolag er ikke kattene til plage. Men om noen får uttissede utemøbler og man kan ikke sende ut småunger i egen hage uten å pelle dritt først, vel om man ikke greier å se at det er uakseptabelt, vel da sliter man skikkelig på empatifronten.

Klart det er kjipt med kattetiss i hagemøbler.

Det er kjipt , ikke uhyrlige eller et ordentlig stort problem.

Jeg sliter sikkertrd mye, men ikke på empatifronten. Kattetiss (og hundebæsj for min del) er noe som i min verden ikke er verdt en opphetet debatt eller massevis av irritasjon. Det handler ikke om mangel på empati. For meg er det god mentalhygiene å ikke la hundebæsj eller naboens latterlig bråkete gressklipper få påvirke egen hverdagstrivsel i nevneverdig grad.

Greit nok å fokusere på Zen. Men dyreavføring er faktisk en helserisiko. Ergo synes jeg det er en uting. Og jeg sy es faktisk ikke man kan ha katt og bare bestemme at naboen har feil verdier hvis vedkommende synes at slikt er uønsket i egen hage.

pøbelsara skrev:

Greit nok å fokusere på Zen. Men dyreavføring er faktisk en helserisiko. Ergo synes jeg det er en uting. Og jeg sy es faktisk ikke man kan ha katt og bare bestemme at naboen har feil verdier hvis vedkommende synes at slikt er uønsket i egen hage.

Det stod skrevet et sted at det er rekordmange katter i Norge. Hvor mye sjenanse det er med katt har jo med mange ting å gjøre, men antall katter og hvor tett man bor er en faktor.
Jeg er oppvokst med at alle naboene hadde fjøskatt og noen hadde jakthund. Det var skog på alle kanter og hundrevis av meter mellom naboene. Det hendte at det kom noen gaulekatter om natten, men ellers var det lite problemer.

Hvis et tettbygget rekkehusområde eller blokkområde blir overfylt med katter som går ute så er også risikoen større for at det blir plagsomt for en del mennesker. Det handler ikke om kattehat eller om at man ikke liker dyr. Jeg synes for eksempel at katter og hunder er ålreite, men jeg kan ikke fordra å tråkke i avføring. Om et rådyr går over plenen min så er det bare sånn det er. Om nabokattene hadde etterlatt seg tre bæreposer med bæsj utenfor døra mi hadde jeg nok kjent på irritasjon.
Da hadde nabokatta ikke gitt meg annet enn prakk.

Jeg synes det er problematisk at man tenker at dyr er noe "alle" kan ha uansett hvor man bor og hvem man er. Det er best for både dyr og andre mennesker at dyrene handler hos eiere som ikke anskaffer seg dyret fordi "sønnen synes pusekatten på TV ser så søt ut" eller at foreldre gir etter for mas når dattera kan fortelle at bestekompisen har fått en hund.
Genuin interesse for dyret og villighet til å betale det det koster både av penger og skitarbeid er en forutsetning.

Zoë skrev:

Klart det er kjipt med kattetiss i hagemøbler.

Det er kjipt , ikke uhyrlige eller et ordentlig stort problem.

Jeg sliter sikkertrd mye, men ikke på empatifronten. Kattetiss (og hundebæsj for min del) er noe som i min verden ikke er verdt en opphetet debatt eller massevis av irritasjon. Det handler ikke om mangel på empati. For meg er det god mentalhygiene å ikke la hundebæsj eller naboens latterlig bråkete gressklipper få påvirke egen hverdagstrivsel i nevneverdig grad.

Nei det er ikke et problem i skala "atombombe" eller "sult i Sudan", men det er absolutt et økonomisk spørsmål og noe som kan være helsefarlig. Jeg hadde ikke likt å måtte bruke penger på å kjøpe nytt fordi tilfeldige katter tisset ned ting på vår terrasse. Er katteeiere villig til å punge ut for nye puter uten at man vet at det er akkurat DERES katt som har tisset hos naboen? Det er også en grunn til at mennesker bæsjer på do på steder i verden hvor mennesker bor tett. Når hunder og katter bor tett (noe som ikke er så naturlig det heller) bør det av hygieniske årsaker tas hånd om avføringen.

Tenk i en perfekt verden *drømme*


Nei altså i borettslaget her har vi 2katter som bor.
Den ene er en som jeg kaller kalkun, ikke spør, men en sånn hårløs greie. Den er jo aldri ute, for det er barnet til ungkaren som har bodd der i hundre år. 😛 Han går på do, , jepp på DO og tisser. Syns det er fryktelig festlig, og skulle gjerne sett det selv. 😛

Den andre, er en katt du ikke må se på når han er ute, en perser, og når han er ute, og hvis du hoster, da frysern til is. Altså en livredd liten herremann. Hvor han gjør fra seg aner jeg ikke, men han er ikke så mye ute han heller, så sikkert inne.

Vi har 3hunder som bor her. 2 a de er mine. Og den siste er en nabo sin. Jeg har en som ikke lager lyd, mens en som er 6mnd og ikke helt har skjønt at han ikke får lov å lage lyd, han nærmer seg, men han er ikke helt der enda. Mens den siste hunden, lager lyd helt gratis. Og jeg har blitt oppringt av beboere kl 1 om natta fordi dette dyret sto å lagde ett helvete.

Så for oss er faktisk hund større "problem" enn katt.

Vi har en del streifekatter, men nå er det presenning over sandkassen så går ikke oppi der heldigvis. 🙂


Jeg kunne ønske at katter ble på lik linje med hunder. Altså at man fikk bort store deler av huskatt bestanden, at de ble sterilisert, og chippet. Og at man fikk SALG av katt på lik linje med hund. 🙂 Kanskje da man også slipper og lese om disse grusomme historiene hver bidige forsommer. 🙁

Zoë skrev:

Noen - irriter deg så mye du vil. Vi kan ikke gå rundt i en evig lykkeboble fordi vi konstant gleder oss over at vi ikke er utsatt for krig og sultkatastrofe.

Men JEG forbeholder meg retten til å synes at de fleste av problemene vore i dette landet er peanuts. Jeg synes det er et både nyttig og riktig perspektiv å ha.

Når det gjelder katter, så synes jeg godt vi kan diskutere det og behandle det som en sak vi bør gaver bevisst forhold til og ta opp til vurdeing om vi skal gjøre endringer i forhold til - men jeg nekter å diskutere det som et problem som krever og fortjener innmari høy intensitet, irritasjon og hatefulle ytringer. For det er altså ikke et STORT problem. Om noen hevdet det, synes jeg ikke at perspektivet er på plass.

Men hvordan kan det da være så viktig for deg at du skriver 24 innlegg i denne tråden? Er ikke det intensitet og engasjement på lik linje med de som ser katter som et problem?

Og du kan gjerne slå fast at det ikke er et stort problem for deg, men å hevde at det også skal gjelde for andre for ellers er ikke "perspektivet på plass", er rimelig nedlatende. Synes jeg.

noen skrev:

Selvfølgelig er dette et lite problem i den store sammenhengen. Men for meg er dette med kattehold like mye et spørsmål om å ta hensyn til andre. Det gjelder generelt for hvordan vi lever livene våre. Skaper jeg med min aktivitet, hobby, jobb eller mitt dyrehold ulemper for andre? Når eget kattehold faktisk skaper en del ulemper eller begrensninger for andre, bør man ta inn over seg det og ikke ture fram.

Jeg synes ikke helt det holder å spørre om det skaper ulemper for andre. Fordi det er veldig ulikt hva vi opplever som ulemper i så måte. Litt ulemper påført av naboer må vi tåle når vi velger å flytte inn i tettbygd strøk. Noe finnes det regler for, man kan for eksempel ikke ha vill fest om natten eller klippe plen i kirketiden på søndag hvis man har naboer som plages av sånt. Noe er imidlertid kanskje mindre regulert enn det burde være. Og jeg synes det er helt på sin plass å diskutere hva som bør være grensene for dyrehold i tettbygd strøk, og for dyrehold generelt med dyrevelferd som fokus. Men å ikke irritere naboen er ikke mulig her jeg bor i hvertfall. Vi har nemlig en nabo som irriterer seg over absolutt alt. (Og som er tilsvarende irriterende selv, men alle andre har rundere kanter).

Esme skrev:

For å være alvorlig da: i mange nabolag er ikke kattene til plage. Men om noen får uttissede utemøbler og man kan ikke sende ut småunger i egen hage uten å pelle dritt først, vel om man ikke greier å se at det er uakseptabelt, vel da sliter man skikkelig på empatifronten.

Nei, det er skikkelig ekkelt. Man trenger ikke hate katter for å synes at det er ekkelt.

Guava skrev:

Jeg synes det er problematisk at man tenker at dyr er noe "alle" kan ha uansett hvor man bor og hvem man er. Det er best for både dyr og andre mennesker at dyrene handler hos eiere som ikke anskaffer seg dyret fordi "sønnen synes pusekatten på TV ser så søt ut" eller at foreldre gir etter for mas når dattera kan fortelle at bestekompisen har fått en hund.
Genuin interesse for dyret og villighet til å betale det det koster både av penger og skitarbeid er en forutsetning.

Jeg er for strengere regler for dyrehold. Ikke minst fordi vi trenger at det blir færre katter og hunder og for den saks skyld gnagere i tettbygde strøk. På en eller annen måte bør det bli mindre attraktivt å ha husdyr. Men vi lever i et land med tradisjon for hvordan man behandler disse dyrene, og dette passer ikke så bra inn i bymiljø. Det hjelper ikke at det er trær rundt en når man bor i byen, det er likevel ikke greit å slippe hunden. Det hjelper ikke at hunden er snill, den kan likevel være kjempeskremmende for naboene. Det hjelper ikke at den er glad og bare løper rundt i egen hage, naboene kan likevel sitte innendørs i sola fordi de er livredde for at hunden skal komme over gjerdet. Og det hjelper ikke at katter er frie vesener som trives godt ute og at det tradisjonelt har vært greit å ha "utekatt" som kommer inn av og til når katten da velger å legge seg under tak på naboenes veranda og bruke bedene ders som do. Det er nesten så man burde hatt obligatorisk kurs og dyreskatt, kanskje det hadde ført til noe?

(Men så har man organisasjoner som dyrebeskyttelsen som i og for seg jobber for dyrevelferd, men som er med på å opprettholde problemet gjennom sin motstand mot å avlive dyr).

Katta skrev:

Jeg synes ikke helt det holder å spørre om det skaper ulemper for andre. Fordi det er veldig ulikt hva vi opplever som ulemper i så måte. Litt ulemper påført av naboer må vi tåle når vi velger å flytte inn i tettbygd strøk. Noe finnes det regler for, man kan for eksempel ikke ha vill fest om natten eller klippe plen i kirketiden på søndag hvis man har naboer som plages av sånt. Noe er imidlertid kanskje mindre regulert enn det burde være. Og jeg synes det er helt på sin plass å diskutere hva som bør være grensene for dyrehold i tettbygd strøk, og for dyrehold generelt med dyrevelferd som fokus.

Godt innlegg som jeg er helt enig i.

Zoë skrev:

Det er kjipt , ikke uhyrlige eller et ordentlig stort problem.

(...)

For meg er det god mentalhygiene å ikke la hundebæsj eller naboens latterlig bråkete gressklipper få påvirke egen hverdagstrivsel i nevneverdig grad.

For meg er det god mentalhygiene å lufte min katte-irritasjon på FP.

Jeg må innrømme at jeg rett og slett fremdeles ikke forstår hvorfor det skal være fritt fram for katter i min hage. Noen eier dem jo! Det er ikke fritt fram for andres hunder, marsvin eller ildere i min hage. Hvis de er i hagen min, så ville jeg - om jeg klarte - fanget dyret og forsøkt å finne eieren. For da hadde dyret rømt. Jeg syns det er helt merkelig at det skal være annerledes for katter.

Jeg elsker katter, og fryder meg når nabolagets tallrike arter av slaget er innom hos oss for litt kos. Mannen min hater katter, men vi er fremdeles lykkelig gift. Og så har jeg en teori om at dersom man er snill mot pusene; snakker litt hyggelig til dem og klør dem bak øret, så driter de ikke i hagen din.

noen skrev:

Men hvordan kan det da være så viktig for deg at du skriver 24 innlegg i denne tråden? Er ikke det intensitet og engasjement på lik linje med de som ser katter som et problem?

Og du kan gjerne slå fast at det ikke er et stort problem for deg, men å hevde at det også skal gjelde for andre for ellers er ikke "perspektivet på plass", er rimelig nedlatende. Synes jeg.

Se hvor mange innlegg jeg har på FP! Det meste jeg skriver om her inne er temmelig uviktige saker!

Det er ikke viktig for meg (men siden jeg er katteeier blir det straks ladet, så ja meg like gjerne du at hundebæsj, andre plagsomme dyr, bråkete naboer og emnet som er til sjenanse er heller ikke viktig for meg.)

Det er kjempeviktig for meg å sette ting i perspektiv. Så ofte som jeg klarer. Med det surf jeg ikke at dette ikke kan gå bære viktig for DEG. Og jeg er aldeles ikke nedlatende. Å være så Zen som mulig er i høyeste grad a work in progress, for å si det sånn.

Skal jeg delta i denne debatten, er det selvfølgelig relevant å flagge min holdning til størrelsen på problemet, noe annet blir vare tøysete.

Jeg klassifiseres det som et lite problem. Et problem deg er verdt å diskutere og en problemstilling det er verdt å orientere katteeiere om. For min del har det vært opplysende, og jeg tar unfoen i denne tråden til etterretning.

Sånn helt generelt synes jeg det er veldig synd at så mange opplever at kattene er til plage i hverdagen deres, og det i seg selv er sansynøigbis et tegn på at kattebestanden er i ubalanse med omgivelsene.

Lille meg skrev:

For meg er det god mentalhygiene å lufte min katte-irritasjon på FP.

.

Jeg ser den!

...skriver på iPhone på ferie og får ikke til rette opp feilene i de lange innleggene - beklager!