Hvorfor er det så mange som ikke liker tuja?

En gjenganger i hagetråder på FP er motstanden mot tuja. Det er overraskende mange som er prinsipielt imot, uavhengig av hvor og hvordan og hvor mange.

Vi har to tujaer i hagen. Begge har antakeligvis holdt til der siden hagen ble opparbeidet på 70-tallet. De er veldig høye, jevne og uten brune flekker. Og jeg synes de ser helt fine ut sammen med gran, furu, lerk og bjørk. Det var en periode jeg begynt å kjenne en viss motvilje mot dem, men når jeg tenkte etter, hang det sammen med å ha lest litt for mye om hagetrender. Jeg var, syntes jeg selv, rett og slett i ferd med å bli en hagesnobb.

Jeg kan jo skjønne at man får et litt anstrengt forhold til tuja hvis naboen har en hekk som er fem meter høy med brune tujaer som tar all sol og luft på egen tomt. Eller hvis tuja er nesten det eneste man finner i nabolaget. Men hva er problemet med enkelte tujaer i en hage eller en passe stor tujahekk lurer jeg på i dag?

Jeg har lurt på det samme og bare konkludert med at siden så mange har det, så er folk lei.

Selv har jeg tujahekk. Ikke plantet den selv, men den funker fint til sitt formål. Den er grønn hele året og skjermer mot innsyn. Synes tuja er helt nøytralt, liksom.

Jeg tenker alltid at det har sammenheng med at det er billig og tilgjengelig og noe "alle har", og da blir det automatisk mindre stas. Godt gammeldags snobberi, altså! (En bekjent flyttet inn i nytt hus for noen år siden. Det var en klynge med funkishus og med naboer med over vanlig interesse for interiør og design. Hun fortalte at naboene hadde sagt til henne at de hadde spekulert på forhånd på om de var "sånne tujafolk" eller ikke. Hun hadde trukket et lettelsens sukk over at de ikke hadde plassert noe tuja i hagen og dermed var en av gjengen i det nye nabolaget. Jeg hadde plantet en tujahekk bare på trass.)

Jeg synes grønt er fint, uansett - og snobber kanskje på andre områder enn hagebeplantning.

Jeg er ikke så glad i grønnfargen og de blir ofte raskete i greienene. Og så lukter de fryktelig ekkelt.

Jeg liker ikke tuja fordi de ofte er eller blir stygge. Etter barfrostvinteren i Bergen for noen år siden døde store mengder av tujahekkene og det ser nakent, dødt og fryktelig ut i mange hager. Jeg har en sypress (som de fleste i nabolaget omtaler som tuja) og har saget ned to tuja. De var blitt store, kastet skygge og trakk vann fra bedene. De var ikke blitt stelt og de var for store til å kunne klippe pent.

Jeg synes hekkene blir for mørke, for store, kaster for mye skygge, de er lite kreative, og det er ikke en type hage jeg vil ha. det er for sterilt, på et vis. Grønn hekk bør være laget av buksbom eller barlind, det er mye lysere i fargen og formklippet blir det helt fantastisk.





Jeg synes også at bøkehekk er pent, også med brune blader gjennom vinteren.

Jeg synes forøvrig også at mye annet kan være penere - men for de fleste er pris en viktig faktor om man skal ha mange meter hekk.

I moderate mengder er de ok, men det er jo ikke en hekkeplante i utgangspunktet, men et tre, og dermed kan de bli digre beist om man ikke er flinke til å trimme hekken hvert år.

Naboen har en thujahekk som er uklippet og den har blitt et 4-5 m høyt monster. Ser mildt sagt stygg ut og nå er det antakeligvis for sent å kutte den ned i grei høyde fordi at stammen har blitt for tykk langt oppe. Kuttes den får thujaen ofte trøbbel med å overleve.

Vi har 11 m thujahekk mot naboen på nedsiden, den funker forsåvidt og de valgte de dyreste plantene, smaragd, da det ble plantet. De er mye tettere og grønnere enn brabant og mye finere. De holdes i en høyde på ca. 150 cm og har holdt seg fine i 5 år som vi har bodd her, jeg tipper hekken er fra 2006-2007.
Thujahekken mot naboen på nedsiden.


Vi har også en som har fått vokse helt fritt mellom oss og naboen og den er 4 m høy vil jeg tro. Den er grei nok fordi den er plassert bra.

Det går vel på at de hadde sin glanstid sent på 90-tallet sammen med rødmaltevegger, okergul sofa og møbler fra furuhelvete. Det har ikke gått lang nok tid ennå, men om noen år så er vi nok sikkert klare for thuja igjen.

Jeg syns det er kjedelig med sånne ting som "alle" skal ha, og når det gikk inflasjon i thujahekker en periode så ble man jo mektig lei av planten.

Jeg liker dog godt einer, furu og alt som vokser i skogen og syns egentlig vintergrønne planter er veldig fine.

Jeg har innslag av vintergrønt i bedene, en nesten blåfarget liten einer, noen små buksbomkuler og noen rhododendron.

Jeg liker ikke tuja hekker, selv om jeg skjønner at den er populær fordi den vokser raskt og er vintergrønn.

Grunnen til at jeg ikke liker de er flere:
-ikke lokal plante, denne er importert (en av brunsneglenes hovedveier inn til landet)
-Foretrekker gamle lokale planter i hagene
-Jeg foretrekker løv foran nål
-Den fysiske utformingen tiltaler meg ikke
-Mange er spesielt store og dominerende


Og jeg har selv en svær tujahekk i bakhagen min, som er ca 3 m høy, ikke plantet av meg selv.

Jeg synes ikke at den er pen med tanke på tekstur. Den blir for massiv og monumental selv som et tre alene. Fargen er heller ikke pen. Jeg liker best løvtrær og hekker, og da bøk dom favoritt. Gran og furu er i samme gate som tujah.

Jeg synes tuja er kjempefint. Jeg liker det litt stilrent og på rekke. Dessuten er den genial når det gjelder tetthet, vintergrønt når man ikke vil ha innsyn.

Jeg ante ikke at tuja ikke var fint før i dag. For meg er den En Busk, og jeg har ikke spesielle følelser (fine/stygge) for busker.

Jeg er ikke spesielt begeistret for tuja fordi de blir for voldsomme og så er det bare veldig mye med samme farge og det er lett kjedelig. Og, som HV sier, de blir veldig ofte ikke godt nok vedlikeholdt og vokser de seg for store så er de helt uregjerlige.

Nå er jeg ikke overbegeistret for hekker i det hele tatt. Jeg har riktignok hekk på det kort område av hage min og det er greit for det skjermer for den delen der jeg har kompostbinge og annet rot.

De peneste hekkene er bøk synes jeg. Og om jeg noensinne får tid og overskudd kunne jeg tenke meg å erstatte den hekken jeg har med det. Men vi får se.

Jeg undrer meg mer over "gammelmanns" hekker der det er plantet, for meg ser ut ut som helt tilfeldig, helt forskjellige trær og busker siden av hverandre, ser bare uordentlig og rotete ut.

Kul hekk, Harriet, men barlind? Det første jeg gjorde da jeg flyttet inn der jeg bor nå var å sage ned barlinden. Med småbarn i hus var ikke det en risiko jeg ville ta.

Så det er særlig ustelte, brune, forvokste tujahekker som gjør at et del er anti-tuja? Det kan jeg for så vidt skjønne.

Jeg skulle vist frem naboen sin, så hadde du forstått (men det gjør jeg selvsagt ikke da). Jeg ville ikke valgt Thuja selv, men lever fint med hekken vi har og vi har fyllt på med noen til så hekken fortsetter bortover mot en annen nabo også. Ville ikke hatt thujahekk på alle kanter av hagen, det ville føltes klaustrofobisk tror jeg.

Jeg syns de skyhøye, gamle tujaene er fine når de står sånn enkeltvis, kokos. Vi hadde en som ble fjernet i fjor. Den var kjempeflott, men skygget dessverre for sola på slutten.

Eg misliker Tuja fordi den har ei lukt som minner meg om ein plass eg ikkje liker å bli minna om og det er hovudgrunnen til at eg irriterer meg over at naboen har planta tuja på tomtegrensa.

I tillegg er det dette som meisje nemner om importerte planter versus planter som lever naturleg i Norge. Vi bur i eit nabolag med enormt med tujahekker, som gjer at det ser veldig einsformig ut. Eg liker ikkje hekk av bar-tre i det heile tatt, bare så det er sagt og kjem ikkje til å plante det sjølv.

Vi reiv og barlind-hekk då vi flytta inn her. Vi vil ikkje ha giftige buskar i hagen. Og denne med giftige bær er særleg skummel, fordi bæra ser så fristande ut. Buksbom undersøkte vi då vi planta hekk, men den vil neppe overleve vinteren her, så vi landa på agnbøk, som veks seg ganske tett og som beholder bladene (brune) gjennom vinteren, og dermed skjermer for innsyn, sjølv om han ikkje er heilårsgrønn.