Touch-metoden

Jeg lærte vel touch metoden en gang på ungdomsskolen, men den brukes ikke. Det er definitivt ikke som å sykle nei.

Jeg skriver mye i jobben da, og har vel utviklet min egen metode. Jeg ser sjelden på tastaturet, og er i allefall kjappere enn gubben som sverger til touch

Jeg hadde også maskinskriving som valgfag - dog bare det første halvåret i 9., og timene brukte jeg til å gjøre franskleksa.

I dag bruker jeg kvasitouch, jeg ser ikke på tastaturet, men har ikke hendene i riktig posisjon, og bruker heller ikke alle fingrene. Problemet er når jeg bytter mellom forskjellig pc'er, da bruker jeg litt tid på å finne riktig posisjon.

Maskinskriving i valgfag i 8. introduserte meg for touch. Det ble liggende brakk helt fram til universitetet i 1996, da jeg oppfrisket kunnskapene med "lær-deg-selv-touch" programvare på universitetets pc'er. Etter det har det ikke vært noe problem siden jeg har bruk pc daglig siden den gang. Skriver så fort jeg har behov for, dvs like fort som jeg tenker. (Men jeg sier ikke at det er spesielt raskt altså 😉)

Gikk på touch-kurs en eller annen gang rundt midten av 80-tallet. Skriver raskt, skrev enda raskere de årene jeg skrev masse i jobben min.

Mannen min har en egen selvlært variant, han produserer mye tekst hver dag og var overbevist om at han skrev vel så raskt som meg. Vi testet - og jeg vant! 😀

Touch-metoden er innarbeidet her også..
Både etter maskinskriving i valgfag, og handelsfag på videregående

Jeg lurer på om jeg egentlig bedriver litt kvasitouch i grunn. For nå sitter jeg på fremmed pc og jeg får ikke alltid bokstavplasseringene til å stemme helt. Enten er tastaturet helt merkelig eller så er det jeg som ikke har touchen like innarbeidet som jeg liker å tro.

Jeg tok EDB i stedet for touch.

Skriver sånn høvelig fort, og har aldri følt behovet for å skrive fortere. Jeg skal jo først tenkte det jeg skal skrive, og det går nå treigere uansett.

Magnolia skrev:

Og så er jeg ram på talltastaturet! :yrkesskadd: Der kan jeg gjøre nesten hva som helst i blinde og i kjapt tempo.

Talltastaturet er jeg også ram på. Noen dager på jobb taster jeg enorme mengder med kidnummer på regninger. Blir dreven da. Kan taste hundrevis av lange kidnr. på kort tid uten en eneste feil når jeg sender det i banken.

Jeg lærte også touch i valgfag Maskinskriving i 8. klasse (var i 93 tror jeg, uten at jeg gidder å regne på det). Det var gyselig kjedelig, men jeg har jammen fått enorm nytte av det!

Niks, jeg har min egen touchmetode. 🙂

Jeg lærte touch i 1. klasse på videregående. Jeg skriver fort og uten å se på tastaturet. Jeg er sjeleglad for at jeg kan skrive like fort som jeg leser, det hjelper meg veldig i studiet.

Jeg lære touch-metoden i 1992/1993 og bruker den vel stort sett. Mulig en light-versjon. Jeg er ikke konsekvent med alle fingre, men skriver rakst nok til at det fungerer bra. Jeg kan fint sitte og skrive uten å se på tastaturet, men skriver jeg på engelsk må jeg kikke ned av og til. Det er rart det der. Jeg blir imidlertid litt "invalid" når jeg må taste tallrekker (kontonr, isbn-nr. osv.) på tallene over bokstavtastene. Det er jo mest aktuelt når jeg sitter med bærbar pc. Men er ellers ganske ram på å punche nummerrekker på det numeriske tastaturet.

Dem prøvde og lære meg det, men ga vel opp. Nå kan jeg skrive fort og greit til det jeg trenger likavel uten å se på tastaturet.

Den lærte jeg på videregående da vi hadde en lærer som ikke kunne data, men som skulle undervise i nettopp det. Så det ble touch et helt år - og det er det mest nyttige jeg noen gang har lært. Sparer utrolig mye tid på det hver eneste uke på jobb! Skriver like fort som jeg leser og tenker, og jeg trenger aldri å tenke på selve skrivehandlingen. Trenger heller aldri å se på tastaturet eller skjermen.

Elisabet skrev:

Talltastaturet er jeg også ram på. Noen dager på jobb taster jeg enorme mengder med kidnummer på regninger. Blir dreven da. Kan taste hundrevis av lange kidnr. på kort tid uten en eneste feil når jeg sender det i banken.

Talltastaturet er jeg god på også. På bokstavene bruker jeg ikke alle 10 fingrene, men skriver raskt, uten å se på tastaturet fordet.

Jeg lærte touchmetoden i 9. klasse og på handelskolen. Det er jeg veldig glad for at jeg kan. Jeg ser overhodet ikke på tastaturet og er veldig kjapp til å skrive. Jeg har skrevet av mange sider fra lærebøker uten å måtte se på tastaturet. Jeg ser kun på skjermen. Jeg retter uten å se på tastaturet. Det går helt av seg selv.

Jeg jobbet i 15 år som teknisk tegner og har derfor holdt touchmetoden "varm" i alle år. På skolen jeg jobber lærer de elevene touch. Jeg savner en skjerm som skjuler tastaturet der. Det vil hjelpe elevene til å føle seg fram og kjenne hvor de ulike tastene er. Istedet jukser de og hopper rundt med fingrene.

Det er masse å vinne på å kunne touchmetoden. Blant annet er en mindre utsatt for musearmer og nakkeplager. Det går lettere også. Det syns jeg iallefall.

Jeg skriver vel en slags "semitouch". Jeg gikk H&K, og hadde da opplæring i touch på grunnkurs. Dette ble et problem for meg - jeg fikk påpekt at jeg ikke gjorde ting riktig. Likevel skrev jeg veldig mye raskere enn alle de andre, ettersom jeg vel da allerede hadde bodd foran datamaskiner i 7-8 år.

Det gikk en god stund før læreren forstod at det var vanskelig for meg å "bryte" min egen teknikk, og når jeg i tillegg skrev veldig raskt skulle det jo ikke være noe problem... problemet er strengt tatt bare at det er enkelte taster jeg bruker "feil" fingre på. Tastaturet ser jeg ikke på. Brukte en stund også tastatur helt uten merking:

Lærte meg touch-metoden i 9. klasse. På skrivemaskin.

Har god nytte av den i jobbsammenheng og privat. Har nå en jobb hvor jeg virkelig for brukt for det - avskrivning av avhør. Har fått tilbakemeldinger på at jeg er rask.

Jeg lærte touchmetoden helt tilbake i 1981 på manuell skrivemaskin, men så flyttet vi midt i skoleåret, så jeg ble ikke ferdig. 3 år senere kjøpte jeg min første datamaskin, en Commodore 16 (ikke 64), og fant oppskrift på et touchprogram i et datablad. Etter å ha programmert den inn, og øvd masse, ble jeg veldig flink.

Jeg har tjent mye på å kunne touch i ettertid. Da jeg var Manpowervikar, ble skrivehastigheten testet, og jeg fikk veldig god resultat. Og som translatør, som skriver mye hver dag, tjener jeg nok på at jeg skriver mye raskere enn de fleste av kollegene mine.