Skilpadda
60k innlegg
Det er forresten ikke helt sant at vi aldri snakker om naboene. Vi snakket for eksempel ofte om at de gamle naboene i etasjen over oss enda ikke kunne spille gitar, selv etter å ha øvd jevnlig i 8-10 år.
Festet Låst
Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?
Startet av Amelie 371 svar 56k visninger
Til nyeste-
- Lykken13k innleggNecesario skrev:Nei, jeg skjønner hva du mener. Men det jeg mener er at de "små forholdene" er vel like mye til stede i små bydeler/byggefelt som i ei bygd med 500 innbyggere?
Jo, jeg er helt enig med deg der. Absolutt.
Jeg er oppvokst i en stor drabantby i utkanten av Oslo, men i en eldre del av bydelen der de fleste hadde bodd der i flere generasjoner. Det var lite og gjennomsiktig, mange visste mye om alle, det ble slarvet og ikke minst sladret til foreldre (smugrøyking, ølposer gatelangs) og vi kalte besteforeldregenerasjonen for herr og fru Olsen. Møtte surrete gamle folk på butikken som trodde jeg var min mor i yngre dager og alle handlet i min kasse når jeg hadde sommerjobb på matbutikken. Ingen låste døra og vi ungene fløy fritt rundt. Og det var skandale med barn på en ugift tenåring på syttitallet. Bestefar i nabohuset kunne ikke være med på ferie, han måtte passe på potetåkeren og hogge ved.
Jeg føler at jeg like gjerne har vokst opp i en bygd som i tjukkeste drabantbyoslo. - Medusa_8311 innleggFloksa skrev:Asker, uten tvil 😀
Definitivt!:p - 00747k innleggScarlett skrev:Det har virkelig en merverdi for meg å bo slik til at ingen, kanskje ikke en gang mine aller nærmeste naboer, har noen formening om hvor ofte jeg drar til USA, hvordan jeg kjøper klær, hva jeg mener om homofili eller for den gangs skyld hvor ofte jeg bytter bil.
Og der er kanskje forskjellen mellom oss, Scarlett. At det har merverdi for deg å bo anonymt, mens det ikke er så viktig for meg?
Jeg kan bare signere Syrin her. Jeg opplevde deler av Bergen som småbygder og småsamfunn.Syrin skrev:Etter at eg flytta til ein by, så oppdager eg jo at det samme greiene skjer som på bygda. Byen er jo full av bygder. Det er klart at ein kan vere meir anonym når ein shoppar, går på kurs, går i svømmehallen etc etc, og det er ganske deilig. I nærmiljøet i blokka, rundt skulen/barnehage eller i ditt fagmiljø/jobb, vil "bygdedyret" raskt poppe opp. Det er nå ein gang sånn vi mennsker er skrudd saman, enten vi bur i by eller i bygd. Eg meiner absolutt at forskjellen mellom by og land ikkje er så stor som folk vil ha det til.
Eg har eit meir avslappa forhold til bygdedyret nå enn før. Eg kjenner til det, og veit korleis det fungerer.
Nå har vi jo flytta ut av byen til ein mindre stad. Eg får litt underlige blikk når eg proklamerer at skulen er alfor kvit, og eg skulle ønske det budde fleire muslimar her ute
(Og Syrin: Jeg tror plutselig jeg vet hvor du bor. Se prikk.)
Jepp. Det merkes.Necesario skrev:Men det er jo fortsatt de på min alder som aldri kom seg ut av bygda.. Og jeg tør påstå at det merkes gitt...
Etter å ha lest denne tråden, så merker jeg at anonymitet er ikke det jeg verdsetter høyest. For meg er det verste med bygda at jeg bor for langt fra byen, og at det blir dyrt hjem med taxi etter en kveld på bar/teater/restaurant.Monsoon skrev:I bygda hvor jeg vokste opp visste alle alt. Alltid. Det var til å bli sprø av. Det er det verste med bygda for meg, at man mister anonymiteten. Den er veldig, veldig viktig for meg.
Jeg kan også velge, Teo, selv om jeg bor på bygda. Og jeg velger med hard hånd, det skal jeg love deg.Teofelia skrev:Jeg liker prinsippet om å kunne velge selv hvilke personer jeg vil omgås og som har noe med å synes noe om meg og mine. De velges ut i fra om de er hyggelige og ikke ut i fra hvor de bor.
For meg koker det ned til akkurat det samme, Scarlett. Men jeg tror (nei, jeg vet) at du er mer opptatt av å ha andre tilbud tilgjengelig enn det jeg er. For meg holder det med et Dagfinn Lyngbø-show, en Kent-konsert annenhvert år, en pub, teater, kino, et fjell, noe badegreier og Brann Stadion.Scarlett skrev:For meg koker det ned til én ting, ser jeg, og det er valgfriheten. Å kunne velge hvilke fritidsaktivteter jeg vil gå på, er bare en liten del av det, det samme er å kunne velge når jeg vil på kino og hvilke konserter jeg vil på. Det er veldig viktig for meg, men jeg kunne like gjerne bodd i et lite sted en halvtime fra byen for det. Det viktigste er at jeg kan velge hvem jeg vil vite noe om, og hvem som skal vite noe om meg. - Skremmern32k innleggScarlett skrev:Oslo er min by. Ikke fordi jeg er født her. Ikke fordi jeg er oppvokst her. Men fordi jeg har valgt det, helt selv. Det var et godt valg.
Jeg har ikke en by som er "min", men Oslo er pretty damn close. Jeg virkelig elsker den byen; smakene, luktene, inntrykkene, alle menneskene, husene, butikkene, lysene som blinker om natten ... Jeg liker store byer (og Oslo er stor i norsk skala), Bergen er grei også, Trondheim like så, men sammenlignet med Oslo blir de veldig små og gjennomsiktige. Jeg voks opp på et lite sted, og jeg hadde det ikke noe bra. Ikke før jeg begynte på ungdomsskolen. Jeg var en skrøpelig, lett påvirkelig og litt zpesiell person, og jeg vil ikke akkurat si at menneskene rundt meg gjorde noe for å bedre min selvfølelse. Det var ikke mye å velge i hva tilbud og "gjenger" angår, så enten var man kul eller så var man teit. Lite rom for å være seg selv, med andre ord.
Jeg flyttet da jeg var 17 og har aldri sett meg tilbake. Mamma gir meg fra tid til annen dårlig samvittighet for at jeg ikke vil "ta over huset", men hun forstår det bare ikke. Jeg vil ikke bo på et sted hvor "alle kjenner alle", hvor kassadamen studerer alt innholdet på rullebåndet og TenkerSitt. Jeg vil kunne reise på ferie uten at naboene merker at vi er borte og jeg vil i voksen alder kunne velge "lekekamerater". Det betyr at det må være flere mennesker enn at de med små barn utgjør en felles gjeng. Jeg takler ikke bygder og vil aldri i livet påføre mine barn den belastningen det er å vokse opp i ei bygd når man ikke er A4. (Hvem vet hvilke ildsjeler mine barn blir?) Jeg vil være omringet av godt utvalg og kunne bytte skole skulle noen trøble til fremtiden vår, jeg vil ha gode utdanningstilbud rundt hushjørne og butikkene må kunne by på variasjon og mangfold.
Vi bor nå Oslo-nærmt, og jeg kan ikke med sikkerhet si at vi blir værende her. Jeg har litt problemer med "for alltid". Men det er en fin, liten by, skolene er gode og man er usynlige nok. Kulturtilbudene er vide nok for mine barn på nåværende tidspunkt, men skulle Lotto-rekka slå inn, flytter vi til Oslo tvert! -
Guava Slettet av forfatteren #346 - Nessie58k innleggJeg tror ikke jeg kunne ha bodd i hvilken som helst bygd, ikke ut i fra noe jeg hører her i alle fall.
Men jeg liker denne bygda, og jeg liker de "sentrale" mulighetene den gir.
For meg var det også avgjørende at vi har familie i nærheten.
- 00747k innlegg
Etter å ha bodd i "min" bygd i 12 år, så konkluderer jeg med at jeg kunne nok ha bodd i de aller, aller fleste bygder.Necesario skrev:Jeg tror ikke jeg kunne ha bodd i hvilken som helst bygd, ikke ut i fra noe jeg hører her i alle fall. - Nessie58k innlegg007 skrev:Etter å ha bodd i "min" bygd i 12 år, så konkluderer jeg med at jeg kunne nok ha bodd i de aller, aller fleste bygder.
Jeg kunne så klart bodd i samme bygd som deg. - 00747k innleggJeg får forresten ofte spørsmål om jeg ikke snart "skal flytte hjem igjen". (= Til bygda i nabokommunen, der jeg var oppvokst.) Hvis/når jeg først skal flytte, så skal jeg i alle fall ikke flytte fra en bygd til en annen. Der går grense, selv for meg.
- 00747k innlegg
Det hadde vært saker. Vi kunne shoppet, drukket vin, sladret om naboen og sunget Brannsangen til den lyse morgen.Necesario skrev:Jeg kunne så klart bodd i samme bygd som deg. - Nessie58k innlegg007 skrev:Det hadde vært saker. Vi kunne shoppet, drukket vin, sladret om naboen og sunget Brannsangen til den lyse morgen.
Nåja, jeg er med på shopping og vin - men vet ikke helt om fotball frister.Men du kunne i alle fall fått ropt "Heia Liverpool" sammen med min datter.
- 00747k innleggNecesario skrev:Men du kunne i alle fall fått ropt "Heia Liverpool" sammen med min datter.
- Pappalille7,6k innleggHa'kke lest hele tråden men drister meg til å svare alikevel.
Jeg vokste opp på et sted der jeg aldri følte meg hjemme noe sted. Der var du mørkeblå og snobb, harry i Volvo eller nazi. Jeg havna midt mellom setene i Amazonen til den første kjæresten min, og der ble jeg til jeg flytta hjemmefra da jeg var 18.
Jeg hadde ingen valgmuligheter å snakke om, det vil jeg gi mine barn. Samtidig ser jeg at det er styrke i å innse at det ikke er tvingende nødvendig å "passe inn" et sted, men det er alikevel godt å føle seg hjemme på den plassen en bor.
Oslo er min by i dag, det er her jeg vil si jeg hører til, men det er slett ikke fordi det er en by, jeg finnes ikke urban. Det er bare her røttene mine har grodd fast. Jeg kan godt flytte til Lillestrøm eller deromkring, men det må være nær Oslo. Det har jo også noe med jobben min å gjøre. - rajraj11k innleggPappalille skrev:Jeg kan godt flytte til Lillestrøm eller deromkring, men det må være nær Oslo. Det har jo også noe med jobben min å gjøre.
- Katta36k innleggDet er hver sin smak hvordan man foretrekker å bo. Jeg bor jo i byen, men jeg bor i ei gate hvor alle vet det meste om alle. Jeg synes det er trygt og greit selv om alle vet når ungene har fått nye jakker, at vi skal bort i helgen eller at vi ser på ny sofa. På den andre siden følger alle med alles barn og eiendeler, det er en trygghet i det og jeg får ikke klaustrofobi av å bo såpass tett innpå folk. Det er vel litt bygde-ish inni byen her sånn sett. Jeg tror jeg hadde følt meg litt alene og forlatt hvis jeg ikke kjente naboene. Men akkurat hvordan man foretrekker å bo har ikke så mye med hvor man bosetter seg å gjøre, jeg kunne valgt en mye anonym boplass i Trondheim. Eller på bygda. Og jeg er sikker på at jeg finner like gjennomsiktige områder i Oslo også.
Som voksen synes jeg det er veldig fint med valgfriheten som mange beskriver, men jeg synes jeg har valgfrihet så det holder her i byen. Samtidig som det er rimelig oversiktlig og små avstander. For barna tror jeg ikke det spiller så stor rolle så lenge det er noe de kan være med på som de liker og ikke bare fotball eller forsvinn.
Som forelder synes jeg den valgfriheten som byen tilbyr er litt skummel, ikke i forhold til små barn, men mhp tenåringer. Små forhold og oversiktlig miljø gir en større følelse av kontroll. Kanskje er bymiljøet like bra eller bedre i og med at det er lettere å finne et miljø som passer, men som foreldre er det ikke like lett å ha oversikten. Og det er skummelt synes jeg. - Katta36k innleggJeg har forresten prøvd å bo i småby på sørvestlandet også. Da måtte jeg nesten ukentlig til Stavanger for å puste byluft. Det var veldig hyggelig der, men jeg kunne jo ikke skifte underbukser uten at det gikk rykter på andre siden av byen.
- Imma3,2k innleggKatta skrev:Jeg har forresten prøvd å bo i småby på sørvestlandet også. Da måtte jeg nesten ukentlig til Stavanger for å puste byluft. Det var veldig hyggelig der, men jeg kunne jo ikke skifte underbukser uten at det gikk rykter på andre siden av byen.
Har du prøvd å gjøre det innendørs?
- Katta36k innleggImma skrev:Har du prøvd å gjøre det innendørs?
Åh var det DERFOR? 😮 - safran27k innleggImma skrev:Har du prøvd å gjøre det innendørs?
Logg inn for å svare i denne tråden.