Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

Sitron skrev:

Fra å være vant til et åpent samfunn var det vi flyttet til helt lukket. Type man måtte ringe på forhånd til naboen for å stikke over å ta en kaffe. Helt unormalt.

Er ikke det mer av en bygd vs. by-greie?

Jeg føler meg aldri utrygg i Oslo, og har aldri, aldri vært utsatt for noe kriminelt de 35 årene jeg har bodd her (har dog blitt tåregasset av politiet! 😛 ).

Jeg liker Hovedbiblioteket og Trefoldighetskirken, Vår Frelsers gravlund og Universitetsgata, Universitetet og universitetshagen (seff!), Rådhusplassen og Akershus festning. For eksempel. Om ikke DET er sentrum, så vet ikke jeg.

shute skrev:

Er ikke det mer av en bygd vs. by-greie?

Jeg vet ikke. Jeg er vokst opp i en forstad til Bergen og er vant med tett fellesskap, grillfester, alle passet hverandres barn osv osv. Så flyttet vi til Son, som den gangen vel mer var som et tettsted, ikke helt bygd. Jeg husker det så tydelig hvor sjokkert jeg var over at alt var lukket, alt måtte avtales, det var ingen fellesskapsfølelse i det hele tatt. Mulig det har mer med TIDEN å gjøre enn stedet. Vet ikke.

bina skrev:

Gjennomsnitts? Nei, det tror jeg ikke. Men at det er individuelle forskjeller, og at man selvsagt ikke finner kjemi med alle og enhver, det er så.

Det som kanskje er den største forskjellen, og som jeg tror kan være årsak til at det noen ganger oppleves som forskjell i personlighet, er dialekt. Tonefall, ord og vendinger brukes ulikt, og tolkes ulikt.

.

Nei, det er ikke dialekt det handler om for min del. Det handler mer om kjemi, tror jeg. Hvordan man formulerer seg. Humor. Slik ting.

Jeg har vaset rundt i Oslos farligste strøk nattestid alene mange ganger, og det har gått bra med meg.

Jeg er jo nå i en flytteprossess, der jeg velger å flytte fra byen til et tettsted. Grunnen er enkel, jeg vil at ungene skal vokse opp med et større nettverk enn det de har her i byen. Dit vi flytter har de besteforeldre, de har tante, onkel, søskenbarn, gudforeldre osv. For meg er det utslagsgivende for valg av bosted akkurat nå.
Om det er best å vokse opp der? Tja, for mine barn mener jeg at det er det, men for andre er det sikkert ikke det. Jeg har uansett tenkt å oppmuntre dem til å flytte på seg når den tid kommer, jeg tror det er sunt å oppleve mer enn bare hjemplassen sin, det være seg Oslo eller Bygda i Nord Norge,

alfaCharlie skrev:

Jeg har vaset rundt i Oslos farligste strøk nattestid alene mange ganger, og det har gått bra med meg.

Å rusle langs Akerselva på nattestid er ihvertfall mindre farlig enn å gå i skogen der psychomaniacs med øks hopper fra tre til tre.


:skogmørkredd:

polarjenta skrev:

Jeg er jo nå i en flytteprossess, der jeg velger å flytte fra byen til et tettsted. Grunnen er enkel, jeg vil at ungene skal vokse opp med et større nettverk enn det de har her i byen. Dit vi flytter har de besteforeldre, de har tante, onkel, søskenbarn, gudforeldre osv. For meg er det utslagsgivende for valg av bosted akkurat nå.
Om det er best å vokse opp der? Tja, for mine barn mener jeg at det er det, men for andre er det sikkert ikke det. Jeg har uansett tenkt å oppmuntre dem til å flytte på seg når den tid kommer, jeg tror det er sunt å oppleve mer enn bare hjemplassen sin, det være seg Oslo eller Bygda i Nord Norge,

Jeg må fnise litt, for dette steder er jo dit jeg har fått mannen min til å love at vi aldri, aldri skal flytte.

Det er et flott sted, for all del. Bare ikke for meg. Jeg har jo holdt på å stryke med på langt større steder enn det.

Men nærhet til familie og venner er viktig. Det er også noe av grunnen til at vi er og blir i Oslo. Her bor 3 av 4 sett med besteforeldre. Søsken av oss begge, for ikke å snakke om største delene av venneflokken.

Jeg er veldig enig med deg i at man har godt av å prøve å bo forskjellige steder, nettopp for å kjenne litt for forskjellene slik at man skjønner hva man uttaler seg om.

polarjenta skrev:

... Jeg har uansett tenkt å oppmuntre dem til å flytte på seg når den tid kommer, jeg tror det er sunt å oppleve mer enn bare hjemplassen sin, det være seg Oslo eller Bygda i Nord Norge,

Den er eg veldig enig i. Det er veldig bra å komme seg bort, enten ein bur i Øvre Eidfjord, eller midt i Oslo. Det er noko med å sjå tilbake på oppveksten sin og staden ein voks opp på med nye auge. Litt det samme som å skifte jobb. Eg jobbar med folk som har vore her i 40 år. Det er ikkje bra; dei trur f.eks at vår arbeidsplass er den aller beste i heile verden. Så klart. Har du aldri budd utanfor Bergen/Oslo, så har du ikkje peil (nesten). Samme gjeld om du har budd på ei berghylle i dalom.

Sjølv voks eg opp i ei lita vestlandsbygd med 4000 innbyggerar. Det var veldig fint! Nok av venner å velge i, nok fritidstilbud, og JA vi digga samme musikk som byungdommen digga, vi reiste på dei samme konsertane, vi hadde også Diana-hår og permanent når vi konfirmerte oss. Det er ikkje så stor forskjell på by og land folkens. Det var også fint å flytte fra bygda, til byen, når eg var 17. Eit naturlig "sprang", som eg håpar ungane mine også kjem til å gjere. Det var riktig å gjere, og student-tida i Bergen var fantastisk. Eg budde også i Stavanger og trivdes veldig bra der. Ein svært ulik by enn Bergen, så eg er glad eg har fått oppleve to byar såpass nært. På grunn av fjella flytta eg bort frå Rogaland igjen. Eg måtte heim til fjord-landskap Eg er veldig glad i Bergen som by, og eg savnar det Stavanger hadde som Bergen ikkje har.

Eg kjenner turist-Oslo litt, og syns det er fint å komme dit ein og annan gong. Eg kjenner dog ingen i Oslo. Ingen venner, ingen slekt eller familie.

rine skrev:

Er jeg på bærtur nå, eller er det stor forskjell i personlighet mellom gjennomsnitts vestlendingen og østlendingen?

Gjennomsnittlig og grovt forenklet, så tror jeg du har rett. Spesielt humoren kan ofte være veldig forskjellig, og gjennomsnittsvestlendingen ler bedre sammen med gjennomsnittsnordlendingen enn med gjennomsnittsøstlendingen.

Jeg slår et slag for den sentrumsnære bygden. Kort vei til sentrum og haier, kino og konserter, og samtidig enebolig med egen hage, masse frisk luft og skogen bokstavelig talt rett utenfor døren. Det jeg er misunnelig på byene, og spesielt Oslo, er kollektivtilbudet. Det er totalt fraværende der jeg bor.

glitterchick skrev:

Jeg blir omtrent sprø av det lille mørket vi har i Oslo, og hadde blitt seriøst deprimert om jeg måtte forholde meg til enda mer mørke.

Du kan flytte til Stavanger. Vi har sol en halv time lenger enn dere om kvelden! 😀

Hattifnatten skrev:

Av de hovedstedene jeg har besøkt er Oslo den jeg kunne hatt minst lyst til å bo i. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor siden jeg stadig hører argumenter for den byen, men jeg synes den så totalt mangler sjarm. Det er noen fine enkeltgreier i Oslo, men jeg synes ikke byen utstråler noe særlig.

Av norske byer synes jeg Stavanger er den mest sjarmerende og jeg kunne godt tenke meg å bo der igjen. Jeg likte Tromsø også, men klimaet er litt for tøft for min del.

Skulle jeg bli urban burde jeg ha flyttet til Køben. Jeg elsker Køben!

Du høres ut som meg. (Jeg har dog ikke vært i Tromsø, da, det må jeg innrømme.)

Magnolia skrev:

Gjennomsnittlig og grovt forenklet, så tror jeg du har rett. Spesielt humoren kan ofte være veldig forskjellig, og gjennomsnittsvestlendingen ler bedre sammen med gjennomsnittsnordlendingen enn med gjennomsnittsøstlendingen.

.

Jeg er selvfølgelig klar over at "hypotesen" min var grovt forenklet.

Etter å ha lest denne tråden, så ser jeg at jeg kunne bodd mange steder i Norges land. Mye positivt å lese, både om storbyer (), småbyer og bygda.

Vi valgte å ta barna (den gang barnet) med oss og flytte fra byen til en bygd like ved. Vi har ikke angret, vi er selv oppvokst nær der vi nå bor, og både mannen min og meg har bare gode barne- og ungdomsminner fra bygdemiljøet. Ungene våre trives også godt der vi bor, og jeg tror at hjem, skole, nettverk, fritidsaktiviteter, kulturtilbud og natur bidrar til at de trives og har det bra.

Vi har planer om å flytte nærmere Bergen når ungene blir større og når de har flyttet ut havner vi nok i en leiilighet i Bergen sentrum. Da har vi bare oss selv å ta hensyn til, og kan bo der vi vil, med de tilbud vi setter pris på. Ingen av ungene våre ønsker å flytte til sentrum nå, så vi velger å vente til vi ikke trenger å ta hensyn til barnas ønsker lenger.

Hyacinth skrev:

Du kan flytte til Stavanger. Vi har sol en halv time lenger enn dere om kvelden! 😀

Stavanger er en by jeg ble veldig forelsket i når jeg var der for halvannet år siden. Faktisk så forelsket at jeg lagde en tråd om det her inne.

Jeg er nok sånn som ikke liker besøk uten at det er avtalt osv. Men det har litt med at jeg syntes vi bor vel tett her, og at det nesten blir litt invaderende til tider med naboer på alle sider, busser fulle av kjente og ukjent folk osv. Jeg treffer kjente bare jeg stikker hodet ut vinduet nesten. Hadde jeg hatt en kilometer til neste nabo, så hadde jeg nok vært overlykkelig om de dukket opp uansett når.

Som litt stor by liker jeg Trondheim.
Jeg synes heller ikke Oslo er særlig sjarmerende..

Men sånn ellers tror jeg ikke det finnes et klart fasitsvar på det HI spør om. Det er alt for mye som kan spille inn.

Vi har jo valgt å bo på bygda, og trives veldig veldig godt med det. Men jeg kunne aldri ha bodd sånn om det var 2-3 timer til nærmeste by og muligheter for å feks fly. Det er fordelen med å bo her synes jeg. Landlig, men definitivt kort vei til det urbane liv. 😀

Nå synes vel kanskje de fleste at akkurat der de bor er bes å vokse opp.
Jeg synes selvsagt Oslo. Oslo har et mangfold som i hvertfall vi setter stor pris på.
Det er lliksom så kort vei til alt.
og Oslo er mye mer enn akkurat Karl Johan og bykjernen.

Når det er sagt så har jeg aldri bodd noe annet sted, og har derfor ikke noe annet å sammenligne med.

glitterchick skrev:

Stavanger er en by jeg ble veldig forelsket i når jeg var der for halvannet år siden. Faktisk så forelsket at jeg lagde en tråd om det her inne.

Åh!

Det har jeg ikke sett!

Jeg er veldig glad i byen min. Men jeg gremmer meg over klimaet. I år har det vært vinter, riktignok. 🙂