Jeg fikk etter mye om og men overtalt ungene av sted på SFO og i barnehage i dag, ved å love kanelsnurrer fra baker’n til dessert i kveld. Hos baker’n sto jeg i kø bak to skravledamer, ei dame som ikke likte kake, men kjøpte to kanelsnurrer etter anbefaling fra jenta bak disken, samt to småjenter som skulle kjøpe baguette, men uten garnityren og dessuten skulle den varmes. Da det først var gjort, måtte alle småpengene graves fram fra nederst i sekken. Så kom den ene skravledama på at hun skulle handle - de fire siste kanelsnurrene.

Jeg kunne ikke kjøpe noe annet heller, for det blir u-hu-hurettferdig for den ungen som ikke liker noe annet enn kanelsnurr, så det var et kvarter av livet mitt jeg ikke får igjen, for å si det sånn. Jaja.