Trenger en åtteåring en egen pc?

Barn TRENGER jo å lære, da. Ikke nødvendigvis på pc, men det er da virkelig et veldig bra og inspirerende redskap for lek/læring. Husker minstemann fant ut at han kunne hente dvd-ene sine, se etter titlene og skrive dem inn, og dermed søke på bilder av Ole Brumm og andre interessante figurer. Da var han bare tre år. Han har ikke egen pc, men bra tilgang på felles.

Hyacinth skrev:

Min manns definisjon her er: Når man begynner å bruke den som et arbeidsredskap og ikke bare et leketøy. (Nå er det jo selvsagt kjekt og lærerikt å bruke den som leketøy, men da er det jo nettopp dette: Kjekt å ha, men trenger strengt tatt ikke.)

I såfall trenger min sjuåring egen pc. Han bruker den som et arbeidsredskap i større grad enn han bruker den som leketøy. Jeg derimot....:o

Nå har vi en fellespc som dekker barnas behov, så egen pc blir det lenge til han får.

Maximillia skrev:

Barn TRENGER jo å lære, da. Ikke nødvendigvis på pc, men det er da virkelig et veldig bra og inspirerende redskap for lek/læring. Husker minstemann fant ut at han kunne hente dvd-ene sine, se etter titlene og skrive dem inn, og dermed søke på bilder av Ole Brumm og andre interessante figurer. Da var han bare tre år. Han har ikke egen pc, men bra tilgang på felles.

Ja, det er jeg jo enig i. Men jeg lurte først og fremst på om de trenger en egen.

Katta skrev:

Jeg derimot....:o

Katta skrev:

I såfall trenger min sjuåring egen pc. Han bruker den som et arbeidsredskap i større grad enn han bruker den som leketøy.

Det kan jo være at han trenger en da, selvsagt. Men nå spør jeg av nysgjerrighet: HVA er det han bruker den til, og hvor mye?

Dere som snakker om nettlekser: Hvor mye har de?

Jeg gir nettlekser til seksåringer hver uke. Det er ikke snakk om store mengder.

Hyacinth skrev:

Det kan jo være at han trenger en da, selvsagt. Men nå spør jeg av nysgjerrighet: HVA er det han bruker den til, og hvor mye?

Dere som snakker om nettlekser: Hvor mye har de?

Jeg gir nettlekser til seksåringer hver uke. Det er ikke snakk om store mengder.

Han bruker det til nettlekser, til å sjekke planer etc fra skolen og til å søke etter informasjon om diverse han ser rundt seg. Og han skriver noe av skolearbeidet på pc. Og sender meldinger til læreren, men det er vel strengt tatt ikke nødvendig alltid. Vi snakker ikke om store mengder, men nok til at det hadde vært uholdbart å ikke ha en pc som ikke er jobbpc hjemme hos oss. Og det er definitivt et arbeidsredskap for han selv om han ikke bruker den så mange minuttene daglig. Selvfølgelig noe spill også, men der bruker han mer playstation.

Hyacinth skrev:

Min manns definisjon her er: Når man begynner å bruke den som et arbeidsredskap og ikke bare et leketøy.

I så fall så trenger min åtteåring en.

him skrev:

Du tenker at da kunne man ha delt en PC? (Jeg er ikke helt sikker på hva du mener). Jeg tenker at det kan være andre ting enn brukstid som styrer hvor mange PC er man vil ha. Det kan være sikkerhetsting, det kan være at de voksne vil spille voldelige spill som de ikke ønsker skal være tilgjengelig på barnas PC, det kan være en jobb PC (litt kjipt om dokumentet man har brukt 2 måneder på blir slettet med et uhell ...), kanskje vil man ha en PC uten internettforbindelse til barna.

Trekk fra det med voldelige spill så har du egentlig grunnen for at vi velger å la barna ha en helt egen PC å eksprimentere på. Den er på rommet til eldste og uten internett. Vi har dog lagt opp til fiber i alle rom, og tuller med at en dag skal til og med toalettet få sin egen ip-adresse (programmerer i dos).

Jeg er ikke redd for at barna skal bruke for mye tid på dette, vi rekker mye fysisk også og de ser jo at vi voksne trener jevnt og trutt. Det blir feil å si at PCen er problemet, eller tilgangen på sådan. Passivitet er et problem som ligger hos familien, ikke i en maskin.

Hyacinth skrev:

Min manns definisjon her er: Når man begynner å bruke den som et arbeidsredskap og ikke bare et leketøy.

I så fall trenger både mannen og jeg egen PC. Så hvis Poden skal bruke en PC, bør han da ha tilgang på en annen en.

(Han har en PC som er "hans", en arvet laptop som han bruker en del - vi ville neppe tatt oss råd til å kjøpe en dedikert maskin til ham, men det er veldig deilig å ha hver sin.)

Min 6 åring har egen, men det hadde han ikke hatt - hvis ikke vi hadde arvet farfars gamle. Jeg hadde ikke kjøpt datamaskin til han enda. Tror jeg.
Han trenger den ikke, slett ikke - han bruker den ikke spes. mye heller, så nei - han trenger ikke egen pc.

Nei, egentlig ikke. I hvertfall ikke her i huset, men vi har to og begge er tilgjengelig i kjøkken/stue og så lenge alle får gjort det de må/vil, blir det ikke egen for ungene.
Men det kommer en dag ...
Eldstemann, på 22, har holdt på med data siden han var 6, og det ble tidlig et behov for egen maskin til ham, han var vel ti da han fikk PC.

Nei, en åtteåring trenger aldeles ikke egen pc! Derimot trenger man tilgang til en PC når den skal brukes som arbeidsredskap, som også nevnt av Hyacint som mannens definisjon.

Vi har to gutter på 8 og 12 år, og ingen av dem har egen PC. Begge har egen bruker-ID på PC-en på skrivebordet i "kontorstua". Med begrenset påloggingstid (fra kl ... til kl .... og fra kl .... til kl ....), slik pro-versjonene av Windows gir mulighet for å sette opp. Likeså begrensinger i hvilke programmer som kan brukes når. Ikke mulighet for å starte spill før kl 1600, f eks, da er det "leksetid", så programmene som skal brukes da heter " OpenOfficeWriter" (les: "Word"), "OpenOfficeCalc" (les: "Excel") og internett til informasjonssøking og oppkobling mot skolen. Ingen andre Og de er uten mulighet for å legge inn egne programmer.

Ingen av dem har beklaget seg hittil....

Nei, det synes jeg ikke. De trenger verken egen PC eller egen mobil. Det er behov som vi som foreldre skaper.

Men jeg synes at 7-8 åringer må få bruke PC til en viss grad -og til det fungerer mamma eller pappas PC helt utmerket.

Strengt tatt gjør de ikke det, men i praksis ser jeg at det kommer nok snart her i huset. Eller hun har en eldgammel stasjonær på loftet allerede. Den kjører enkelte spill og kun det.

Mazungen har blitt sjakkinteressert og det er enkelte nettsider der sjakklubben hennes spiller (og der klubbmedlemmer har nick som identifiserer dem som det). Jeg ser hun begynner å trenge å spille med andre enn meg.

Ja hun kan bruke våre, men slike partier kan ta litt for lang tid og blokkere litt for lenge for mors sjelefred.

For meg kan det nesten virke som en større "motstand" for at et barn skal bruke en pc kontra spillkonsoller. På sett og vis ser jeg ikke den store forskjellen... annet enn at det er virker lettere å finne spill med pedagogisk baktanke til pc? :-)

Hvorvidt de trenger egen pc handler vel mye om behovene de andre i huset har for pc-bruk. Skulle kona og jeg delt pc her hjemme hadde det blitt krangling... og siden vi har muligheten til at ungene har hver sin pc uten at det har kostet oss noe blir det også en helt grei løsning. Da kan de spille samtidig, men samtidig liker de også å se på at den andre spiller. Youtube er også noe som brukes en del. Et vist blitt på hva de bruker pc-en til må det klart være. Etter hvert som de blir eldre blir man nok også til å snakke med dem om en del ting, samt ta i bruk programvare som begrenser visse ting.

Når det gjelder hvor mye de bruker pc-en handler det bare mer om grensene foreldrene setter.

Jeg skjønner at jeg er oppvokst uten pc (hadde EDB som valgfag i niende). Jeg ville umiddelbart sagt nei. Men hvis de har mye skolearbeid som går på pc, så kunne jeg vært troende å kjøpe en minipc til ungene (på deling).

mrc skrev:

For meg kan det nesten virke som en større "motstand" for at et barn skal bruke en pc kontra spillkonsoller.

Ja, det har slått meg også! Det finnes en merkelig motstand mot "nyttige" og "voksne" ting som PC og mobiltelefon, sammenlignet med hva slags reaksjon man får hvis man snakker om Wii, DS, musikkspillere og annet som "bare" er på gøy.

Det er klart små barn ikke "trenger" egen PC og at de ikke "trenger" egen mobiltelefon, men hvorfor brukes de argumentene så utrolig mye mer i forhold til ting som også har en nytteverdi enn i forhold til rene underholdningsting? Det synes jeg er ganske fascinerende. (Jeg lurer på om det er den samme mekanismen som gjør at mange - ikke så mange på FP, da - reagerer negativt på at man lærer/forklarer veldig små barn om matematikk eller lesing eller andre "nyttige" ting, men ikke i det hele tatt på at man lærer dem om ulike dyr eller å spille piano eller tegne.)

Skilpadda skrev:

Ja, det har slått meg også! Det finnes en merkelig motstand mot "nyttige" og "voksne" ting som PC og mobiltelefon, sammenlignet med hva slags reaksjon man får hvis man snakker om Wii, DS, musikkspillere og annet som "bare" er på gøy.

Det er klart små barn ikke "trenger" egen PC og at de ikke "trenger" egen mobiltelefon, men hvorfor brukes de argumentene så utrolig mye mer i forhold til ting som også har en nytteverdi enn i forhold til rene underholdningsting? Det synes jeg er ganske fascinerende.

Akkurat dette tenker jeg også.

En PC koster gjerne mer enn en spillkonsoll -det er jo et argument i seg selv. I tillegg kan en spillkonsoll brukes av øvrige familiemedlemmer. En PC er jo et relativt personlig eie.