Er du eventyrlysten?

Jeg liker å reise, oppdage nye steder. Før barn så var det haiking og packpacking for alle penga. Lokal transport selvf og aldri, aldri at jeg skulle på noe alà Sunwing Resort, men den kamelen har jeg spist opp.
Jeg liker å smake på ny mat og prøve meg frem hvis jeg er i et nytt land med, for meg fremmed matkultur. Liker og finne de lokale stedene.
Men når det kommer til sport er jeg pyse. Ikke noe bungy jump på meg.
Så det er både og.

Nja, jeg liker å planlegge ferier og sjekke muligheter dit vi skal reise og vil dra til nye steder/byer hver gang og liker å farte rundt der vi er på ferie men har ikke behov for å hoppe i fallskjerm eller i strikk eller reise til Fillipinene og videre med et lite 10mannsfly eller hva de nå har..😱

Synes vi var ganske så tøffe på ferien nå når vi var i Sør-Spania og dro på dagstur til Marokko, til Tanger!!
Det var virkelig noe helt annet enn vi hadde forestillt oss og det er helt utrolig å tenke på at vi faktisk fikk dratt dit! Veldig glad for at vi tok sjansen men kommer aldri til å gjenta det besøket.

Ja, men mannen er ikke like eventyrlysten som meg. Evt så definerer vi eventyr ulikt.

Definitivt. She will try everything at least once, sto det i en av de utallige personlighetstestene jeg har tatt, og det stemmer. Jeg ønsker aldri å reise tilbake eller lese bøker om igjen, så lenge det finnes plasser jeg ikke har sett og bøker jeg ikke har lest.

Nå har jeg til og med prøvd charter. Det blir med once.

Jeg liker også all adrenalinsport, og har forsøkt fallskjermhopping, hanggliding, dykking med hai og sting rays, scooterkjøring på Svalbard i isbjørnland osv. Men jeg driver ikke med det, bare prøver det. Things to be, places to do.

Litt vanskelig å svare i pollen, så det ble "Annet". Jeg er definitivt glad i å reise, også til ukjente steder og med tildels enkle forhold, og har lært mye av å reise på egen hånd og måtte finne ut av ting. Det var vel sånn jeg ble skikkelig voksen. Jeg håper å kunne ta med barn på tur til noen av de spennende stedene jeg har vært, og noen av dem jeg vil til, men det ligger noen år frem i tid. Jeg hadde imidlertid minst like stor glede av å farte rundt i Italia og stort sett bo på rene og pene hoteller (unntatt i Napoli, men det er en egen historie) i fjor som jeg har hatt av å reise med skranglete busser og bo på betydelig enkere steder i Mellom-Amerika, så det må ikke på død og liv være spenning og enkle forhold.

Når det gjelder risikosport eller sport generelt, er jeg nok ikke så eventyrlysten, men smaker gjerne ny mat. Jeg er vel litt midt på treet, rett og slett. 🙂

Tja, jeg elsker virkelig å reise til nye steder, men jeg må ha det komfortabelt og ganske trygt. Risikosport utgår absolutt, etter at jeg fikk barn har jeg ikke lenger noen dragning mot fart og fort og høyt og sånn.
Jeg liker tryggheten og forutsigbarheten i hverdagen min, men må ha en viss motvekt i reiser der jeg opplever noe nytt, noe anderledes, noe jeg ikke får hjemme. Jeg velger aldri reisemål for å slappe av på en strand, men for å få et kick av ett eller annet slag.
Jeg bor like ved en strand i en liten, vakker by resten av året, jeg trenger en motvekt. I ferien vil jeg oppleve noe jeg får hjertebank av, samtidig må det ikke være så skummelt at jeg må puste i pose underveis.

Nei. Jeg er trygghetssøkende, hjemmekjær og liker hverdag. :enkel:

Jeg er ganske tøff på å ta utfordringer i jobbsammenheng og liker best at det skjer noe der, og jeg har ingen problemer med ny mat og den typen spenning. Men jeg er av typen som helst vil ha enkle ferier og som gleder meg litt til å komme hjem hver gang. Min yndlingstid er hjemme med hele familien min og mulighet til å invitere gode venner på middag.

Når det kommer til litteratur og film finnes jeg ikke eventyrlysten. Jeg virkelig hater å lese eller se grusomme ting, jeg får det ikke ut av hodet, og blir omtrent gal.

Nei, tror ikke jeg er særlig eventyrlysten av meg.

Jeg sliter veldig, veldig med å definere "å lese utfordrende bøker" under "eventyrlysten", altså.

Hvis det da ikke er Asbjørnsen & Moe, så klart.

Ja, jeg liker eventyr og utfordringer. Både i bokform og i virkeligheten. Jeg trives når ferien tar uvante vendinger og er glad i å smake på ny mat og sjekke ut nye steder.

Samtidig er jeg ikke risikosøkende, har ingen trang til å hoppe i fallskjerm eller å smake på mat som bare er imponerende ekkel.

For tiden jobber jeg med å kombinere utferdstrangen fra pre-barn med den graden av organisering som relativt små barn faktisk krever. Resultatet varierer fra alt for mye med på tur til "oi, vi glemte bleier til lillebror".

tink skrev:

... å smake på mat som bare er imponerende ekkel ...

Jeg tror det må være en egen sort mennesker.

Jeg er så lite eventyrlysten at det er rent latterlig.

Maverick skrev:

Jeg sliter veldig, veldig med å definere "å lese utfordrende bøker" under "eventyrlysten", altså.

Nei, det er helt klart ikke det man tenker på når man ser begrepet "eventyrlysten" - jeg tenker på turer til ukjente strøk, prøve nye sporter og sånn.

Men når først dette med bøker ble bragt på bane, så gikk det umiddelbart opp for meg at det har vært bøker som har vært mer utfordrende å jobbe seg igjennom enn f.eks reisen med utallige flybytter med liten gutt og baby til eksotisk sted. Så sånn sett var det en interessant tanke som ble bragt på bane.

Jeg er forresten trygghetssøkende når det gjelder filmer - det er mange filmer jeg velger bort fordi jeg ikke orker ubehaget.

Jeg velger bort både filmer og bøker. :har lagt bort Alkymisten for femte gang. Ulest:

Maverick skrev:

Jeg sliter veldig, veldig med å definere "å lese utfordrende bøker" under "eventyrlysten", altså.

Hvis det da ikke er Asbjørnsen & Moe, så klart.

Hallo? Fantasy?

Jeg har virkelig gjenoppdaget min indre nerd etter å ha vanket her noen år.

Candy Darling skrev:

Hallo? Fantasy?

Enda et kroneksempel på min manglende eventyrlyst.

Vi gikk på en smell på Azorene. Hadde planlagt og kjøpt reisen på egenhånd, men ikke overnatting. Vi var ikke forberedt på at ingen snakket engelsk, det hjelper ikke med parlør om en ikke forstår svarene! Men vi fikk snakket med utleiers barnebarn og vi fant til slutt en dame som snakket engelsk. Men lett var det ikke og vi ønsker ingen reprise.

Så jeg svarte alternativ 2. Kjekt med litt eventyr, men ikke med småbarn.

Ja, inntil det plagsomme faktisk.

Jeg er så glad i å oppleve nye ting at jeg fort kan bli litt lei meg og deppa dersom alt er likt en periode. Jeg gikk f.eks. alltid nye veier hjem fra skolen da jeg var liten, for å få forandring. Jeg går alltid nye veier hjem far jobb, turer etc. Noen ganger GÅR ikke dette og da kjeder jeg meg veldig. Jeg liker også at det skjer noe hele tiden.

Samtidig er jeg kontrollfrik og forholdsvis glad i forutsigbarhet, ihvertfall på visse områder. Derfor lar jeg meg ikke rive med av drømmen om å selge alt jeg eier og reise jorda rundt i en seilbåt. Ikke kan jeg seile, jeg har barn, og jeg kan ikke selge huset mitt. Noen ting lar seg ikke gjennomføre med de kriteriene jeg velger for livet mitt. Der er jeg rett og slett for pinglete.

Men jeg tror rett og slett ikke jeg kunne hatt et godt liv uten nye opplevelser relativt hyppig. Derfor er jeg også en som aktivt oppsøker nye ting.

Strikkhopping og fallskjermhopping er imidlertid ikke noe for meg. Høydeskrekken overvinner eventyrlysten. Men gjerne alt som går fort på bakken. 😀