Cupcakes, feminismens død?

Jeg bare tuller med ordet- chibby shack- fordi jeg ikke
a) er helt sikker på hvordan det skrives eller
b) er helt sikker på hva det er

Er jeg på sporet av å bli det hvis jeg anskaffer meg et sånt skilt?

'

Mannen hadde iallfall knegget godt (og kommet med en ironisk kommentar eller tre) hvis jeg hadde smelt den opp på kjøkkenveggen. :

Nenne skrev:

De må gjerne gå rundt å både tro og mene det, men undersøkelse etter undersøkelse viser jo at nordmenn er svært effektive og produktive i de timene vi er på jobb. Ja, vi vil gjerne gå hjem fire og for å rekke det, så dropper vi lange lunsjer, kaffepauser, kutter ned på møter etc.

Da jeg jobbet i Sveits, så jeg jo at mange ikke gikk hjem før både seks og sju og det ble sett på som merkelig å gå hjem tidligere. MEN det var ingen av dem som var der samtidig med meg klokka åtte, de kom jo ofte ikke dinglende før nærmere ti. Det var ingen av dem som kun tok en halv times lunsj og det var de som dro ut møter i det uendelige og som hadde all verdens tid til å henge ved kaffemaskinen. Jeg tror virkelig ikke de gjorde mer i løpet av en dag enn det jeg gjorde, de brukte bare veldig mye lengre tid på å gjøre det og det er i hvert fall ikke noe kvalitetsstempel.

Ikke sant! I tillegg er det vel en økende tendens til at vi tar opp PC-en og jobber etter at barna er lagt (noe jeg f.eks gjør).

noen skrev:

Jeg synes sammenlikningen med India er søkt og provoserende.

Jeg mente ikke å gi noen generell beskrivelse av arbeidslivet i India. Jeg belyste poenget mitt ved å sitere min indiske venninne som flyttet til Norge for noen måneder siden. Hun er akademiker og jobbet som leder på en høyskole.

tink skrev:

Jeg har tenkt litt i disse banene den siste tida.

Det henger kanskje sammen med at jeg kan ta meg i å bli muggen og irritert på disse damene med rosablogger og "harmoniske familieliv". Hvorfor synes jeg egentlig det er så provoserende? Kan de ikke bare få holde på da - dersom de kan og det er det som skal til for at de blir lykkelige? Samtidig så ser jeg at folk rundt meg, og av og til meg selv kan bli kokos fordi vi lar oss rive med i et krysspress uten like på karriere, harmoniske barn og pene bursdagskaker.

Ikke sant? Hvorfor blir man så provosert av rosabloggerne? Selv henger jeg en del i interiørblogger og bloggene til kreative damer som lager diverse ting. Jeg tar for gitt at de har sine utfordringer akkurat som jeg har mine, men jeg tar med meg den inspirasjonen de ønsker å formidle i bloggene uten å sammenligne mitt liv med deres.

Esme skrev:

Det er ikke verre eller bedre å slutte å jobbe for å bake cupcakes enn å bygge trebåter, det er sak samma det. Det som er irriterende er at den smøgg-tonen som er i disse bloggene påstår på et vis at de gjør det for noen andre, at familien har godt av det. At det er en moralsk riktig avgjørelse å ta.

Og det er det jo ikke, disse latsabbene har jo bare tatt seg ferie. Og jeg synes de kan hoppe ned fra høyhesten sin når det gjelder det. .

Jeg leser åpenbart disse bloggene annerledes enn deg (i den grad det er de samme vi snakker om, for jeg leser ikke bakeblogger). Jeg oppfatter ikke disse bloggene som moraliserende.

Selv plages jeg mer av moraliseringen som fordømmer ønsker om et roligere liv med mindre stress. For øvrig synes jeg det er fascinerende at man lar seg provosere og fordømme av hverandre. Hvorfor kan vi ikke alle få leve det livet vi ønsker?

Femtitallsmødrene hadde det det jammen ikke så verst. De hadde bare forventninger om et rent og pent hjem, middag på bordet og en god kake i helgene. I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

og på den andre siden

- at vi ikke svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre stillingsprosent enn mannen
- dyrker husmorrollen ved å bruke for mye tid på kjøkkenet
- ikke fremstår som femtitallshusmødre ved å fokusere for mye på å ha et pent hjem.

Jeg mener ikke at man svikter kvinnesaken ved å jobbe mindre enn mannen. Jeg mener at man svekker sin egen posisjon.
Forøvrig tenker jeg at alle kravene du lister opp er god grunn til ettertanke. Hvordan kan man hevde at likestillingen er gått for langt når kivnner fortsatt har slike forventninger å leve opp til?

pøbelsara skrev:

Forøvrig tenker jeg at alle kravene du lister opp er god grunn til ettertanke. Hvordan kan man hevde at likestillingen er gått for langt når kivnner fortsatt har slike forventninger å leve opp til?

Det er jo vi kvinner som legger opp til det, ved at vi mener mye om hvordan andre kvinner skal leve livet sitt og ved at vi bryr oss om hva andre mener.

rine skrev:

Herlighet, er dere på muffinskjøret igjen? Jeg synes Polyanna og Esme sier mye bra, og selv om jeg nok (tror jeg) er mer åpen for hjemmetilværelsen enn det f.eks Esme er, har hun unektelig et poeng når det gjelder grunnen til at man er hjemme. Jeg blir også ganske provosert når jeg treffer på damer som sier at de har sluttet å jobbe for å følge opp ungene, og så er ungene 4 og 8 og på skole/barnehage hele dagen, og jeg synes også det skinner tydelig gjennom uttalelsene deres at det er de som har gjort det riktige verdivalget.
Jeg må innrømme at dersom vi vant i lotto, eller en av oss plutselig fikk en kraftig lønnsøkning, kunne jeg godt ha tenkt med å roe ned med 60-80 prosent stilling i et års tid. Like mye for egen del som for ungenes del, det må jeg innrømme. Noe happymuffins ville det neppe blitt, ei heller chubby chick, mest sannsynlig bare flere innlegg på FP og mange flere bøker. Ja, og forhåpentligvis skittentøyskurv uten haug på. :enkel:
Ja, og så ville jeg delt raust med mannen om han også fikk lyst til å trappe ned litt.

Men du kunne jo muligens blitt en happy chubby chick hvis du roet ned til 60-80 % et års tid og konsentrerte deg helt og holdent om happy muffinsmaking.

Nooria skrev:

Det er jo vi kvinner som legger opp til det, ved at vi mener mye om hvordan andre kvinner skal leve livet sitt og ved at vi bryr oss om hva andre mener.

Åh. Jeg liker ikke generaliseringer og skjønner dessuten ikke helt hva du mener. Kan du forklare?

pøbelsara skrev:

Åh. Jeg liker ikke generaliseringer og skjønner dessuten ikke helt hva du mener. Jan du forklare?

Jeg er helt enig. Jeg vil også ha meg frabedt fra å ha disse kravene som hele tiden nevnes kvinner i økende grad stiller seg selv. I motsetning til min mors generasjon så er jeg IKKE bundet av disse idealene eller "kravene" eller hva de nå en er.

Hva med å gjøre det man har lyst til? Er det argument for noe? Jeg kunne hatt lyst til å jobbe mindre. Jeg ville gjerne vært hjemme uten barn. Jeg kunne hatt lyst til å hatt det litt ryddig, og faktisk vasket litt mer. Nå er vi alltid bakpå. Jeg kunne hatt lyst til å hente barna i bhg skole tidligere noen dager, og fått mer ut av ettermiddagen. Jeg kunne hatt lyst til å sove litt mer. Hatt energi. Pr. i dag er det jobb, hente barn, lage middag fort og gæli, lekser, snakke litt barn barn, kveldsmat, dusjing, få dem i seng og tom for energi. Telle ned til helg. Telle ned til ferier. Telle ned til sommer igjen. Stuck i livet. Når var livet bedre? Tja - det var annerledes da jeg hadde permisjon. Da var ting mindre kaotisk. Men å få et barn til for å få være hjemme hadde jo ikke løst så mye pr. i dag. Så da gjør man jo det man må. Pengene trenger vi jo også. Men inni meg merker jeg, at om jeg hadde hatt råd og mulighet, så hadde det fristet å ha fri, å ha tid og å komme seg litt ovenpå. Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Dronningen skrev:

Hva med å gjøre det man har lyst til? Er det argument for noe? Jeg kunne hatt lyst til å jobbe mindre. Jeg ville gjerne vært hjemme uten barn. Jeg kunne hatt lyst til å hatt det litt ryddig, og faktisk vasket litt mer. Nå er vi alltid bakpå. Jeg kunne hatt lyst til å hente barna i bhg skole tidligere noen dager, og fått mer ut av ettermiddagen. Jeg kunne hatt lyst til å sove litt mer. Hatt energi. Pr. i dag er det jobb, hente barn, lage middag fort og gæli, lekser, snakke litt barn barn, kveldsmat, dusjing, få dem i seng og tom for energi. Telle ned til helg. Telle ned til ferier. Telle ned til sommer igjen. Stuck i livet. Når var livet bedre? Tja - det var annerledes da jeg hadde permisjon. Da var ting mindre kaotisk. Men å få et barn til for å få være hjemme hadde jo ikke løst så mye pr. i dag. Så da gjør man jo det man må. Pengene trenger vi jo også. Men inni meg merker jeg, at om jeg hadde hatt råd og mulighet, så hadde det fristet å ha fri, å ha tid og å komme seg litt ovenpå. Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Men er dette typisk fordi du er kvinne? Føler ikke mannen din det samme? Eller er det genetisk betinget for kvinner å være så opptatt av rent og pent hjem?

Du snakker jo om tidsklemme gjør du ikke? Det at det ikke er nok timer i døgnet?

Jeg synes også hverdagen er travel men jeg jobber med å se det fine opp i det hele. Alle disse hverdagslige tingene du beskriver synes jeg er hyggelige, stort sett.

Nooria skrev:

I dag har vi på den ene siden forventninger om

- hjemmelaget økologisk mat
- hjemmesydde klær
- et flott hjem
- at ungene er med på minst tre fritidsaktiviteter hver som vi engasjerer oss i
- at vi gjør karriere og hele tiden leverer til frister på jobben
- at vi ammer barna til de er 1-2 år

Hvem er det som har disse forventningene? For jeg har faktisk aldri noensinne møtt et menneske som sier at jeg skal oppfylle alle disse kravene.

Kan de ligge hos endel kvinner selv? Og kanskje greia er heller det at man lar være å sutre over respekt og jeg må få lov å finne min indre nakne amatørinteriørarkitekt, så bør faktisk kvinner ta etter menn litt og gi litt faen i fullstendig urealistiske mål?

Jeg mener faktisk at om man slites mellom forventninger om ditt og datt så får man stikke fingeren i jorda og bestemme seg selv, som et individ, hva som er viktig og slutte og bry seg hva andre synes.

Hjemmesydde klær??! 😱

Jeg kjenner meg ikke igjen i NOEN av punktene Nooria bortsett fra det med jobben, kanskje. Men du har sikkert satt det på spissen? Ikke kjenner jeg noen som er i nærheten av å ønske å etterleve noe slikt.

Dronningen skrev:

Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Nei vet du hva. Jeg er fullstendig klar over at det kan smelle hos en og enhver, men man må prøve å leve livet sitt litt fornuftig også. Og å slite seg ut på ting som strengt tatt ikke er nødvendig er ikke fornuftig på noe vis. Vi har et samfunn hvor man kan kjøpe ferdig mat, man kan kjøpe ferdige klær og de aller fleste har råd til det også. Vi har også et ansvar for å leve ansvarlige liv, ta vare på oss selv sånn at man funker.

Pluss at vi skal være rollemodeller for barna våre, vise at man er fornuftig i administreringen av kreftene sine.

Dronningen skrev:

Hva med å gjøre det man har lyst til? Er det argument for noe? Jeg kunne hatt lyst til å jobbe mindre. Jeg ville gjerne vært hjemme uten barn. Jeg kunne hatt lyst til å hatt det litt ryddig, og faktisk vasket litt mer. Nå er vi alltid bakpå. Jeg kunne hatt lyst til å hente barna i bhg skole tidligere noen dager, og fått mer ut av ettermiddagen. Jeg kunne hatt lyst til å sove litt mer. Hatt energi. Pr. i dag er det jobb, hente barn, lage middag fort og gæli, lekser, snakke litt barn barn, kveldsmat, dusjing, få dem i seng og tom for energi. Telle ned til helg. Telle ned til ferier. Telle ned til sommer igjen. Stuck i livet. Når var livet bedre? Tja - det var annerledes da jeg hadde permisjon. Da var ting mindre kaotisk. Men å få et barn til for å få være hjemme hadde jo ikke løst så mye pr. i dag. Så da gjør man jo det man må. Pengene trenger vi jo også. Men inni meg merker jeg, at om jeg hadde hatt råd og mulighet, så hadde det fristet å ha fri, å ha tid og å komme seg litt ovenpå. Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Jeg tror mange familier har det slik. Jeg forstår bare ikke hvorfor 95 % av dem som velger å gjøre noe med det velger at kvinnen skal trappe ned på jobb. For det er ikke bare kvinnens problem at en familie har det slik.

emm skrev:

Men er det en trend at folk går hjemme altså? Jeg trodde vi aldri hadde hatt så høy arbeidsdeltagelse i Norge som nå? Kjenner jeg trenger tall på at det er en trend nå at damer velger å gå hjemme mer enn før, alternativt deltid mer enn før. At mange går hjemme der snittinntekten er høy er vel ikke en nyhet, her jeg bor er det ingen som går hjemme. Så fikk jeg satt oss på kartet også. Vi har heller ingen i vennekretsen som er hjemme fulltid heller.

Det er jo ikke slik at alarmerende mange er hjemme og pøntemuffinsblogger, men at disse bloggene finnes og at de har en påvirkning kan det da ikke være noen tvil om? Jeg leser selv mange slike blogger for hobby- og interiørtips og vet at de mest populære kan ha opp til 80 000 treff i måneden. Det er penger å hente både i annonser og i form av interiørgaver fra butikker og fabrikker. En tekopp vist i den rette bloggen kan gi stort mersalg for distributøren.

I veldig mange av disse bloggene kommer det frem at bloggeren er hjemmeværende, og det er veldig mye fokus på hvor koselig det er for barna å få hjemmebakte pizzasnurrer og kakao etter skolen og sånne familiekoseting. Flere skriver at de har jobbet, men sluttet for å ta seg av familien, selge hobbyprodukter og blogge og være kreative på fulltid. Disse damene får stadig artikkelplass i ukeblader, aviser, nettaviser, interiørmagasiner og andre typer medier.

Jeg blir ikke overrasket om vi ser at flere velger den type livsstil i årene som kommer. En motreaksjon er jo nettopp å gjøre stikk motsatt av det som er vanlig, og nå er det vanlig at alle de voksne i husstanden jobber. Jeg syns det er en helt naturlig utvikling om det nå blir et økende antall hjemmeværende. Ikke en utvikling jeg ønsker meg eller som samfunnet er tjent med sånn jeg ser det, men likefullt en forståelig utvikling.

pøbelsara skrev:

Åh. Jeg liker ikke generaliseringer og skjønner dessuten ikke helt hva du mener. Kan du forklare?

Listen var det jeg husket fra et blogginnlegg jeg leste for et par uker siden. Det var noen som lenket til dette blogginnlegget i en lignende tråd her inne, men jeg finner det ikke nå. Jeg er overbevist om at mange andre skjønner hva jeg mener selv om ikke du gjør det.

Esme skrev:

1) Hvem er det som har disse forventningene? For jeg har faktisk aldri noensinne møtt et menneske som sier at jeg skal oppfylle alle disse kravene.

2) Kan de ligge hos endel kvinner selv? Og kanskje greia er heller det at man lar være å sutre over respekt og jeg må få lov å finne min indre nakne amatørinteriørarkitekt, så bør faktisk 3) kvinner ta etter menn litt og gi litt faen i fullstendig urealistiske mål?

4) Jeg mener faktisk at om man slites mellom forventninger om ditt og datt så får man stikke fingeren i jorda og bestemme seg selv, som et individ, hva som er viktig og slutte og bry seg hva andre synes.

1) Dette er krysspressforventninger jeg observerer i samfunnet (men satt på spissen), og som ble godt påpekt i et blogginnlegg som nevnt over.

2) Ja disse forventningene ligger nok hos endel kvinner selv, godt hjulpet av trender og verdier som råder i samfunnet, verdier som tilsammen er umulig å gjennomføre (karriere, økologisk mat, masse aktiviteter for barna og oppfølging av dem).

3) Jeg merker at min mann og jeg har litt ulikt fokus mht hva man skal gi blaffen i og ikke. Det er mange ting han ikke synes det er viktig å bruke tid på, som er grunnleggende for meg å ordne opp i for at jeg skal ha det bra og at familien skal fungere. Jeg vil f.eks aldri trives med livet mitt om jeg bor i et konstant rotete hjem. Jeg er ikke villig til å konstant mistrives hjemme.

4) Kanskje mange av disse rosabloggerene har stukket fingeren i jorda og erkjent med seg selv at dette er det livet de ønsker, og det er jo åpenbart et valg som provoserer deg (henviser til tidligere innlegg fra deg i tråden).

Bille skrev:

Hjemmesydde klær??! 😱

Jeg kjenner meg ikke igjen i NOEN av punktene Nooria bortsett fra det med jobben, kanskje. Men du har sikkert satt det på spissen? Ikke kjenner jeg noen som er i nærheten av å ønske å etterleve noe slikt.

Jeg har absolutt satt det på spissen ja. Når det gjelder hjemmesydde klær, tok jeg med det fordi det er en trend å sy klær for tiden. Mange bloggere gjør det, også noen her inne. Den skiller seg litt fra de andre tingene på listen. Selv om ikke du kjenner deg igjen i punktene er jeg som sagt overbevist om at mange andre gjør det.

Esme skrev:

Nei vet du hva. Jeg er fullstendig klar over at det kan smelle hos en og enhver, men man må prøve å leve livet sitt litt fornuftig også. Og å slite seg ut på ting som strengt tatt ikke er nødvendig er ikke fornuftig på noe vis. Vi har et samfunn hvor man kan kjøpe ferdig mat, man kan kjøpe ferdige klær og de aller fleste har råd til det også. Vi har også et ansvar for å leve ansvarlige liv, ta vare på oss selv sånn at man funker.

Pluss at vi skal være rollemodeller for barna våre, vise at man er fornuftig i administreringen av kreftene sine.

Jeg opplever at du har definert hva som ikke er nødvendig og fornuftig og at du ikke aksepterer at noen har tatt valg som går utenfor din definisjon av nødvendig og fornuftig. Selv synes jeg f.eks ikke det er ok å gi barna mine ferdigmat (du må gjøre det du synes er riktig for dine, men jeg tror ikke at ferdigmat er bra nok for mine barn).

Nooria skrev:

4) Kanskje mange av disse rosabloggerene har stukket fingeren i jorda og erkjent med seg selv at dette er det livet de ønsker, og det er jo åpenbart et valg som provoserer deg (henviser til tidligere innlegg fra deg i tråden).

Nei, du misforstår. Jeg har absolutt null problemer med at folk slutter jobben sin for å drive med hobbyen sin, det som jeg synes er patetisk er at man later som at man faktisk ikke gjør det for seg selv, nei man gjør det fordi man er en bedre person, en person som bryr seg om barna sine.

Om de hadde hatt guts nok til å si at de ikke gidder å jobbe fordi de synes det er artigere å dille rundt, så hadde det nå vært ærlig i hvertfall.

Esme skrev:

Nei, du misforstår. Jeg har absolutt null problemer med at folk slutter jobben sin for å drive med hobbyen sin, det som jeg synes er patetisk er at man later som at man faktisk ikke gjør det for seg selv, nei man gjør det fordi man er en bedre person, en person som bryr seg om barna sine.

Om de hadde hatt guts nok til å si at de ikke gidder å jobbe fordi de synes det er artigere å dille rundt, så hadde det nå vært ærlig i hvertfall.

Jeg tror ikke de opplever at det er det de gjør... og så tror jeg du må regne med at flere enn meg oppfatter at du er kritisk (eller rett og slett fordømmende) til slike livsvalg med det perspektivet du har.