Cupcakes, feminismens død?

Lykken skrev:

Fortvil ikke, her er er Lykken!

Jeg lurer på om noen har funnet lykken?

Jeg har vært hjemme med tre småbarn jeg, i de hine hårde dage på begynnelsen av nittitallet da permisjonen var kort og man ikke var sikker på å få barnehageplass til seksåringer engang. Jeg gikk på skole og jobbet om kveldene, men på dagtid var jeg hjemme med mine egne unger, og det var en veldig verdifull tid som jeg aldri kommer til å angre på. Det er klart at det oppleves annerledes nå, som permisjonen er lang og fleksibel og de fleste får barnehageplass allerede når barna er ett år. Det var ikke alle som hadde familie eller andre trygge dagmammaer å ty til. Det åpne dagmammamarkedet inneholdt mye suspekt, og var IKKE det jeg ville overlate ungene mine til.

Jeg er en dame med estetisk sans, som liker å bake og ha det hyggelig i huset og at barna har klær på seg som jeg syns er fine. Men når jeg ser på bildene fra den gangen så ser jeg at når vi bakte, var på karneval og andre aktiviteter så var det langfra like plettfritt og fargekoordinert som i dagens muffinsblogger. Men det var fint og et levende liv der barna tok del i alt. Og jeg trivdes med det og følte meg ikke som en løve i bur. Jeg kunne helt sikkert hatt det mer strøkent om barna hadde vært i barnehage hele dagen mens jeg var hjemme. Men på den annen side sparte jeg jo mye tid på å ikke blogge eller henge på nettet.

Katta skrev:

Jeg lurer på om noen har funnet lykken?

Nei...
Lykken dukket opp....

uten min hjelp....

Lykken er ...

... å være nedlatende om de som velger noe annet enn jeg, Fasiten, ville gjort

Det jeg ikke skjønner, er hvorfor noen mener at jeg (og andre) er nedlatende når jeg skriver i denne tråden. Jeg er kritisk til trenden, som jeg har sagt flere ganger tidligere. Jeg har også sagt hvorfor jeg er kritisk. Og det jeg er kritisk til, er at det fremholdes som at man er en Bedre Mor(TM) når man velger å være hjemme å gjøre det Koselig og Ha Tid enn å ikke gjøre det. Noe som også fremgår av den artikkelen det linkes til.

Og forresten så er jeg ørlitegrann nedlatende...
...til folk som bruker mye prikkepauser....
når de skriver....
...det innrømmer jeg gjerne.

noen skrev:

Nei...
Lykken dukket opp....

uten min hjelp....

... Hysterisk morsom..
.. avatar, noen..

Jeg har null problem med å si at jeg virkelig ser ned på dyrlegeTrude etter utspillene hennes, for eksempel. Er man idiot så får man tåle at det finnes folk som vil betrakte en som en sådan.

Selv jeg må da tåle å betraktes som en idiot her og der.


Noen ganger til og med velbegrunnet.

Jeg har en egen kategori for lykken er, men ... bruker jeg ikke.

Christa skrev:

Men dere som blogger, er det vanlig med .....? Jag måtte jo sjekke ut dentinista og så måtte jeg helt plutslig sjekke noen av de bloggene hun følger med på og de jeg var innom hadde veldig mange....

Når man er litt usikker, bruker man ... og lar det henge litt i løse lufta. Egentlig betyr det vel tankestrøm eller oppstykket tale.

smilefjes skrev:

Jeg har null problem med å si at jeg virkelig ser ned på dyrlegeTrude etter utspillene hennes, for eksempel. Er man idiot så får man tåle at det finnes folk som vil betrakte en som en sådan.

Selv jeg må da tåle å betraktes som en idiot her og der.


Noen ganger til og med velbegrunnet.

Jeg synes jo at det er litt trist at denne tannlegedamen, som jeg tror er utdannet tannlege (og ikke bare gift med en) og Trude Mostue som er utdannet dyrlege at det er utdannelser som ligger brakk. (nå er det mulig Trude Mostu jobber litt?) Det er ikke det at jeg mener det skal være yrkespåbud, men det er nå trist at samfunnet koster på disse dyre utdannelsene, og så går de hjemme og baker muffins.

En tannlege som baker muffins.

Ramses skrev:

En tannlege som baker muffins.

Jeg var nylig på et heller ufrivillig besøk hos en av arten tannlege, da jeg knakk deler av ei jeksel på en mandel i en sjokolade, som lå på pauserommet på jobben. (Tenk, sjefen nekta å godta at det var en arbeidsulykke og dermed dekke regninga. )

Nuvel - både tannlegedama og tannlegeassistentdama sverget på at de aldri hadde godis på pauserommet. Det var så jeg så nesa deres vokse bak munnbindene.

Bille skrev:

Det er mye lykke ja. Og det er jo fint for dem det. Jeg er lykkelig jeg også, men jeg har altså ikke behov for å skrive om det til stadighet. Jeg klarer liksom ikke å tro på alt disse bloggerne skriver om. At alt er så fryktelig perfekt hele tiden. Ingen har det sånn hele tiden, tror jeg.

SiljeSol, se prikk.

Jeg tror at de fleste som blogger ikke har til hensikt å vise hele sitt liv på godt og vondt. At noen velger å vise en glanset utgave av livet sitt inspirerer mange. På mange måter selger de en drøm, og deltar selv i drømmen. Det betyr ikke at livet deres alltid er slik.

Her er litt rosablogging fra sekstitallet: http://www.welcometothedrapers.blogspot.com/

ullmor skrev:

At noen velger å vise en glanset utgave av livet sitt inspirerer mange.

Bare se hvordan jeg inspirerer i Redd Barna-julekalendertråden. :glanset:

Blåklokke skrev:

Mange av dere beskylder hjemmeværende mødre (i motsetning til dere utearbeidene), for å ha all verdens tid til selvrealisering og dekorering. Jeg inviterer dere alle til å tilbringe en uke hos med slik at dere ser hvordan virkeligheten hjemme egentlig kan være... ... Synes faktisk at dere heller kan gi de/oss litt anerkjennelse for å ha mot til å gå imot strømmen og ta sine egen valg utifra sine verdier.

Ang tap av pensjonspoeng så er det ikke snakk om å være hjemmeværende for all evighet og jeg har vært yrkesaktiv en god del år i løpet av mitt voksne liv...

Regner med jeg får mye pepper for dette men jeg ble nødt til å vise at det kan være andre sider ved denne saken også.

Candy Darling skrev:

Du må jo få velge akkurat som du vil, Blåklokke, og jeg ser da ikke ned på noen for valgene de tar. :liberalist: Men det gir ikke dine meningsfeller rett til å si, med betonet tyngde: - Ja, for det handler om å velge å prioritere familien, altså, vi velger å kose oss sammen, ikke bare jage etter matrielle verdier.

Tenk så kult det hadde vært om vi jenter kunne heie på hverandre i stedet for å være så snar til å kritisere hverandre for hverandres prioritering. Da kunne vi senket skuldrene og konsentrert oss om det som er viktig.

Jeg er med i en gjeng hvor denne type tema diskuteres heftig. To har vært hjemmeværende noe år, mens en har det som mission i livet å få alle kvinner ut i jobb. Alle har høy utdanning, en av de som er hjemme har to mastergrader. Jeg er overbevist om at hun når langt når hun først kommer seg ut i arbeidslivet igjen. Den andre av de to som har vært hjemmeværende har nå startet eget firma. Hun er designer og produktene hennes selger kjempebra. Fortsatt får hun pepper for at hun ikke er ute i en åttetilfirejobb. Det er så snevert!

Jeg er så lei av at vi kvinner stiller så mange krav til hverandre som stiller oss i en krysspressituasjon. La oss heller heie hverandre frem!

Når det gjelder bloggere, så er det mange som fremstår som husmorbloggere men som har en karriere ved siden av.

F.eks
www.dengodefeen.blogspot.com er f.eks geolog og jobber i oljebransen.
http://sukkertoyforoyet.blogspot.com/ er lærer (i likhet med mange andre bloggere)
http://emmelines.blogspot.com/ er verneombud (kanskje ikke et godt eksempel siden det fremgår tydelig av bloggen at hun har en slik jobb).
http://trinesmatblogg.no/ er jurist i et direktorat.

Kan vi ikke bare anerkjenne at en kvinnelig geolog trenger utløp for glade farger, kreativitet og feminin stil eller at en som som daglig forholder seg til regelverk vil ha utløp for sin behov for å lage mat? Det er ikke mindreverdige sysler. Det er sysler mange, spesielt mange kvinner har stort behov for å ha i sitt liv.

Nooria skrev:

Tenk så kult det hadde vært om vi jenter kunne heie på hverandre i stedet for å være så snar til å kritisere hverandre for hverandres prioritering.

Takk, jeg trenger slike påminnelser innimellom.

Jeg har lyst til å løfte frem et perspektiv til. Mange av dem jeg kjenner som jobber deltid bruker av ekstra tid og overskudd på fritidsaktiviteter og tilbud for barn og unge.

Jeg vet med rimelig stor sikkerhet at det arbeidet jeg selv driver i det lange løp kommer til å spare staten for en del penger ved at vi har fått fanget opp enkeltpersoner som behøvde et nettverk for å ikke miste taket på livet midt i den viktige identitetsdannende fasen. Vi får være voksne forbilder for mange som ikke har slike i livet sitt, eller som ved å få et tilbud selv lærer å strekke ut en hånd for andre. Noen har skaffet seg livsviktige vennskap, noen har fått hjelp til å komme seg bort fra destruktive miljøer.

Jeg har selvsagt ikke valgt å jobbe deltid utelukkende for å være uselvisk mot alle andres barn, men jeg hadde heller ikke hatt kapasitet til å kjøre et slikt program i full jobb. Noe av grunnen er at jeg ønsker å være med på å skape et godt miljø for egne barn å vokse opp i, og da tror jeg på å tenke langsiktig. Men jeg ønsker å løfte frem at det finnes mange måter å tjene staten på i tillegg til å være hundre prosents skatteyter. I vårt miljø kjenner jeg ingen som jobber deltid for å drive dank og kose seg dagen lang, alle sammen bidrar til fellesskapet i stor grad.

Rug skrev:

Men jeg ønsker å løfte frem at det finnes mange måter å tjene staten på i tillegg til å være hundre prosents skatteyter. I vårt miljø kjenner jeg ingen som jobber deltid for å drive dank og kose seg dagen lang, alle sammen bidrar til fellesskapet i stor grad.

Dette er en av mine kjepphester også, at samfunnsøkonomisk nytte av ulike typer aktivitet ikke bare bør måles i kroner. I nasjonalregnskapet blir produksjonen i offentlig sektor regnet ut på grunnlag av lønn, dvs at en hjelpepleier bidrar til BNP tilsvarende det han eller hun tjener på jobben sin. Hvis samme hjelpepleier går ned i halv stilling for å ta seg av sine syke foreldre blir ikke dette registrert på noen måte i BNP. Det samme gjelder alle andre former for ubetalt pleie- og omsorgsarbeid, og all produksjon av varer og tjenester som foregår utenfor det økonomiske markedet. Det er mange gode grunner til at det er sånn, ikke minst vil det være mye av dette som det er vanskelig å måle i kroner og øre, men når vi skal diskutere hva som er samfunnsøkonomisk fornuftig for samfunnet mener jeg at vi ikke må se oss blinde på lønn og økonomisk inntjening av ulike aktiviteter.

Jeg er som vanlig litt Zelig, og er enig med alle dere som skriver foran her. Jeg synes forresten det er synd at Blåklokke opplever at hun og andre hjemmeværende mødre blir beskyldt for å ha så mye tid til selvrealisering. Det er i hvert fall ikke mitt poeng med å skrive i denne tråden.

Det jeg reagerer på, er at det skrives og menes og hevdes at kjøkkenbenken er det stedet det er kulest for kvinner å være akkurat nå; at det er en trend og at det gis mye rom i mediene for folk som hevder akkurat dette. Argumentet som brukes er at disse kvinnene har tatt tilbake tiden og skapt en roligere tilværelse for barna - og ofte blir dette ispedd argumenter om at "likestillingen har gått for langt" og "det har gått utover barna". Implisitt leser jeg her, som den ihuga konspirasjonsteoretiker jeg er, at kvinnene holdes ansvarlig for at det ikke lenger er noen som er hjemme og passer barna og baker og lager kos og hygge i hjemmet.
Jeg reagerer på at det nesten alltid er kvinnene og bare kvinnene som holdes ansvarlig for og tar ansvaret for roligere dager i familien ved å gå ned i stilling/slutte å jobbe. Jeg forstår at folk/noen/kvinner synes det er hektisk med full jobb og familie, men å velge å ikke jobbe/jobbe redusert, har mange konsekvenser på mange plan. Og jeg vet at det er mange bloggere som jobber - denne tråden handler faktisk ikke om blogging som sådan - den handler om de som forfekter husmorlivets gleder i bloggen sin som det eneste saliggjørende. For meg er det en stor forskjell på dette. Jeg kjenner masse folk som blogger og leser blogger med stor glede - det er mange flinke folk der ute.

Og selvsagt er jeg klar over at det genereres en masse verdier i samfunnet som ikke kan måles i kroner. Jeg mener at det ikke er svart eller hvitt. Det er ikke slik at alle som jobber redusert, bidrar med en masse dugnadsinnsats, mens alle som jobber fullt, ikke tar del i slikt. Det viser seg for eksempel at yrkesaktive voksne kvinner og menn bidrar med like mye omsorg til eldre familiemedlemmer som ikke-yrkesaktive voksne. Jeg tror ikke det er slik at enten så jobber man fullt, eller så bidrar man med annen samfunnsnyttig innsats.

Jeg er bekymret for at kvinner kutter ned på yrkesaktiviteten for å ta seg av andre aspekter i livet, fordi de taper på det.

En ting er det økonomiske, en annen ting er hvordan dette påvirker arbeidsgiveres holdning til kvinnelige arbeidstakere og ikke minst; hva barna våre vokser opp med av rolleforventninger. Hvis vi får en trend tilbake til kjøkkenbenken, er jeg redd for at det er noen kamper som må tas på nytt. Og det er jo litt dumt.