Cupcakes, feminismens død?

safran skrev:

Har du aldri smakt muffins med smørkrem?

Nei.

Jeg har smakt vanlige muffins, liksom, de som vi har bakt i Norge i alle år. Men aldri med smørkrem. Og ikke er jeg spesielt glad i muffins heller. I den grad jeg i det hele tatt spiser noe i en muffinsform, kan jeg strekke meg til seige brownies bakt i muffinsformer.

Jeg har dog laget muffins av gulrotkake med ostekrem på toppen. Ostekremen til f.eks. Rooms gulrotkake er fantastisk. Smørkrem er bare ekkelt. Det har jeg smakt på andre kaker.

Men nei, jeg vil ikke si at jeg har spist en cupcake, ihvertfall ikke ut fra de definisjonene jeg har skjønt at brukes.

Filifjonka skrev:

Jeg har ikke heller smakt muffins med smørkrem, det frister lite. Men jeg antar det fins mer avanserte cupcakes som er gode. Det kan jo være som en minikake av mange forskjellige typer.

Det er sant. Og det kan være det er godt også. Men jeg har altså aldri smakt. Det frister veldig lite. De minigreiene de selger på f.eks. Deli de Luca ser lekre ut, men jeg bare vet at jeg ikke vil like dem, for det er som sånne kaker mannen min alltid skal kjøpe; de ser fancy ut men smaker ingenting/ ekkelt.

Jeg har heller aldri smakt en såkalt køppkeik.

Jeg har heller aldri smakt muffins med topping, jeg er ikke spesielt glad i muffins. Mellomste lager browniesmuffins, og de liker jeg.
Ellers, så anbefaler jeg alle å lese baketråden til Salt her på FP. Vakrere muffins (og kaker) har jeg aldri sett.

Jeg bare skjønner at jeg må ha rosa slikkepott og matchende KA før jeg kan bli skikkelig hæppimøffin.

Jeg har et moralsk dilemma. Jeg vil gjerne gi den fordømrade møffinsboken til den intense møffindama til en venninne - det hadde vært skikkelig morsomt. Men jeg vil jo ikke at møffinsdama skal få pengene mine. Kan det kalles sivil ulydighet og ekstremfeminisme hvis jeg rett og slett stjeler en?

Candy Darling skrev:

Kan det kalles sivil ulydighet og ekstremfeminisme hvis jeg rett og slett stjeler en?

Du bør stjele den. :vil&gal: Og evt kjøpe matchende forkle og slikkepott, en slikkepott er vel OK å bruke penger på?

safran skrev:

Poenget mitt var at cupcakes ikke trenger å være så annerledes enn vanlig muffins med en eller annen fancy krem, og at det da ikke trenger så smake så veldig annerledes enn vanlige muffins.
Jeg ville dermed ikke tenke at cupcakesmaking bør stå på listen over ting man må gjøre før man dør.

Hva er egentlig forskjellen på cupcakes og muffins? 😮

mocci skrev:

Hva er egentlig forskjellen på cupcakes og muffins? 😮

Navnet. Og det er mye mer fancy-smancy å kalle muffinesene for cupcakes, som de gjør over there.

Cupcakes skal lages med smør og sukker rørt hvitt, mens muffins lages med smeltet smør det har jeg lest på dette forumet, så da er det sånn det er.

Sure Eplet skrev:

Cupcakes skal lages med smør og sukker rørt hvitt, mens muffins lages med smeltet smør det har jeg lest på dette forumet, så da er det sånn det er.

Jøye. Da har jeg faktisk laget cupcakes siden åttitallet.

Skapcupcakesdama Safran.

Forøvrig bruker jeg like ofte ostekrem og sjokoladeostekrem som smørkrem på cupcakes. Og den sjokoladeostekremen trenger man ikke sprøyte på en gang. Man kan spise den ut av bakebolla med skje. Nam.

Jeg leste nettopp en greie i BT om noen tenåringer som hadde kunstige cupcakes på rommet sitt. Jeg synes jo at cupcakes er godt å spise, så kunstige...?

Sure Eplet skrev:

Cupcakes skal lages med smør og sukker rørt hvitt, mens muffins lages med smeltet smør det har jeg lest på dette forumet, så da er det sånn det er.

I cupcakes røres smør og sukker hvitt, i tradisjonelle bursdagsmuffins skal egg og sukker piskes til eggedosis.

Som hjemmeværende mamma over flere år finner jeg ikke uventet mye provoserende i denne diskusjonen. Jeg synes mange av dere er fryktelig trangsynte og svært preget av lite kunnskap om andre enn deres egen måte å leve på.

Jeg er overhodet ingen bloggende cupcake husmor med unger i barnehagen/sfo. Våre to yngste er hjemme på heltid og skolebarna kommer rett hjem etter skolen kl 13.15.

Mange av dere beskylder hjemmeværende mødre (i motsetning til dere utearbeidene), for å ha all verdens tid til selvrealisering og dekorering. Jeg inviterer dere alle til å tilbringe en uke hos med slik at dere ser hvordan virkeligheten hjemme egentlig kan være... Forstår at dere henviser til mange som er hjemme og samtidig har barna i barnehagen og på sfo og da er jeg til dels enig i at det kan fremstå som unyttig. Men igjen, vi er ulike og vi er så heldige at vi lever i et fredelig land hvor vi kan ta våre egne valg ut ifra egne behov og synspunkter. Dersom noen ønsker å bruke tiden sin slik så må de faktisk få gjøre det uten å bli sett ned på. Synes faktisk at dere heller kan gi de/oss litt anerkjennelse for å ha mot til å gå imot strømmen og ta sine egen valg utifra sine verdier.

Ang tap av pensjonspoeng så er det ikke snakk om å være hjemmeværende for all evighet og jeg har vært yrkesaktiv en god del år i løpet av mitt voksne liv.

Dere må heller ikke glemme at vi er ulike mennesker med ulike syn og verdier. Jeg for min del synes ingenting kan måle seg med den verdien det er for meg og mine å få oppleve hele barndommen til ungene våre. Det å få være den som kan svare på spørsmål og den som kan trøste, hele dagen! Jeg føler meg så priviligert som har mulighet til dette. VI hadde hatt mye mer penger i kassen om jeg alltid jobbet men akkurat nå har vi valgt å prioritere annerledes.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke bidrar til samfunnet som dere sier, for det har jeg gjort og skal gjøre. I tillegg har jeg laget seks potensielle samfunsbidragere.

Regner med jeg får mye pepper for dette men jeg ble nødt til å vise at det kan være andre sider ved denne saken også.

Du må jo få velge akkurat som du vil, Blåklokke, og jeg ser da ikke ned på noen for valgene de tar. :liberalist: Men det gir ikke dine meningsfeller rett til å si, med betonet tyngde: - Ja, for det handler om å velge å prioritere familien, altså, vi velger å kose oss sammen, ikke bare jage etter matrielle verdier.

Altså er det respekten andre veien, for våre valg, vi som ønsker å definere oss selv som noe annet enn mødre og oppriktig mener at barna våre har det bedre i barnehage enn hjemme med en løve i bur. Og selvsagt også med en porsjon takt overfor de som overhodet ikke har noe valg; det er ikke gitt at man faktisk KAN velge å være hjemme.

Jeg sier ikke at du uttrykker disse meningene, men det er altså den tonen som provoserer mange av oss i disse bloggene. Sammen med dårlig ortografi og utstrakt bruk av rosa slikkepotter og krampe i enter-tasten, for min egen del.

Hvis folk trives hjemme og har råd til det, gjerne for meg. (Men jeg er ikke med på at man bedriver samfunnsnyttig arbeid per se, siden jeg mener at barna har det like godt i barnehage. Dette er det så klart lov å være uenig i.)

Fint innlegg, Blåklokka! Jeg skjønner som sagt ikke hvorfor noen gidder å la seg provosere av blogger som forfekter en annen livsstil enn den man selv har valgt. Jeg skjønner at det kan være provoserende å møte en sånn holdning fra mennesker i egen omgangskrets, men noen ganger lurer jeg på om man leser mer inn i muffinslykken enn det er grunnlag for. Å ville fremstille seg selv og egne valg i en fordelaktig lys er jo tross alt ganske menneskelig.

for Candy og alt det Candy sa.

Jeg er også liberalist og for frie valg. Men jeg er også feminist, og dessuten er jeg konspirasjonsteoretiker - jeg tror nemlig at det fortsatt er mange hindre på veien mot likestilling, og at kvinner har andre standarder de må leve opp til enn menn for å være "gode nok".
Noe av det jeg har skrevet i denne tråden i forhold til cupcakesbakerne, er forøvrig direkte relatert til uttalelsene til den første møffin- og interiørbloggeren jeg kan huske å ha sett på TV, nemlig en tannlegge fra vestlandet. Jeg tolket hennes uttalelser som fordømmende kritikk av kvinner som valgte å jobbe fullt når de hadde barn, fordi hun mente at det var så uendelig mye bedre å ha tid til kos og å ta det med ro. Samtidig som hun viste frem et hjem der sjokoladen bare var til pynt, og barna matchet både interiør, mammaen sin og hverandre. For meg ble det en hyperoverfaltisk, bakstreversk greie.Og dessuten noe som er svært få forunt, all den tid hun hadde en mann som tjente bøtter og spann med penger.

Også er jeg enig med Candy - jeg kan heller ikke se samfunnsnytten av at en av foreldrene (som oftest mor) er hjemme. Også vi foreldre som jobber, oppdrar barna våre til å bli samfunnsnyttige skattebetalende bidragsytere til fellesskapet. det er overhodet ingen holdepunkter for at barn med hjemmeværende mødre blir mer harmoniske/bedre mennesker enn barn av ikke hjemmeværende mødre. OG jeg skriver mødre, fordi det er et forsvinnende lite antall barn som er vokst opp med hjemmeværende fedre.

Heilo skrev:

Fint innlegg, Blåklokka! Jeg skjønner som sagt ikke hvorfor noen gidder å la seg provosere av blogger som forfekter en annen livsstil enn den man selv har valgt. Jeg skjønner at det kan være provoserende å møte en sånn holdning fra mennesker i egen omgangskrets, men noen ganger lurer jeg på om man leser mer inn i muffinslykken enn det er grunnlag for. Å ville fremstille seg selv og egne valg i en fordelaktig lys er jo tross alt ganske menneskelig.

For the record: Jeg lar meg ikke provosere av enkeltmenneskene, men av at dette er blitt så himla trendy, at det skal være sexy å være husmor og at mer eller mindre offentlige personer sier at man ikke burde få barn hvis man ikke ville ta seg av dem selv. (Implisitt at KVINNEN i forholdet skal ta vare på dem selv.) For meg er disse bloggerne et symbol på en samfunnsutvikling jeg er kritisk til, det handler ikke om individene Trine og Ellen og Kathrine og hvadenåheterallesammen, som baker og koser seg.

Men interiørbloggere flest jobber jo. Og det jeg klarer ikke for min beste vilje å lese så mye annet enn kreative krumspring, litt bakst, estetisk sans og kanskje litt kjøpelyst i dem. Den stavangerdama du bakker om er det ikke mange som likner på. I alle fall ikke blant de 200 bloggene jeg følger med på. Å la den ene dama få være talsmann for alle blir som å sette den yrkeskvinnen med aupair, husjelp, arbeidstid til etter barnas leggetid etc som tallsmann for alle yrkesaktive kvinner.