Cupcakes, feminismens død?

Polyanna, det tror jeg også. Det er en trend og en følge av overflod. Når man kan klare seg med en lønn og leve bra på det, så velger man bort jobb nummer to og velger kos. Slappe av, stresse ned, spa, baking av cupcakes, trening, egen velvære er jo alt tegn på et overflodssamfunn.

Jepp, og jeg vet ikke om det er bra for oss. Som mennesker, mener jeg. (Feminismen er en annen sak). Det er kanskje protestanten i meg, men jeg mener at mennesker har et ganske dypt behov for å være nyttige.

Polyanna skrev:

Dette er et resultat av den sinnsyke overfloden vi opplever i Norge nå. Å rope "stopp verden, jeg vil av!", å dedikere mye av sin tid til fasadepynting, dekorering og glasur og å synes det er naturlig og riktig at livet skal bestå hovedsaklig av "kos", det kan man kun drive med når man ikke lenger har behov for å jobbe for å forsørge seg, ikke behov for å drive matauk, omfattende og arbeidskrevende husarbeid eller heltids barnepass (de fleste hæppimøffinene har jo barn i skole og i barnehage). Det er den skandinaviske versjonen av rikdommen i Dubai og andre oljeland. Der bruker de pengene på endeløse rekker med fine biler. Her bruker vi dem på dagdriveri.

Og det er jo i og for seg greit nok, om de ikke presenterte dette som et valg som er edlere og mer harmonisk enn valget til de av oss som velger å være i samfunnsmaskineriet, bidra til verdiskapningen og forsørge oss selv.

Fantastisk bra beskrevet og siden du nevner Dubai - anbefaler Simen Sætre's bok Petromania som tar for seg nettopp paralleller som har utviklet seg mellom Norge og andre små rike oljeland. Virkelig tankevekkende.

Veldig godt innlegg, Polyanna.

Jeg tror også det er et overflodsfenomen. Litt det samme som den, i og for seg motsatte trenden med "easy living", hvor man skulle bo enkelt i ei hytte i skogen. Det er jo bare de som har luksusen til å velge det, som syns det å leve enkelt er lukrativt.

Polyanna skrev:

Salt: Dette handler ikke om folk baker muffins eller andre bakverk. Med en annen timing så hadde det vært bollebakst som ble fremhevet, eller hjemmelaget pasta. At muffinsene er sukkersøtt pyntet gjør dem likevel til en snerten metafor for dagdrivertrenden (aka "vi velger å KOSE oss, vi!"-trenden).

Eller "vi velger et mer harmonisk liv".

Men hun som kom med den uttalelsen sa også ved en anledning at hvis hun måtte jobbet heltid, ville hun likevel ikke kuttet ut noe av det hun gjør hjemme, hun ville bare løpt hele dagen for å få gjort det.

Så på en eller annen måte har hun klart å stille opp noen helt utrolige krav til seg selv for hvordan omgivelsene hennes skal være, og pålagt seg selv et tilsvarende ansvar for å følge det opp. Hun er neppe alene. Hva er det som får oss til å gjøre det?

Salt skrev:

Nei, det er klart det er en trend! Jeg har "alltid" bakt, men at mange har begynt nå fordi det er en trend er det jo ikke til å komme utenom.

Som en som alltid har blitt sett på som gamlis som bakte, strikket og sydde fra tidlig ungdomstid e r det morsomt å nå bli sett på som trendy. Og uvant. Jeg som aldri var meanstrem har blitt det. Fiffig.

Polyanna skrev:

Dette er et resultat av den sinnsyke overfloden vi opplever i Norge nå. Å rope "stopp verden, jeg vil av!", å dedikere mye av sin tid til fasadepynting, dekorering og glasur og å synes det er naturlig og riktig at livet skal bestå hovedsaklig av "kos", det kan man kun drive med når man ikke lenger har behov for å jobbe for å forsørge seg, ikke behov for å drive matauk, omfattende og arbeidskrevende husarbeid eller heltids barnepass (de fleste hæppimøffinene har jo barn i skole og i barnehage). Det er den skandinaviske versjonen av rikdommen i Dubai og andre oljeland. Der bruker de pengene på endeløse rekker med fine biler. Her bruker vi dem på dagdriveri.

Og det er jo i og for seg greit nok, om de ikke presenterte dette som et valg som er edlere og mer harmonisk enn valget til de av oss som velger å være i samfunnsmaskineriet, bidra til verdiskapningen og forsørge oss selv.

Her er du inne på noe. Well put!

Artikkelen er veldig interessant og jeg synes at dette er en viktig diskusjon.

Polyanna skrev:

Dette er et resultat av den sinnsyke overfloden vi opplever i Norge nå. Å rope "stopp verden, jeg vil av!", å dedikere mye av sin tid til fasadepynting, dekorering og glasur og å synes det er naturlig og riktig at livet skal bestå hovedsaklig av "kos", det kan man kun drive med når man ikke lenger har behov for å jobbe for å forsørge seg, ikke behov for å drive matauk, omfattende og arbeidskrevende husarbeid eller heltids barnepass (de fleste hæppimøffinene har jo barn i skole og i barnehage). Det er den skandinaviske versjonen av rikdommen i Dubai og andre oljeland. Der bruker de pengene på endeløse rekker med fine biler. Her bruker vi dem på dagdriveri.

Og det er jo i og for seg greit nok, om de ikke presenterte dette som et valg som er edlere og mer harmonisk enn valget til de av oss som velger å være i samfunnsmaskineriet, bidra til verdiskapningen og forsørge oss selv.

Polyanna skrev:

Jepp, og jeg vet ikke om det er bra for oss. Som mennesker, mener jeg. (Feminismen er en annen sak). Det er kanskje protestanten i meg, men jeg mener at mennesker har et ganske dypt behov for å være nyttige.

Jeg er dog ikke på linje med deg Polyanna. Jeg opplever at vi i dagens Norge har et enormt jag fremover. Det er stort press på den enkelte i arbeidslivet, samtidig som at vi som foreldre legger stort press (og ikke minst krysspress) på oss selv og hverandre. Det som kommer ut av dette er materiell velstand på den ene siden (vi jobber mye, tjener mye og kjøper mye) og stress på den andre siden (ja jeg vet at mange her inne mener at dette er sutring og at man må rydde opp i sine egne prioriteringer, men det er et faktum at mange lider av alvorlige stressrelaterte lidelser). Hva er vitsen spør jeg? Hvorfor skal vi ha dette voldsomme jaget, hvorfor skal vi oppnå så mye (ikke minst materielt).

Jeg tror at man i mange land i verden er mye flinkere til å være tilstede i sitt eget liv, og nyte livet enn vi er i Norge. Mine venner fra andre land bekrefter dette på flere måter. "Dere er så seriøse i jobbene deres her i Norge" sier en. Min indiske venninne sier at "I India har vi høytider (av samme kaliber som julefeiringen i Norge) hver måned". Den gode stemningen dere har i forbindelse med julen har vi mye oftere".

Jeg har kanskje erfaring med andre land enn deg, Nooria, får man trenger ikke reise lenger enn til Sverige og Danmark før folk syns nordmenn er noen late slabbedasker. Vi verner om feriene våre, insisterer på å ikke jobbe til etter fire, tar langhelger når det er jakt, og det går ikke mange ukene mellom hver gang det er en eller annen ferie.

Jeg er enig med Nooria. Det er mulig jeg misforstår, men man får her inntrykk av at mindre stress og ro i hverdagen er en potensielt uønsket konsekvens av økt velferd? Det fremstår som langt mer uforståelig at man i et land der veldig mange ikke mangler noe, fremdeles ikke kan stoppe opp i noen sekunder og være fornøyde? Det jages og jages, og hvor mange ganger i løpet av en uke hører man noen klage på hvor travelt de har det, og hvor lite de får tid til? Takk og lov, at det finnes dem som har satt på bremsene, og trives med det.

Polyanna skrev:

Jeg har kanskje erfaring med andre land enn deg, Nooria, får man trenger ikke reise lenger enn til Sverige og Danmark før folk syns nordmenn er noen late slabbedasker. Vi verner om feriene våre, insisterer på å ikke jobbe til etter fire, tar langhelger når det er jakt, og det går ikke mange ukene mellom hver gang det er en eller annen ferie.

Det er mulig. Vi har en generell oppfatning i Norge av at vi jobber mindre enn andre, men jeg tror bl.a at vi presser mye mere oppgaver inn i en stilling enn det som er sunt.

Selv kjenner jeg få late slabbedasker. Spesielt de som er småbarnsmødre synes jeg stort sett løper nærmest etter sin egen skygge.

Veldig bra innlegg, Polyanna!

Lisa skrev:

Men hva med hva yrkesaktive mødre bedriver hva angår hjem og familieliv og tradisjonelle kjønnsroller gir meg langt større bekymringer om at feminismen defiitivt må være død og begravet. Og dette inntrykket får jeg forsterket i stor grad av å lese juletråder og mange andre tråder her inne på feministiske FP.

Det har slått meg også. Hvem er det som setter opp ukeplaner for middager, baker fancy bursdagskaker, tenker på mat fra grunnen av, ordner julekort, adventskalendere osv osv? Det er svært sjelden at mannen blir nevnt når sånne temaer er oppe, med noen få unntak. Selv her på FP er det kvinnene som i stor grad driver Familien Sunn & Koselig AS, meg selv inkludert. Og er vi ikke med og skyver listen for hva som er Godt Nok oppover med alle "se hva jeg har gjort/bakt/lagd/kjøpt"-trådene? Jeg tror det.

Men, jeg mener, hvor mange er det som egentlig er primært hjemmeværende, og som bruker den tiden på baking? Veldig få, tror jeg.

Ja, det finnes de der ute som sa opp jobben sin for å starte hæppimøffin-blogg, og som ble vellykkede i det. Men de aller fleste av oss gjør jo dette i tillegg til jobb, studier, vasking av klær med bæsjeflekker, støvsuging og andre ting som må gjøres. Som forøvrig ofte gjøres sammen med mannen, bare så det er nevnt.

Det er jo en hobby, på lik linje med strikking og sying og andre "kvinneting" som er nevnt. Er det virkelig så farlig at kvinner og menn er så ulike? Er det så annerledes at jeg bruker fritiden min på å bake hæppimøffins, mens mannen min bruker fritiden sin på å trykke på diverse gadgets?

Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i bildet ditt, Nooria. At indere feirer på andre måter enn i Norge, betyr jo ikke at nordmenn ikke unner seg stressfri tid. Dette er jo rett og slett kulturforskjeller. Nordmenn drar i solityd på hytta, indere har folksom fest. Det betyr ikke at den ene avkoblingsmåten er bedre enn den andre.

Og indere jobber jo rævva av seg, sånn for øvrig.

Asiater generelt. Jeg hadde et telefonmøte satt opp med noen koreanske kollegaer nylig. De måtte beklage da møtet ble litt forsinket av ymse grunner, og det viste seg at flere av teammedlemmene hadde dratt fra jobb allerede, selv om klokka bare var 1800 der borte. Det var nemlig en nasjonal helligdag, så projektlederen hadde tillatt seg å sende dem tidlig hjem. Han beklaget dette veldig. 😛

Salt: Igjen, dette handler ikke om muffinsbaking, men om "vi er hjemme og koser oss og baker muffins og pynter og maler gamle møbler og lever harmoniske liv, vi"-trenden. Ikke om noen baker muffins på fritiden, vs. å mekke sykkel.

Polyanna skrev:

Salt: Igjen, dette handler ikke om muffinsbaking, men om "vi er hjemme og koser oss og baker muffins og pynter og maler gamle møbler og lever harmoniske liv, vi"-trenden. Ikke om noen baker muffins på fritiden, vs. å mekke sykkel.

Jeg skjønner det, men det er det jeg spør om. Hvor mange er det som egentlig bare er hjemme og baker muffins mens malestrøkene tørker?

Stadig flere. Mange i "my hood", i hvert fall.

Spørsmålet er vel ikke hvem som jobber mest eller minst (eller lengst), men i hvilken grad man evner å være fornøyd med det man gjør? Der tror jeg veldig mange slår den jevne nordmann. Og om man går dag ut og dag inn, og aldri er fornøyd, da burde man kanskje se på alternativene? Bake hæppimøffins, f eks?

Å velge litt annerledes er jo alltid kontroversielt, og har alltid blitt ansett som en trussel for det etablerte. Det er ikke noe nytt. Jeg tror bare man ikke så det for seg i form av rosa glasur og hekleoppskrifter.