Spiser du med åpen munn? Slurper du?

Nei. Neineinei.

Men, min sønn på snart sju spiser med åpen munn og er dårlig på å bruke bestikk. Vi har fokus på det men det virker som om han ikke bryr seg så hardt gitt. Utrolig frustrerende. Og irriterende.

Jeg synes det er mer slitsomt å være i nærheten av folk som lar seg sjenere av et slafs eller et smell med døra. Jeg aner ikke om folk rundt meg slafser eller tramper, eller om jeg gjør det selv. Ingen har påpekt at jeg slafser, men jeg tror jeg slurper når jeg drikker varm suppe fra kopp e.l. Og så har jeg hørt om ti på to-grep på rattet, men aldri om bestikk og klokkeslett.

Niks,nei og no! Og jeg får helt nella hvis folk jeg sitter ved siden av/i nærheten av gjør det...

Jeg er dessverre veldig sensitiv for enkelte spiselyder. Jeg kan virkelig ikke noe for det, jeg blir blant annet veldig forstyrret av lyden som blir når noen stapper alt for mye mat i munnen og gryntetygger det i seg.

Jeg slurper ikke og spiser såvidt jeg vet ikke med åpen munn heller.

Cuyahoga skrev:

I svigerfamilien min, derimot, behersker ingen elementær bordskikk, og de er til og med stolte av det. De slafser, piller seg i tennene, raper, fiser og slurper. Og synes at mannen og jeg er selvhøytidelige snobber som er strenge med ungene når vi ber de sitte stille på stolen.

Har du min svigerfamilie? Jeg fikk hakeslepp første gang jeg spiste middag med dem. Om ikke annet hadde jeg tenkt at man skjerper seg litt når man møter nye mennesker for første gang, men jeg var visst inne i varmen fra første stund. 😛

Esme skrev:

Men det er en del folk som tar så mye lydplass. De drikker glunk! Glunk! Glunk! Døra går igjen Dunk! Tramp! Tramp! For å hente kaffekoppen. Smell! Med dør når man går ut. Og jeg synes det er slitsomt å være i nærhetem av dem i lengre tid.

Jah.
Jeg var nylig på besøk hos foreldrene mine og holdt på å bli gal av alt bråket deres, når mamma holder på på kjøkkenet med inn og ut av skap, opp og ned med fjøler osv høres det ut som om hun er i fred med å rive ned huset.

Nextlife skrev:

Jah.
Jeg var nylig på besøk hos foreldrene mine og holdt på å bli gal av alt bråket deres, når mamma holder på på kjøkkenet med inn og ut av skap, opp og ned med fjøler osv høres det ut som om hun er i fred med å rive ned huset.

Det er rart det der. Mamma sin matlaging høres ut som de siste fasene i en verdenskrig.

Jeg blir forvirret av denne diskusjonen. For jeg er sikker på at dere mener "slafser" når dere skriver "smatter", for hvem er det som smatter når man spiser, da? Ingen, så vidt jeg vet.

Anywho, jeg HÅPER jeg ikke slafser. Sønnen min gjør det, og vi påpeker det HVER gang. Og vi aner ikke hva vi skal gjøre for å få han til å slutte.

For øvrig er jeg fra et arbeiderhjem, så jeg vet ingenting om skikk og bruk. Eneste jeg har lært, er at man ikke synger ved matbordet eller teller maten til folk.

Eg meiner eg har lært at kniven skal leggast ned imellom tindene på gaffelen når ein er forsynt?

Jeg er også forvirret. Med tanke på hvor utrolig mange forskjellig mennesker jeg har spist sammen med opp gjennom årene, synes jeg det er rart at det finnes så mange slurpere og slafsere. Jeg kjenner bare til en person som smatter litt, men han har litt utfordringer på andre områder også. Og seriøst- er det plagsomt at folk bråker når de lager mat også? Jeg slamrer, mister, styrer og steller, og tenker at dersom gjestene ikke tåler det, må de nesten takke nei til invitasjoner fra meg.

Kjenner jeg føler for å dulte veldig på Rine.

Esme skrev:

.

Mannen min slafser med lukket munn, jeg vet ikke helt hvordan han får det til, men han spiser veldig høylydt, selv om munnen er igjen. Og når jeg påpeker det så blir han helt whaat? :indignert: munnen er da igjen!

Ja, min og! Jeg skjønner ikke hvordan man greier å høre all tyggingen ut gjennom kinnene hans, men det er til å bli sprø av.

Divine skrev:

Jeg blir forvirret av denne diskusjonen. For jeg er sikker på at dere mener "slafser" når dere skriver "smatter", for hvem er det som smatter når man spiser, da? Ingen, så vidt jeg vet.

Hva mener du det er å smatte da?

Jeg kjenner ingen voksne mennesker som smatter, så det er ikke et problem som dominerer hverdagen min.

Jeg irriterer meg heller ikke over at mennesker høres når de beveger seg og gjør ting. Men om jeg hadde gjort det, hadde jeg neppe hatt 20 år som lærer bak meg.

Esme skrev:

Man legger fra seg bestikket som omvendt v når man ikke er forsynt. Når man er forsynt (...) så legger man bestikket samlet nede kl halv fem.

Nei. Har man tenkt å spise mer, så lar man kniv og gaffel ligge på hver sin side av kl. 6. Opp-ned V eller kl. 04.30 når man er ferdig.

Men med så motstridende informasjon må vi vel få på plass en ekspert her snart? Noen som kjenner en etikette-spesialist eventuelt er nær venn av Toppen Bech?

Esme skrev:

(og i min familie ble pappa helt ilsk når vi sa "jeg er mett" og freste "din metthetsgRad eR ikke av almenn inteResse, du kan si du eR foRsynt" )

Herrrrlig.

Nei det gjør jeg ikke. Jeg hater smattelyder og dens like intenst. Gutta mine og mannen min får ikke lov til å ha tyggis av samme grunn. Ingen av de klarer å ha tyggis i munnen uten å slafse. Jeg mener ikke at man ikke skal merke at folk har tyggis i munnen, men noen burde ha forbud mot det. Inkludert mannen min. Etter 25 år med meg er det dårlig med tyggis i munnen på han. Heldigvis.

Ellisiv skrev:

Nei!! Bordskikk er en av mine kjepphester. Jeg syns sånt er ekkelt.

Du glemte forøvrig å ta med å slikke på kniven. Det er æsj. Og "dyppemat", i mangel av bedre ord. Å dyppe F.eks chips i dip, og dyppe litt av en bit, spise, og så dyppe mer. Æsj. Og å bruke egen kniv/gaffel til å ta ting fra fellesfat med. The list goes on and on....

Huff sier jeg også, til alle tingene du nevner.

Tallulah skrev:

Hva mener du det er å smatte da?

Mulig det er en dialektting, for det virker på meg som om mange her inne ikke skiller mellom smatting og slafsing. Jeg skiller på samme måte som Bokmålsordboka:

smatte v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet smatte
(lydord, beslektet med smatre) lage smellende lyd med munnen
s- når en spisers- når en spiser / s- på hesten smekke med tunga el. leppene for å få den til å gå (fortere)s- på hesten smekke med tunga el. leppene for å få den til å gå (fortere) / s- på drops, på pipa suge med smekkende lyd

Jeg kan ikke skjønne at dette er et så utrolig stort problem, for det hører jeg aldri noen som gjør. Slafsing derimot, synes jeg er mye verre, og er mye mer utberedt, særlig blant barn, men det er det jo ingen (?) som nevner i denne tråden. Jeg ser at Bokmålsordboka delvis har det som synoym for smatting, men det er jeg ikke enig i.

ete grådig, smatte
s- i seg maten

For meg er slafsing å spise med åpen munn, nærmest det motsatte av å smatte.

Smatting er den lille klikkelyden som kommer fra leppene og tunga når man åpner munnen, f.eks. med mat i. Slafsing innebefatter mye mer; å kaste innpå for mye mat, smatte, litt sånn Asterix o gObelix-style.

Men mener dere at folk smatter så mye, altså? Helt ukjent for meg.

Jeg begynte med å sitere en masse innlegg jeg var enig i, og ville komme med utdypende kommentarer til, men det ble så mange så jeg gav opp.

Jeg hater spiselyder med pasjon, og følger det med spising med åpen munn er måltidet fullstendig ødelagt for min del. Slafsing, smatting, slurping, kremting... Alt er ille.
Aller øverst på lista over grusomme lyder er dog folk som smeller og tygger høyt på tyggisen med åpen munn.

Heldigvis har jeg ikke mange rundt meg som driver med sånt, men min mann (av alle 🙁) bedriver litt spiselyder innimellom og jeg må jo kommentere det hver gang. Selvsagt.

Når det gjelder lyder jeg selv produserer er jeg redd jeg har utviklet meg til å bli "en som snorker". (Så det var noen som nevnte lyder mens man sover lengre oppe også.)