Hva gjør man når man ser hunder på rømmen?

Niobe skrev:

En ting er hunder. Jeg fikk følgende SMS av en venninne:

"Hva gjør man når man har en løssau i hagen? Den har ikke halsbånd eller noe."

Man ringer eieren, eventuelt nærmeste bonde (som garantert vet hvem som er eieren). Så kommer eieren og banner og steiker mens han prøver å få tak i sauen/sauene/kyrne, mens du står og prøver å la være å omkomme av latter...så hjelper du selvsagt til. :erfart:

Jag har koskrekk.
:åpplyser:

noen skrev:

Jag har koskrekk.
:åpplyser:

Så du kommer ikke til å kjøpe deg en sprangku, altså?
Den hoppar hur bredt som helst.

Niobe skrev:

En ting er hunder. Jeg fikk følgende SMS av en venninne:

"Hva gjør man når man har en løssau i hagen? Den har ikke halsbånd eller noe."

Fårikål??

Ulven, bjønn eller andre ville dyr får jo skylden uansett såe.


Jeg prøver å fange løstrennende bikkjer, og har hatt diverse digre bikkjer i vente på eier. De har hatt nr på halsbåndet.

Niobe skrev:

"Hva gjør man når man har en løssau i hagen? Den har ikke halsbånd eller noe."

Pfft, en sau jager man bare ut igjen. Kyr også. Litt mer skeptisk til okser.

Hunder -

maggypop skrev:

Så du kommer ikke til å kjøpe deg en sprangku, altså?
Den hoppar hur bredt som helst.

Jag tro inte det.

Siden hestegærne Regina Mayer (15) ikke hadde råd til å kjøpe seg en hest, tenkte den tyske gårdsjenta alternativt og trente opp kua Luna.

Fantastisk. Heia Luna!

Problemet er at det i Oslo er så mange hunder som slippes ut for å lufte seg selv. Jeg kan tenke meg at dette muligens er mer vanlig i Oslo øst/Bærum/Asker enn andre deler av Oslo, uten at jeg er sikker på det. Dermed er det mange som kan ringe til poitiet om løse hunder og jeg tror neppe de drar ut på jakt for å prøve å finne hunden. Det kan jo være mulig at en eier har kontaktet politiet og at det kan synkroniseres så at eieren får vite hvor hunden ble sett sist.

Jeg tror ikke at jeg hadde ringt, kanskje jeg burde, men jeg hadde nok ikke gjort det om jeg bare så en løs hund i Divines situasjon. Hva jeg derimot kunne gjøre om jeg virkelig fant ut at hunden var uten eier var å fange hunden og prøve å finne ut hvem eieren var, om jeg ikke fikk til det så hadde jeg nok ringt politiet. Det er sjelden jeg er redd hunder (i hvert fall ikke den typen hunder som frekventerer Oslo vest, type fuglehunder og annet).

Det er for øvrig for ille å bare slippe ut hunden slik som mange gjør!

Vi har ved tre anledninger hatt hunder som har slått seg til i hagen vår og da har vi satt de i bånd, gitt de vann og ringt politiet som igjen har rekvirert Falken/viking for å hente hunden/e.

Ingen av de hundene som har blitt hentet her har hatt tlfnr i halsbåndet, men det har våre på en brikke i halsbåndet.

Divine skrev:

Jeg vet ikke hvordan man roper på en hund, og jeg unngår helst å være i kontakt med dem, så det skal MYE til før jeg går til et slikt skritt.

Selv om man ser ut som en idiot er det veldig effektivt å enten:
1) løpe full fart i motsatt retning mens man skriker og hoier og jumper litt rundt. Da kommer hunden ofte etter

eller
2) sette seg ned på huk med ryggen litt halvt mot hunden, late som man har noe SKIKKELIG spennende og godt i hendene og momse/smatte litt halvhøyt, og rope/lokke til seg hunden. Litt sånn "å se hva jeeeeeg haaaaar! Det er kjempegodt namnamsmattsmatt. komm da!"

Jeg tuller ikke altså. Det funker! Men "ulempen" er at for begge disse metodene vil jo hunden da være overlykkelig over å få kontakt med deg. De litt mer stødige og rolige (store, f.eks schæfer) hunderasene tror jeg kanskje vil se på deg som du var litt teit, også bare ignorere hele greia altså. Men det vet man aldri helt 🙂

Ja, hvis ikke hunden kommer på et enkelt "kom" eller "på plass" eller "her". Men ofte vil vel hunder som er ute på hundetur være superstressa og veldig skvetne så da må man øke innsatsen litt for å få kontakt med dem.

Vi bor i felt og har tispe.
Ergo hender det vi får hannhunder på besøk her.

To ganger har det kommet hunder vi ikke vet hvem tilhører, den ene kom med båndet på slep, og hadde helt tydelig slitt seg. Mannen min gikk da en runde i feltet, og ble oppdaget av hundeeieren som lette fortvilet rundt.

Den andre gangen var det en kåt hannhund uten bånd, og uten nummer eller noe. Mannen fanget den inn og begynte å ringe rundt uten hell. Mens han holdt på med dette kom eieren kjørende forbi, ute på leting.

Hadde det ikke ordnet seg ville vi mest sannsynlig ringt politiet/falken. Om vi kjenner bikkja tar vi den med dit den tilhører. 🙂

Vi så en stoooor hund (så litt ut som en schäfer, men var større) luske forbi vinduene våre for to-tre år siden. Luren kom på at han hadde sett hunden tusle ute på nabogården, så det var tydelig en hund som ikke hørte hjemme her. Den var velstelt (om man se bort fra pjusk ytterst på halen) så vi ringte politiet og sa fra. Da var tydelig eieren på leit etter hunden, så han fikk nummeret hit og ringte oss. I mellomtiden gikk jeg ut med litt tørrfor og lokket han til meg - stakkaren var både sulten og tørst etter å ha vært ute på vift hele natta.

Det var vår lille løpetispe han hadde luktet på en del kilometers avstand muligens, og det var veldig godt å se hvor glad eieren var da han endelig fikk se hunden sin.
Skjer det flere ganger så ringer vi politiet igjen, for det kan jo være at de har vært i kontakt med eieren.

Bobbelur skrev:

Skjer det flere ganger så ringer vi politiet igjen, for det kan jo være at de har vært i kontakt med eieren.

En annen grunn til at dette er lurt er jo at veldig mange hunder er chip-merket så man (politiet eller de som driver med det der man bor) enkelt kan lese av og finne frem til eieren.

Det hjelper ikke sjekke halsbånd på mine hunder (ikke bruker de halsbånd heller), for de er chippet.

Jeg er enig i at man skal ringe politiets vakttelefon. hvis hunden er savnet, vil man vite hvor man skal lete.

Selv møtte Hubbien på en hund da han var ute og luftet vår hund. Han fikk den med inn i gangen, men den nektet å gå noe videre. Den var så sliten at den nesten datt over. Jeg ga den litt vann (ikke mye, for den var tydelig utmattet), mens han ringte politiet. Det tok ikke mer enn 2-3 minutter før det ringte en mann, helt fortvilet. han var overlykkelig over at vi hadde funnet hunden. Han hadde gått tur med hunden i skogen på formiddagen, hunden hadde sett et rådyr og forsvunnet. Han var bare en valp (stooor valp), og skjønte ikke konseptet med å komme tilbake til eieren. Vi fortalte hvor vi bodde og han kom. Bikkja gikk jo helt av konseptene da han så eieren igjen! Ble kjemperørt over at vi hadde gjort så lite, og både eier og hund ble såå glad.

man kan godt irritere seg over hunder, men noen ganger kan det være med å redde dagen for noen hvis man gidder ta seg bryet å melde i fra.

Ei venninne av meg har tre stk. Borzoier (type str. hest!). Hun ringer alltid politiet når de blir borte og får stort sett alltid beskjed om at noen har observert de etter veldig kort tid.

Avatar skrev:

Ei venninne av meg har tre stk. Borzoier (type str. hest!). Hun ringer alltid politiet når de blir borte og får stort sett alltid beskjed om at noen har observert de etter veldig kort tid.

Det vil jeg tro ja
Tanta til gutta har en sånn

Så man kan ringe politiet altså, ja men da vet jeg det. Så en stk herreløs hund senest i morgest

noen skrev:

Jeg imponerte mannen min grundig en gang da jeg fikk fanget inn fire hester som hadde revet ned gjerdet og løp rundt på veien der vi skulle kjøre. To av de var unge og ganske viltre. Eierne var borte, men jeg fikk lurt de inn i stallen og i hver sin "boks".

Jeg prøvde å fange en løs hest en gang, men nå jeg kom helt opp til hesten viste det seg at det var en elg. Da løp jeg fort.

De eneste hundene jeg har funnet løse har jeg visst hvor hørte til, så jeg har tatt de med dit de bor. Når vi hadde besøk av en katt som tydelig hadde gått seg bort tok jeg den med til dyrlegen for å se om den hadde chip - går ikke det med hunder?

Neket skrev:

Jeg prøvde å fange en løs hest en gang, men nå jeg kom helt opp til hesten viste det seg at det var en elg. Da løp jeg fort.

Elg?!

noen skrev:

Elg?!

Var mørkt, vettu. I mørket er alle katter grå og sånn.