Hundeoppdragelse

Har passet en hund nå, og vært i ulike hundemiljøer. Hadde selv hun i 13 år, som døde for 12 år siden. Det virker som det har skjedd en endring i hvordan hundeoppdragelse foregår. Stemmer det at det har skjedd en endring? Er det noen som har noen synspunkter på om endringene er hensiktsmessige?

Kan du utdype litt? Det er blitt mer vanlig med belønnings- og motivasjonsbasert oppdragelse, hvis det er det du lurer på.

Hun jeg passet hunden til sa at hun har lært å aldri si nei til hunden, kun rose ved positiv adferd. Er dette vanlig nå?

Jeg opplever at det er vanlig, ja.
Vi praktiserer ikke det. Har selvsagt positive belønninger vi og, men lærer definitivt bikkjene nei og hva som ikke er lov også.

Vi bruker ikke mye nei, men å ikke skulle kunne bruke nei i det heletatt er merkelig synes jeg.
Vi fokuserer på det positive og prøver å overse feil i forhold til trening og innlæring.
Belønning kommer kun når hun gjør ting riktig, ingen belønning = et nei.
Men å ikke bruke nei i det heletatt skjer ikke her, og det forekommer også i trening.
I rallylydighetskonkurranser er det ikke lov, da kan man bli diska eller trekk i poeng.

Hvordan er dressurkursene ift å si nei?

Vi har bare gått på 1 valpekurs, og der var det ikke bruk av nei eller lignende.

Cumulus skrev:

Hvordan er dressurkursene ift å si nei?

Vi lærte dem hva nei betyr for å kunne bruke det når det (virkelig) trengs, men ble rådet til å bruke så mye positiv belønning som mulig.

Jeg tror det er omtrent det samme som med barneoppdragelse, utrolig mange ulike meninger. Jeg bruker nei, men kun når det virkelig trengs. Han har god kontroll på hva jeg mener da.

Jeg har nok to andre ord når han gjør andre «feil» som fungerer bedre enn nei. Et slags snabb myk ø-ø når han går feil side av en stolpe (og jeg ikke er på riktig side enda så at jeg kan si «kom») eller lignende små saker. Samt et skarpere kremt når han f.eks. bjeffer når han ikke får lov, eller ikke følger en viktig kommando. De fungerer egentlig bedre enn nei, men har samme funksjon.

Er det mye godbit som belønning, eller bare ros?

Cumulus skrev:

Er det mye godbit som belønning, eller bare ros?

Blandet. Begynner ofte med godbiter (og utrolig glad og blid ros) og går over på mest ros.

På valpekurs og grunnkurs - eller kanskje mer på siste - lærte vi å lære hundene Nei. Masse godbiter på bakken, og så skal vi gå forbi uten at de stopper for å ta. Kort og kontant NEI med en 'Komme Her' i lys tone etterpå er liksom det beste. Enkelte hunder trenger mer for å kunne gå forbi, andre trenger lite, det kommer jo veldig an på hunden.
Og det er et poeng med å lære dem å ikke spise godbiter strødd på bakken, om noen lurer på det. Det har hendt at det har blitt blandet gift i godbiter, selv om det er noen år siden nå.
Det viktige ved sånn trening var å rose hunden masse når han gikk forbi oppdaget jeg. Til tross for at han er terrier så er han ganske myk og trenger innimellom masse støtte fra meg for å klare vanskelige ting.

Bobbelur skrev:

På valpekurs og grunnkurs - eller kanskje mer på siste - lærte vi å lære hundene Nei. Masse godbiter på bakken, og så skal vi gå forbi uten at de stopper for å ta. Kort og kontant NEI med en 'Komme Her' i lys tone etterpå er liksom det beste. Enkelte hunder trenger mer for å kunne gå forbi, andre trenger lite, det kommer jo veldig an på hunden.

Slik gjorde vi det på vårt kurs også.

Min responderer greit på «Heiheihei unge mann, du vet at det der ikke er innafor».

Maverick skrev:

Min responderer greit på «Heiheihei unge mann, du vet at det der ikke er innafor».

Det er mye hyggeligere å si noe slikt enn å si nei, syns jeg.

Vi snakker mye i setninger til vår hund og han skjønner mye av det. I tillegg er han ekstremt flink på å vise hva han vil, det er ganske morsomt å se.

Ja, det er jo mer et spørsmål om tonefall enn hvilke ord man sier.

Maverick skrev:

Ja, det er jo mer et spørsmål om tonefall enn hvilke ord man sier.

Ja, mye tonefall.

«Min» kan lese et hevet øyenbryn, om hun er i det mottakelige hjørnet. Når hun ikke er det, så er det lite som går inn.

Vi er reservefamilie for verdens nydeligste hund. Men han kan virkelig ikke møte andre hunder - etter min mening. Matmor sier at han bare elsker andre hunder og gjerne vil hilse og at de på valpekurset sa han var en særdeles sosialt intelligent hund. I mitt hode er ikke knurring og illsint bjeffing i møte med (enkelte) andre hunder god oppførsel. Hiver meg på tråden her og håper på gode råd. Han er en hund som ikke bryr seg døyten om godbiter på tur og det kompliserer det hele sånn jeg ser det.