Om du skulle reise på ferie, helt alene

Jeg har vært på yogaretreat, det var helt vidunderlig. Har også vært på treningsreise, den passet meg ikke like godt, hverken treningen eller de andre på reisen.

Hadde jeg kun hatt ei helg på meg, ville jeg nok reist til London hvor jeg er ganske kjent, eller til København for å treffe venninner.

Hadde jeg hatt ei uke, ville jeg funnet meg en hyggelig liten by langs kysten av Spania, tenker jeg.

Jeg hadde reist til en storby med mange kafeer og museer og det skulle vært varmt og godt og bademuligheter og en privat balkong.

Jeg hadde reist på en ordentlig bra rideferie i utlandet, garantert.

Jeg drar gjerne på 'hytta' i Spania alene. Da slapper jeg av, løper, nyter sol og varme og litt cava 🙂
Kunne også godt reist på treningskamp eller yogacamp (bare det ikke blir for sært....)

Reiser ganske mye alene i jobben og trives godt med det om det ikke blir for lenge.

Jeg tror ikke jeg ville reist på ferie alene, jeg hadde klikket på manglende sosialt samvær. Jeg er ingen smalltalker som skravler med ukjente (så sant de ikke begynner å skravle med meg), så jeg tror jeg hadde blitt fryktelig ensom. Jeg hadde klart to-tre dager, og da helst på et varmt sted med strand, basseng, en bok og vin.

Nå drømmer jeg om aleneferie til et passe varmt sted. Dvs gjerne mulighet for litt soling på dagen, men enda viktigere er det at temperaturen er overkommelig for lange gåturer og fysisk aktivitet. Jeg kunne nok fint dratt på en ukes treningscamp, men jeg kan like gjerne dra alene til et sted med treningsfasiliteter. Ikke at trening er det viktigste, men det blir jo tid til så mye på aleneferie!

Mesteparten av tiden ville jeg dog brukt på å lese en stabel bøker, sovet og sett meg rundt. Og bare gjort akkurat det jeg selv vil. Middag spiser jeg enten ute i selskap med en god bok, eller som take away på rommet.

Og ja, rommet skal være fint. Rent. Ryddig. Svalt. Bare mitt! 😀

Jeg har reist alene før, både på sydenturer og med ryggsekk langt av gårde. Nå trenger jeg veldig en ny tur. Jeg har mye ferie til gode, men foreløpig har jeg ikke helt samvittighet til å reise fra hverdagskaoset en hel uke. Og minst en uke må til for at jeg skal glede meg til å komme hjem igjen, tror jeg. (Jepp, små unger i heimen)

Enten på hytta helt alene, det har jeg vært en uke en gang og det var helt himmelsk. Eller en uke badeferie i Hellas eller kanskje en uke et sted i England.

Med nok bøker og tilgang til mat hadde jeg klart meg fint hvor som helst tror jeg.

Jeg tror jeg hadde reist til en storby eller et annet sted der jeg ikke hadde behøvd å prate med noen uten at jeg selv ville. Slippe å lage mat selv, et par-tre bøker og oppholdsvær så skulle jeg vært fornøyd.

Jeg har i mange år trodd at det å dra på ferie alene er tingen. Men jeg vet nå at det ikke er det for meg. Ikke mutters alene. En yogaferie der man er sammen med andre kunne vært noe.

Jeg ville dratt til en storby. 2-3 dager ville nok holdt.

Rideferie hadde vært fantastisk. Har en gammel drøm om å ri over fjellene til Machu Picchu. Men det måtte vært guidet tur, så trygg er jeg ikke at jeg tar turen mo aleine. Jeg har vært på rideferie i Provence, og det var fantastisk.

Ellers kunne jeg fint hatt en uke på Island alene. Putle rundt i Reykjavik og lese bøker i små rare hipsterkafeer, bade i varme kilder, ri litt og se på all den makeløse naturen. Spise sjømat og drikke mikrobrygg på kveldene.

apan skrev:

Jeg ville dratt til en storby. 2-3 dager ville nok holdt.

Ja, tror en langhelg hadde holdt for meg og. Torsdag-søndag feks. Jeg tror det kan bli sånn at tanken på aleneferie er bedre enn selve opplevelsen
Men jeg skulle fint klart meg uten å være sosial ei langhelg. Storby med egen balkong ja, passe varmt, masse lesestoff, god drikke, god mat og frihet

Jeg har jo faktisk reist alene, i 3 uker på backpacking i Thailand. Det gikk helt fint, men det er jo en ferieform der mange reiser alene, og det var veldig lett å spørre folk på bussen om tips til overnattingssteder og spisesteder og skal vi ta en øl?

Jeg kunne kost meg på en strand med en stor parasoll og med egen terasse til de mørke kveldene for en god bok.

Jeg hadde sikkert kommet i prat med noen pensjonister eller noe. Holdt meg unna barnefamilier hvis jeg først var uten mine i alle fall.

En liten cottage i landsby i Yorkshire, med en stabel bøker. Lese masse, avbrutt av små rusleturer og middag på puben.

Eventuelt en eller annen storby (hadde sikkert blitt London, kjenner jeg meg rett *ensporet* ) med utagerende museums-, konsert- og kafégåing, med lunsjer og middager på fænsi restauranter.

Hvis jeg var helt alene, så hadde jeg nok bare dratt til sommerhuset tror jeg. Det trives jeg for meg selv. Ellers så tror jeg at jeg hadde gått for en organisert opplevelsestur sammen med andre (ukjente) tror jeg. Fotturer. Historiske reiser. Sykkel. Noe i den dur. Absolutt ikke yoga.

Ja, fotturer hadde også vært greit for meg, gjerne steder jeg ikke får med meg familien.

Jeg er ikke så veldig glad i å reise, så jeg hadde nok heller sendt ungene avgårde(og forhåpentligvis skal de til faren snart), eller bare reist en tur til Tromsø, Bodø eller Oslo.

Nå fikk jeg lyst reise bort alene