Knausgårds Min kamp, bind 6

Har akkurat begynt, og sier bare

Hadde egentlig bestemt meg for å spare den til sommerferie, men klarte ikke vente lenger.

For meg er det virkelig en *ingenoveringenvedsiden* opplevelse når det gjelder Knausgård sin skrivemåte.

Det er ikke alltid innholdet treffer blink, men han har beskrivelser og formuleringer som jeg tidvis må tilbake til flere ganger fordi det er så vakkert eller brilliant!

Jeg synes seksern går tregt. Jeg er på side 401 og har brukt evigheter på å komme hit. Jeg synes hverdagsbeskrivelsene hans er fascinerende som alltid, men de lange filosofiske betraktningene hans gir meg lite. Men jeg har lest lite i det siste, så det blir bare et par sider om dagen. Jeg må nok sette av en kveld til å lese en god bolk, slik at jeg kommer inn i det igjen.

Fra side 400 og utover synes jeg boken nesten var det beste med hele serien. Beskrivelsen av Lindas sykdom, og etterhvert hans kjærlighet til henne, var bare nydelig.

Jeg er på side 448, altså midt i diktanalysen og jeg holder på å dø litt. Noe så gudsjammerlig kjedelig. Jeg leser bare et par sider om dagen, for jeg orker ikke mer, så dette vil jo ta år og dag. Stønn.

Skumles diktanalysen, Divine. Den delen får du ikke på eksamen likevel.

Selv overskikkelige jeg har fart med harelabb over diktanalysen. Gjør det!

Du går ikke glipp av noe, Divine, bare hopp over. (Sier hun som skummet veldig overfladisk, og ikke vet hva hun gikk glipp av. )

Jeg er nå over på Hitler-essayet. Det er ganske interessant, egentlig. Men pliiiis si at det ikke kommer mer diktanalyse? :ber på sine knær:

Divine skrev:

Jeg er nå over på Hitler-essayet. Det er ganske interessant, egentlig. Men pliiiis si at det ikke kommer mer diktanalyse? :ber på sine knær:

Nei, nå er det over - bare kos og plankekjøring hele veien inn.