Utskjelt på SFO

Oj, det hørtes jo ikke bra ut i det hele tatt. Det er skremmende at denne damen faktisk er et forbilde for barna, i og med at hun er ansatt i SFO. Det minste hun burde gjøre, var å anerkjenne den opplevelsen jenta di hadde av situasjonen og bedt om unnskyldning. Nei, dette tror jeg faktisk at jeg ville tatt opp med den nærmeste overordnede og bedt denne om å ta en prat med damen. Jeg skjønner godt at du er sint, og stakkars Eneren må vel være mer frustrert etter dette møtet?

safran skrev:

Jeg syns det er drøyt at hun står og lyver meg rett opp i ansiktet. Nå er jeg egentlig mer sint enn noensinne. Jeg har IKKE lyst til å la dette passere.

Nå hadde jeg gått et skritt videre. Hvis det er snakk om en assistent dette her, ville jeg gått til SFO-lederen. Evnt. gitt beskjed til rektor på skolen....

safran skrev:

Jeg har ingen grunn til å mistro jentene, og jeg VET hva slags tone denne ansatte har. Jeg syns det er drøyt at hun står og lyver meg rett opp i ansiktet. Nå er jeg egentlig mer sint enn noensinne. Jeg har IKKE lyst til å la dette passere.

Jeg synes det er helt greit å gå "over henne" og klage til sjefen hennes. Sjefen vet nok også hvordan hun er.

Kanutte skrev:

Oj, det hørtes jo ikke bra ut i det hele tatt. Det er skremmende at denne damen faktisk er et forbilde for barna, i og med at hun er ansatt i SFO. Det minste hun burde gjøre, var å anerkjenne den opplevelsen jenta di hadde av situasjonen og bedt om unnskyldning. Nei, dette tror jeg faktisk at jeg ville tatt opp med den nærmeste overordnede og bedt denne om å ta en prat med damen. Jeg skjønner godt at du er sint, og stakkars Eneren må vel være mer frustrert etter dette møtet?

Jeg må jo legge til at hun sa "jeg vet at du ikke har gjort noe galt" og klemte henne, men likevel forteller hun ikke sannheten og DET syns jeg er ille. Enern er heldigvis ikke mer frustrert, men virker litt forvirret. Det er veldig vanskelig for meg å lære henne hvordan man skal oppføre seg når de voksne ikke gjør det hun får beskjed om å gjøre!

Det er noe som ikke stemmer her, og jeg har lyst til å formidle til henne at hun må legge om tonen sin.

Klag til sjefen!

Nå ler jeg ikke lenger av historien. Dette er ikke gøy.

Dette synes jeg helt klart du må ta videre. Hun kan ikke oppføre seg slik mot ungene, hyle og skrike i vei for fillebagateller og så ikke vedkjenne seg sin egen oppførsel etterpå. Ikke bra.

Dette er definitivt noe lederen for SFO bør få vite om!

Å være ansatt og jobbe med barn krever stor grad av pedagogisk innsikt, og det er det tydelig dette mennesket ikke har

Å skjelle ut en niåring, foran en hel masse andre barn er stygt. Jeg synes det er et psykisk overgrep når voksne gjør det. Det er nedverdigende og det gagner ingen. Skal barn irettesettes så må det gjøres med kjærlighet og med respekt for barna.

Ta det opp med sjefen hennes, når hun i tillegg lyver og ikke klarer å se seg selv og den innvirkningen hun har på barna, så har hun ikke noe i SFO å gjøre.

Inagh skrev:

Dette er definitivt noe lederen for SFO bør få vite om!

Jepp

Honeybunny skrev:

Å unnskylde seg = drite seg ut?

Nei, selvsagt ikke. Har jeg sagt det da? Jeg mener bare at er man virkelig så mye bedre enn motparten når man kun er ute etter å få henne til å krype for deg og drite henne ut? Er DET den rette måten å gjøre det på?

For å presisere en annen ting, så synes jeg denne personen ikke burde ha jobbet på SFO i det hele tatt.

safran skrev:

For mens vi sto der og snakket, så kom en gutt gjennom rommet, og hun ba ham gå ut. Et par minutter etter kom han tilbake, og hun nærmest skrek til ham at han skulle gå ut. Og så smalt hun døren etter ham.

På vei til bilen møtte jeg bestevenninnen og moren. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og den ansattes historie. Hun sto bare og måpte; Det var ikke sånn! Hun sto jo og SÅ på enern da hun sa det! Hun VAR sinna! Hun kjeftet på henne, rett opp i ansiktet og så snudde hun og gikk.

Dette høres alvorlig ut! Håper du tar dette videre. Sånn går det ikke an å oppgøre seg mot noen, barn eller voksne! :streng:

Altså, hun lyver deg rett opp i ansiktet, skjeller ut en annen gutt mens du er der, klemmer datteren din og sier jeg er ikke sinna på deg 😕 Altså hvordan menneske er egentlig hun derre dama??? Lurer på hva hun sa etterpå til datteren din jeg, og hva hun hadde sagt hvis venninna hennes også hadde vært der???

Nei, gå videre med saken. Sånn oppførsel bør IKKE tolereres 😡

Jeg syns ikke du skal la dette passere. Det er viktig nå og presisere for jenta di at du tror på hennes versjon sånn at hun ikke føler at du tror hun juger eller noe sånt. Barn har så lett for å ta på seg skyld selv om de er uskyldige, fordi de kanskje blir redde for å få mer kjeft av den personen de har hatt en "konflikt" med (spesielt hvis dette er en voksen person). Vi voksne er dessverre flinkere enn barn til og ordlegge oss og "ro" oss ut av pinlige/vanskelige situasjoner noe som gjør at vi kanskje slipper mye billigere unna enn det vi burdte i visse situasjoner. Juging kalles det og hva lærer vi barna våre hvis vi slipper unna med å juge? Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt det opp med Sfo-leder og nytter ikke det så hadde jeg gått til rektor med saken.

Huff, kjenner meg så godt igjen i dette for dattera mi har vært borti dette et par ganger og det er slitsomt og vondt å se at hun blir stående igjen og ikke føler seg hørt av lærerene.

Jøss! Det er like før jeg tar til meg alt jeg har sagt.

Denne personen er bare en ting: FEIG.

FEIG som lar sitt temperament gå ut over ungene. Personlig så synes jeg at det er OK at barn ser voksne vise alle typer følelser (vel, nesten da), men det når det går ut over dem er det ille og uakseptabelt. Alle kan ha en dårlig dag og miste besinnelsen. Men hun er ekstra feig som ikke kan stå for det!

Hun er utrolig FEIG som lyver deg rett opp i ansiktet og SKREMMENDE FEIG som smisker med et lite barn i håp om å roe gemyttene.

Ta det opp med sjefen. Skriv et skriftlig, nøytalt hendelsesforløp sammen med moren til venninnen og vis hvor det avviker fra den voksnes "variant".

Jeg synes ikke denne personen kan fortsette å jobbe på SFO uten å få bedre selvinnsikt først.

Jeg er veldig enig i det Missa sier, og da spesielt dette...

Miss Norway skrev:

Jeg synes ikke denne personen kan fortsette å jobbe på SFO uten å få bedre selvinnsikt først.

Dette er ille. Når det har gått så langt som nå, så burde du nok ta det med hennes overordnede. Hun kan ikke oppføre seg sånn overfor barna.

En ting jeg er litt overrasket over i denne tråden - og som forsåvidt ikke har noe med hovedinnlegget å gjøre - er at det er så mange av dere som virker overrasket over at det jobber ukvalifisert personell på SFO.

Jeg har ikke selv barn i skolealder (eldste starter til neste høst), men slik jeg har forstått det av de jeg kjenner med skolebarn er hele SFO et giga sjangsespill, med en stor risiko for å treffe på mer eller mindre merkelige skruer - dette i motsetning til barnehagen.

Derfor lurer jeg på om dere som er overrasket selv har barn i skolealder og hvis dere har det kvaliteten på SFO der dere bor.

PS! Jeg ønsker meg en gaffelfunksjon!

Min erfaring er at dette har mindre med kvalifikasjoner å gjøre, det handler om personlig egnethet. En person kan ha masse pedagogisk utdannelse og allikevel være ubrukelig i sin omgang med barn. Andre kan ha liten utdannelse og vinner barnas hjerter med en gang. Det er tross alt ikke faglig læring som er første prioritet på SFO - det er sosial omgang 90 % av tiden.

På "vår" SFO jobber det utrolig hyggelige og skvære damer (stort sett), heldigivis. De har tillit både hos barn og voksne, selv om de ikke har lang pedagogisk utdannelse.

Helt enig med deg, Claire. Jeg tenker med en gang på de fantastiske assistentene i barnehagen til Vesla. De har gjort en strålende jobb i barnehagen i 20-30 år til luselønn. De hører hjemme der, og er der ene og alene fordi de elsker jobben sin og barna. I prinsippet kan de når som helst slutte og erstattes med hvem som helst. Det er trist at det skal være sånn.

Uff, dette er så vanskelig. Jeg kommer til å ta meg en tur til opp og snakke med denne ansatte, tror jeg. Jeg syns det er mer realt overfor henne at jeg tar det direkte fremfor å gå til sjefen. Det er nok fordi jeg fakisk har jobbet på base sammen med henne et halvt år, og hun anser meg som en slags venninne. Jeg lurte litt på om jeg skulle ta med meg jentene sånn at argumentene kommer frem direkte, men det er kanskje ingen hensikt å rote mer opp i det. Jeg vil iallefall få det klart frem for henne at jeg ikke liker at hun vrenger på sannheten, og at hun bør legge om tonen til barna.

Helten mener jeg ikke skulle ha tatt det opp i det hele tatt, og syns jeg blåser ting ut av proposjoner. Det er liten støtte å hente derfra, og det hjelper jo ikke til, akkurat.