Hvordan opplevde du bryllupet ditt?

aC: Herrejesuskristus for et bryllup!

Jeg har servert i et par sikkelig fryktelige brylluper, forresten. Der den ene familien er totalavholds og skuler på den andre som er helt , der bruden har sex med forloveren til mannen i et bøttekott, der talene blir laaaange og usammenhengende fordi folk har vorset i timesvis før middagen og taler spontant, eller bryllup der skilte foreldre til brudeparet benytter taler til å gi hverandre stikk og sånn osv. Det er herlig og jeg har mange ganger hatt veldig vondt av folk.

Jeg tror ikke jeg skal gifte meg noen gang. Ikke liker jeg oppmerksomhet, ikke liker jeg store familiesammenkomster, jeg hater å bli fotografert, og dessuten ville jeg vært redd for å bruke så mye tid og penger på en dag som ikke trenger å bli fin. :kynisk:

Den ene venninnen min giftet seg i fjor, og det var masse som gikk galt. Vel fikk de litt avslag på regningen fra arrangøren, men det ble en mager trøst.

Bryllupet "så ut" som jeg hadde sett for meg sånn ca. Det var jeg som ordna det meste, og skulle ha det sånn. Det var liksom sånn det skulle være. Borgerlig, men tradisjonelt ellers. Følte også at det var en måte å samle familie på. Men det føltes veldig slitsomt. Husker jeg og mannen spaserte litt ute med storesøster i vogna. Hun var 6 mnd da, og vi hadde henne med oss hele festen. "Jeg må bare vekk en liten stund" husker jeg at jeg tenkte.

Da jeg giftet meg for første gang for 23 år siden, ble det som vi hadde tenkt og ønsket oss. Tradisjonelt og hyggelig med familie og venner.

Nå er det mindre enn to uker til jeg skal gifte meg for annen gang, og denne gangen har vi bestemt hvordan det skal være uten å ta hensyn til andre enn oss selv og ungene.
Det blir spennende å se om vi får det til og at det blir like avslappet og uformellt som vi ønsker oss.

Bokormen skrev:

Jeg tror ikke jeg skal gifte meg noen gang. Ikke liker jeg oppmerksomhet, ikke liker jeg store familiesammenkomster, jeg hater å bli fotografert, og dessuten ville jeg vært redd for å bruke så mye tid og penger på en dag som ikke trenger å bli fin. :kynisk:

Men man kan jo gifte seg stille og forsiktig, da vet du. Jeg er akkurat som deg, så vi hadde ingen fest og ingen fotograf.

Vi giftet oss for 1 år siden etter evigheter som samboere.
Bryllupsdagen vår var virkelig alt vi kunne drømme om.
Vi giftet oss på tradisjonelt vis med kirkebryllup og fotograf og det hele.
Festen hadde vi på en fantastisk koselig gård i oslo og vi hadde hovedsakelig invitert venner og nærmeste familie.Dagen var helt utrolig vellykket og vi får ennå lovord fra gjestene om hvor gøy de hadde hatt det.Dette var veldig viktig for oss under planleggingen at folk skulle ha det gøy.Hadde føltes utrolig kjipt å bruke så masse penger på en fest som ikke ble morsom.
Det føltes til og med romantisk selv etter så mange år som samboere og vi var faktisk nyforelskede lenge etter bryllupet:D

Jeg ville ikke gjort noe annerledes.

Jeg har bare gode minner fra bryllupsdagen (og natten). Mannen, som vanligvis er like romantisk som en gammel, utvaska sokk, dro frem en 16 år gammel Dom Perignon (ellerhvordandetskrives), og sa at denne kjøpte han da han var 18 år, og har spart den til bryllupsdagen. Han holdt også en veldig rørende tale, og jeg sippa som en idiot. Han sa også til søsteren sin "Jeg visste jo at jeg elsket henne, men ante ikke hvor mye før jeg så henne komme opp kirkegulvet". Vi var ikke mange, 20 stk inkl brudepar, og det ble akkurat passe intimt. Formelt nok til at det føltes høytidelig og vakkert, men få nok til at det ble "hjemmekoselig". Den eneste som manglet var Iset.

Det var en helt fantastisk dag, som ble bedre enn jeg overhode kunne tro. Var 65 gjester, venner og familie som betyr mye for oss.

Er glad det er filmet mye, for dagen bare suste avgårde 🙂

Jeg er en sånn person som stresser og styrer mye. Vi fikk snuppa før vi giftet oss, og barnedåpen hennes var et styr uten like. Mamma og svigermor maste så fælt at når det hele var ferdig satt jeg meg ned og gråt. Mannen kunngjorde dermed at når vi skulle gifte oss så skulle det skje på VÅRE premisser.

Derfor giftet vi oss i utlandet; New York. Oss to og hver vår forlover. Det passet oss utmerket og vi hadde en strålende bryllupsdag. Vielsen ble veldig "vår" og vi spiste en fantastisk middag på en meget god restaurant. Jeg fikk føle meg som en ordentlig prinsesse uten å være det minste stresset.

Så fikk det heller være at en del familiemedlemmer følte seg tilsidesatt. Det gjorde de virkelig, og noen ga særdeles klart uttrykk for det også. Vi giftet oss fordi vi ville, ikke for å tilfredsstille dem.

Det hadde vært koselig med et ordentlig familiebryllup, men jeg hadde ikke hatt det noe fint den dagen og da ville det jo blitt litt feil.