1. Nive To Five. Morsom, lett komedie. Men med bismak. For slike forhold arbeider fortsatt mange kvinner under.
2. Pink Floyd The Wall. Veldig ekkel. De maskene er noe av det skumleste jeg har sett i mitt liv.
3. Grizzly Man. Veldig fascinerende, og ganske creepy.
4. Requiem for a Dream. Sterkt gjensyn med filmen som har gjort at jeg aldri, ALDRI har vurdert slankepiller.
5. Moon. JAAAAAAAH! Endelig fikk jeg sett den.
6. Alle andre. Hmmm. Gode skuespillerprestasjoner, men irriterende rollefigurer. Og hva prøvde filmen egentlig å si oss?
7. Døden på Oslo S.
8. Noises Off. Ganske forlysterlig egentlig. Til tross for at jeg egentlig ikke liker farser.
9. Man on Wire. Fascinerende dokumentar. Litt langdryg, men vel verdt en titt.
10. Alvin og gjengen 2. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle begå harakiri, men den var bedre enn fryktet.
11. American History X. Yndlingsfilmen til femtenåringen min, så han ville gjerne se den sammen med meg. Den slipper ikke helt taket, kjenner jeg.
12. The Abyss. Dette var vel fjerde gangen jeg så den. Slutten er helt kårni, men ellers så elsker jeg denne klaustrofobiske filmen. Jeg må bare huske å puste.
13. The Limits of Control. Det Skilpadda sa.
14. Happy-Go-Lucky. Gjensyn. Ikke Mike Leighs beste, men den er ikke så lettbeint som man skulle tro. Og verdens mest creepy kjørelærer.
15. Pelle Politibil går i vannet. Bååååring! Denne filmen fikk Alvin og gjengen 2 til å fremstå som rene mesterverket i sammenligning.
16. Tid for ømhet. Suppete, men veldig fin og rørende også. Hvis man er i humør for sånt.
17. Raw. Gjensyn. Standup med Eddie Murphy. Den var morsommere før.
18. Die Hard 2. Gjensyn. En av de få actionfilmene jeg liker.
19. Aliens. Gjensyn nr. ørten. Fortsatt veldig, veldig bra.
20. Where the Wild Things Are. Nydelig!
21. The Crying Game. Jeg hadde sett den før, men hadde glemt det meste. Forfriskende etter å ha sett mye amerikansk film i det siste, men jeg klarer ikke helt å bli grepet av den, siden jeg ikke liker Dil som person.
22. Planet 51. Ganske underholdende, men ikke banebrytende, akkurat.
23. Up in the Air. Fantastisk film. Anbefales på det varmeste. George Clooney gjør det stort nok en gang.
24. Precious. Veldig sterk. Veldig! Jeg hadde fysisk vondt i kroppen da jeg gikk ut av kinosalen.
Februar:
25. Avatar. Jeg hadde ingen forventninger, men den var underholdende. Selv om den var for lang og storyen på grensen til det kvalmende.
26. The Road. Skremmende bra. Må sees!
27. Match Point. Gjensyn. Fortsatt creepy.
28. Being Julia. Ingen stor film, men underholdende nok.
29. Moon. Igjen. Like bra som i januar, gitt.
30. Det regner kjøttboller. Mye bedre enn fryktet.
Mars:
31. A Single Man. Det Skilpadda sa.
32: Blindpassasjer. Det er nesten litt trist at jeg nå sitter og fniser av denne serien, for jeg elsker å bli skremt. Og skremt ble jeg da jeg så den som niåring. Mamma måtte sove sammen med meg i flere måneder etterpå, og jeg torde ikke leke andre steder enn rett bak huset vårt. Jeg var livredd nesten dag og natt. Da jeg så den igjen i voksen alder, var det en skikkelig katarsis. Men nå er den bare morsom. Men det videoopptaket av støvet som blir til menneske er fortsatt skikkelig creepy.
33. Den fantastiske Mikkel Rev. Mest for voksne, kanskje. Jeg fniste mye, i alle fall. Jeg skulle dog ønske jeg så den på engelsk. De norske stemmene var litt tafatte.
34. Alle mine kjære. Filmen har fått blandet kritikk, og det er forståelig. Jeg likte filmen, men i ettertid så ser jeg store svakheter med den. En kritiker kalte den sjangerforvirret, og det er jeg enig i. Og jeg syntes scenene fra jentas mellomstadie til himmelen ble litt teite noen ganger.
35. Crazy Heart. Ikke noen ny historie, men du verden så sjarmerende spilt. Jeg vet ikke om jeg forelsket meg mest i Jeff Bridges eller Maggie Gyllenhaal.
36. The Blind Side. Tja, ingen stor film, men interessant nok til at jeg gadd å se den på flyet, selv om lydkvaliteten var elendig.
April:
37. The Wrestler. Egentlig den helt samme historien som i Crazy Heart. Men veldig severdig. Mickey Rourke er knallbra!
38. Min nabo Totoro.
39. Rocky. Jau, jau. Nå har jeg i alle fall sett den.
40. Shutter Island. Endelig en film som klarte å skremme meg. Psykologisk thriller av beste sort.